{"id":227,"date":"2009-06-13T18:17:01","date_gmt":"2009-06-13T16:17:01","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=227"},"modified":"2014-08-13T18:19:15","modified_gmt":"2014-08-13T16:19:15","slug":"tetposisjon-i-klimaarbeidet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=227","title":{"rendered":"Tetposisjon i klimaarbeidet?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI -juni 2009<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Energibedriftenes Landsforening har utarbeidet klimarapporten \u201dDen gr\u00f8nne ledertr\u00f8ya\u201d. Rapporten gir en analyse av hvordan en kraftfull klimapolitikk vil p\u00e5virke energisektoren og bransjens utfordringer.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det er litt uklart hvem som er m\u00e5lgruppe for rapporten. Om den skal gi medlemsbedriftene retningen p\u00e5 egne utfordringer? Om den er et budskap til myndighetene om utfordringene i energisektoren og hva myndighetene kan forvente av bransjen? Eller om den er et budskap til allmennheten for \u00e5 skape et klimapositivt inntrykk av en energibransje som tar utfordringene p\u00e5 alvor?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Men jeg vil gratulere EBL med at \u201dDen gr\u00f8nne ledertr\u00f8ya\u201d er et av de bedre milj\u00f8politiske slagordene som svever rundt i klimapolitikken. S\u00e5 f\u00e5r vi heller overse at forsidebildet viser en gutt med r\u00f8d T-skjorte.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Tydelig budskap<\/strong>. EBL representerer en betydningsfull n\u00e6ringslivsbransje hvor medlemmene sitter med et operativt ansvar for en infrastruktur og et produksjonsapparat som er helt avgj\u00f8rende for at samfunnet skal fungere. Medlemmene blir direkte \u00f8konomisk ber\u00f8rt av klimapolitikken. Derfor er EBLs vurdering av egen rolle i klimapolitikken viktig.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det er fristende \u00e5 sammenligne EBLs rapport med \u201dBellonameldingen\u201d, pomp\u00f8st utformet som en stortingsmelding og offentliggjort p\u00e5 omtrent samme tid som EBLs rapport. Bellona er en uavhengig milj\u00f8stiftelse, en hjelperytter som kan oppn\u00e5 noen spurtpoeng, men vinner ikke l\u00f8pet. Bellonas rapport er interessant, men f\u00e5r neppe avgj\u00f8rende betydning.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>EBLs rapport er velformulert, kort og oversiktlig!<\/strong> Den b\u00e6rer fram et tydeligere budskap enn Bellonas rapport klarer gjennom sitt mangfold av opplysninger og resonnementer. EBLs rapport er skrevet mer lik en stortingsmelding.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<ol>\n<li>\u201dDen gr\u00f8nne ledertr\u00f8ya\u201d kan fungere som et omforent policy-dokument for energibransjen. Men EBL representerer bedrifter med ulike interesser i klimapolitikken. P\u00e5 en slik bakgrunn blir rapporten for unyansert og lettford\u00f8yd.<\/li>\n<\/ol>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Rapporten tar utgangspunkt i v\u00e5rt nasjonale ambisjonsniv\u00e5, den eksisterende tyngdefordelingen i klimapolitikken internasjonalt og baserer de kvantitative betraktningene p\u00e5 regjeringens perspektivanalyse. Slike makro\u00f8konomiske analyser kan undervurdere strukturelle muligheter som gis av ny teknologi fordi de ikke fanger opp spennvidden i de muligheter vi faktisk har tilgjengelig.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>EBL peker p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 styrke elektrisitetsnettet. Et ikke uventet fokus, men her dekkes konfliktene over med lite nyanserte problemstillinger. <strong>Internasjonale klimamekanismer<\/strong><strong> gir sterk integrering mellom norske og internasjonale energipriser og kan fjerne det s\u00e6rnorske forbruksm\u00f8nsteret for energi i l\u00f8pet av de neste par ti\u00e5r.<\/strong> S\u00e6rlig gjelder dette elektrisk oppvarming og kraftintensiv industri.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Overinvestert nett.<\/strong> Klimavirkemidlene vil vri energiforbruket mot h\u00f8yere termodynamisk effektivitet. Dette favoriserer varmepumper, spillvarme og bioenergi til oppvarming og faser ut elektriske panelovner. Et forbud mot elektriske panelovner er like naturlig som et forbud mot gl\u00f8delamper og oljefyring. Fremtidsperspektivet blir et overinvestert distribusjonsnett.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kraftintensiv industri ble etablert da samlokalisering av kraftproduksjon og metallproduksjon var teknisk n\u00f8dvendig. I dag er det en reell mulighet \u00e5 flytte b\u00e5de str\u00f8m og industri. En f\u00f8lge av klimapolitikken kan bli at sentralnettet m\u00e5 styrkes for \u00e5 f\u00f8re vannkraften ut av landet til mer kj\u00f8pesterke industrikunder utenfor Norge.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>V\u00e5ger ikke.<\/strong> Slike konfliktskapende perspektiver er glattet over i EBLs rapport. Den tar ogs\u00e5 for gitt den internasjonale byrdefordelingen i klimaarbeidet. Den klimabyrde norske politikere aksepterte i Kyoto gir lite kompensasjon for CO<sub>2<\/sub>-fri vannkraftproduksjon og v\u00e5r eksport av kraftintensive eller CO<sub>2<\/sub>-intensive produkter. Men her unnlater EBL \u00e5 be om nytenkning.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>EBLs rapport gir bransjen milj\u00f8politisk troverdighet overfor allmennheten og forteller politikerne at EBL er en medspiller og ingen motspiller. Slik fungerer det bra, men <strong>EBL v\u00e5ger ikke \u00e5 sette kontroversielle tema innen egen bransje p\u00e5 dagsorden \u2013 men s\u00e5 var vel ikke dette rette anledningen?<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI -juni 2009 &nbsp; Energibedriftenes Landsforening har utarbeidet klimarapporten \u201dDen gr\u00f8nne ledertr\u00f8ya\u201d. Rapporten gir en analyse av hvordan en kraftfull klimapolitikk vil p\u00e5virke energisektoren og bransjens utfordringer. &nbsp; Det er litt uklart hvem som er m\u00e5lgruppe for rapporten. Om den skal gi medlemsbedriftene retningen p\u00e5 egne utfordringer? Om den er et budskap til myndighetene om utfordringene i energisektoren og hva myndighetene kan forvente av bransjen? Eller om den er et budskap til allmennheten for \u00e5 skape et klimapositivt<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,51],"tags":[98,19,224],"class_list":["post-227","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-klima","tag-energiomlegging","tag-infrastruktur","tag-klima"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/227","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=227"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/227\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":228,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/227\/revisions\/228"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=227"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=227"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=227"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}