{"id":229,"date":"2009-08-13T18:19:21","date_gmt":"2009-08-13T16:19:21","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=229"},"modified":"2014-08-13T18:35:32","modified_gmt":"2014-08-13T16:35:32","slug":"ambisiost-eller-risikofritt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=229","title":{"rendered":"Ambisi\u00f8st eller risikofritt?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI &#8211; august 2009<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Lederne for verdens \u00e5tte viktigste land m\u00f8ttes i Italia i juli, til et av sine jevnlige m\u00f8ter hvor de s\u00f8ker l\u00f8sning p\u00e5 globale problemer. Den internasjonale finanskrisen og felles innsats for \u00e5 hindre global temperatur\u00f8kning var sentrale tema p\u00e5 dagsorden.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Vestlige industriland, utviklingsland og de nye, store \u00f8konomiske maktene som Kina og India, har i ulike varianter sluttet seg til m\u00e5l i tr\u00e5d med anbefalingene fra FNs klimapanel, IPCC. Resultatet blir av mange sett p\u00e5 som et gjennombrudd for internasjonal anerkjennelse av klimaproblemet og behovet for felles innsats.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Indirekte og direkte.<\/strong> La oss ta lovnadene litt n\u00e6rere i \u00f8yesyn. De fleste vestlige land knytter sine forpliktelser til \u00e5 begrense egne utslipp av klimagasser til et niv\u00e5 som IPCC mener er n\u00f8dvendig for, med stor sikkerhet, \u00e5 begrense klodens temperatur\u00f8kning til 2 grader celsius i 2050 \u2013 i tr\u00e5d med \u201df\u00f8re var\u201d prinsippet. Andre land har valgt \u00e5 forplikte seg til \u00e5 sikre at den globale temperatur\u00f8kningen ikke overstiger 2 grader celsius i 2050.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Tilsynelatende er dette konsistente og sammenfallende m\u00e5l. Men utslippsbegrensingene er et indirekte m\u00e5l, temperaturforpliktelsene derimot knytter seg direkte til det prim\u00e6re problemet \u2013 \u00f8kt temperatur.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>IPCC baserer sine konklusjoner og anbefalinger p\u00e5 ulike modeller som gir ulik st\u00f8rrelse p\u00e5 sammenhengen mellom CO2 i atmosf\u00e6ren og global temperatur\u00f8kning. Figur 1 illustrerer denne usikkerheten.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Store variasjoner.<\/strong> Modellene som predikerer effektene av CO<sub>2<\/sub> gir ingen forklaring p\u00e5 de store variasjonene omkring trenden de siste hundre \u00e5rs temperatur\u00f8kning. De h\u00f8yeste og laveste observasjonene kan neppe forklares av CO<sub>2<\/sub>. CO<sub>2<\/sub>-konsentrasjonen i atmosf\u00e6ren er n\u00e5 ca 385 ppm, og observert temperatur\u00f8kning de siste 100 \u00e5r ligger godt under 1 grad celsius. Selv om vi legger til at det tar \u00e5r f\u00f8r temperaturen stabiliserer seg i forhold til CO2 konsentrasjonen. Ligger vi i et omr\u00e5de som bare har mellom 10 og 33 % sannsynlighet for \u00e5 inntreffe.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Situasjonen illustrerer viktige egenskaper ved \u201df\u00f8re var\u201d prinsippet. For \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden forplikter vestlige land seg til begrensinger som sikrer at den \u00f8vre grense for temperatur\u00f8kningen p\u00e5 2 grader Celsius overholdes med god margin, med vesentlig mer enn forventet sannsynlighet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Land som knytter sine forpliktelser til temperaturutviklingen i seg selv, vil ha posisjonert seg gunstig hvis observasjonene i \u00e5rene faktisk f\u00f8lger den mest sannsynlige utviklingen, noe som gir st\u00f8rre rom for utslipp av CO<sub>2<\/sub><\/strong><strong> til atmosf\u00e6ren uten at vi bryter 2-gradersgrensen for global temperatur\u00f8kning.<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Svarteper<\/strong><strong>.<\/strong> De land som knytter sine forpliktelser til utslippsbegrensinger i tr\u00e5d med \u201df\u00f8r var\u201d prinsippet, vil sitte med svarteper og vil m\u00e5tte p\u00e5ta seg en vesentlig st\u00f8rre andel av den globale byrden enn det de antok ved inng\u00e5elsen av forpliktelsene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>B\u00e5de n\u00e6ringsliv og forbrukere i v\u00e5r del av verden m\u00e5 da tilpasse seg et kostnadsniv\u00e5 for CO2-utslipp som ligger h\u00f8yere enn det som statistisk sett vil vise seg n\u00f8dvendig. Land som forplikter seg til \u00e5 holde temperatur\u00f8kningen under 2 grader Celsius, vil bli en slags gratispassasjer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Nedbygd industri.<\/strong> Konsekvensene kan bli en langvarig konkurransevridning i verdens\u00f8konomien og vil gradvis svekke de \u201dgamle\u201d \u00f8konomiske stormaktenes rolle. For v\u00e5r del betyr det en raskere nedbygging av kraftintensiv industri og nye annen industri. Noen vil kanskje synes det er bra? <strong>Den viktigste kostnadene ved v\u00e5r klimapolitikk vil v\u00e6re tap av arbeidsplasser.<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Klimakonferansen i K\u00f8benhavn i desember blir uansett en interessant seanse. Og temaet b\u00f8r f\u00e5 en sentral plass i \u00e5rets stortingsvalgkamp.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI &#8211; august 2009 &nbsp; Lederne for verdens \u00e5tte viktigste land m\u00f8ttes i Italia i juli, til et av sine jevnlige m\u00f8ter hvor de s\u00f8ker l\u00f8sning p\u00e5 globale problemer. Den internasjonale finanskrisen og felles innsats for \u00e5 hindre global temperatur\u00f8kning var sentrale tema p\u00e5 dagsorden. &nbsp; Vestlige industriland, utviklingsland og de nye, store \u00f8konomiske maktene som Kina og India, har i ulike varianter sluttet seg til m\u00e5l i tr\u00e5d med anbefalingene fra FNs klimapanel, IPCC. Resultatet blir av<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[51,59],"tags":[100,99],"class_list":["post-229","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-klima","category-utenrikspolitikk","tag-ipcc","tag-klimapanel"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/229","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=229"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":231,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions\/231"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=229"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}