{"id":234,"date":"2009-09-13T18:40:22","date_gmt":"2009-09-13T16:40:22","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=234"},"modified":"2014-08-13T18:43:19","modified_gmt":"2014-08-13T16:43:19","slug":"en-termodynamisk-forskningsstrategi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=234","title":{"rendered":"En termodynamisk forskningsstrategi?"},"content":{"rendered":"<p><strong>September 2009<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Energiforskningen drives fram i en blanding av klimafrykt, framtidsvisjoner og tradisjonell partipolitisk overbudspolitikk. Er dette gode drivkrefter? Entusiasme smitter mellom forskere og politikere n\u00e5r pengene sitter l\u00f8st. Resultatene kan f\u00f8rst evalueres etter mange stortingsvalg. Forskning er en prosess hvor kapasitet og kompetanse tar tid \u00e5 bygge opp. Pengebruken m\u00f8ter flaskehalser. N\u00e5r drivkraften er politisk konkurranse om \u00e5 by h\u00f8yest, svekkes nytten av penger. <\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Forskning tar tid og den dagen nye sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp og det ropes etter svar er forskningen p\u00e5 etterskudd. Det er forskningens dilemma.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Min erfaring er at god forskning oppst\u00e5r n\u00e5r man f\u00f8rst leter fram og bygger opp de gode forskeremnene og FoU institusjonene og dernest f\u00e5r dem interessert i aktuelle problemstillinger. Det er gode forskere, gode sp\u00f8rsm\u00e5l og godt organisert forskning som skaper gode resultater, ikke bare behovet for et svar.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>God forskning krever spesialisering, men resultater skal fungere i et mangfoldig samfunn er en tverr- og flerfaglig oppgave.<\/strong> Forskere med ulike faglige bidrag m\u00e5 samarbeide. Her finner vi forskningens akilleshel. Ulike fag mistror hverandres metoder. Forskningen forblir fragmentert. Det bestes blir ofte det godes fiende. Teknologenes ideelle l\u00f8sninger faller ofte gjennom i \u00f8konomiske avveininger. De siste prosentene effektivitet koster flesk. Psykologers og sosiologers kunnskap om menneskers adferd har ogs\u00e5 nytteverdi ved valg, utforming og implementering av tekniske l\u00f8sninger.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Skal energiforskningen likevel &laquo;styres&raquo; i en bestemt retning m\u00e5 vi rette blikket mot fremtiden og se etter utviklingstrekk som synes rimelig sikre. Ett slikt trekk er vesentlig h\u00f8yere energipriser n\u00e5r den \u00f8konomiske velstand \u00f8ker i nye land. Klimakvoter trekker i samme retning. Energien skal i grove trekk dekke to form\u00e5l: holde oss varme og utf\u00f8re arbeid (elektrisitet).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Energi kan omdannes til ulike energiformer, men virkningsgraden varierer.<\/strong> Energi som avgir varme, som olje, gass, kull og bio, omdannes til elektrisitet med betydelig tap. Elektrisitet derimot kan skaffe til veie varme med en virkningsgrad mye h\u00f8yere enn 100 % i en varmepumpe. Bruk av elektrisitet i panelovner er termodynamisk sl\u00f8seri av verste sort.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>H\u00f8yere energipriser<\/strong> vil med sm\u00e5 skritt omfordele bruken av energiressurser mellom ulike form\u00e5l. Knapphet betyr at vi sakte, men sikkert m\u00e5 bevege oss mot en bedre termodynamisk virkem\u00e5te for energisystemet totalt sett. Dette er en av de f\u00e5 konklusjonene vi kan trekke ved \u00e5 skue langt inn i en usikker fremtid.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Lysteknologien<\/strong> har p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r \u00f8kt virkningsgraden fra 5 % til n\u00e6rmere 90 % sammenlignet med det som er teoretisk mulig. Riktignok godt hjulpet av et forbud mot gl\u00f8delamper. Et forbud mot panelovner kan v\u00e6re det neste. Oppvarming med en panelovn kan ha en teoretisk virkningsgrad p\u00e5 rundt 10 % sammenlignet med en ideell varmepumpe, avhengig av varmekilden og temperaturen vi skal varme opp til. Virkningsgraden svekkes ogs\u00e5 fordi vi m\u00e5 heve temperaturen i distribusjonssystemet til 80-90 grader for \u00e5 overf\u00f8re varme raskt nok til \u00e5 holde innetemperaturen p\u00e5 20 grader. Men i praksis f\u00e5r vi like vel 2-3 ganger mer varme enn de kWh elektrisitet vi putter inn.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Teknologisk forskning p\u00e5 ny energiproduksjon<\/strong> er viktig og fortjener st\u00f8tte, men \u00f8kt nytte av allerede tilgjengelige, kjente energitilganger har stort potensiale og er avhengig av hvordan vi utvikler byer og tettsteder. Fremtiden trenger distribusjon av b\u00e5de varme og elektrisitet. Den fysiske strukturen i byer og tettsteder vil p\u00e5virke l\u00f8nnsomheten av varmedistribusjon. Men fysisk planlegging er en vanskelig og omstendelig prosess, en m\u00f8teplass for interessemotsetninger og gjensidig utelukkende, tidskritiske valg. L\u00f8nnsomhet og termodynamisk nytte av fremtidens infrastruktur for energi avhenger b\u00e5de av teknologi, \u00f8konomi, beslutningsprosesser og annen menneskelig adferd. Her ligger det store fler- og tverrfaglige utfordringer av forskningsmessig karakter.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Byenes struktur<\/strong> utvikler seg langsomt og er vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 n\u00e5r vi bare studerer hvert enkelt hus ad gangen og knapt nok enser de som bor der. Ser vi skogen for alle tr\u00e6rne?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>September 2009 &nbsp; Energiforskningen drives fram i en blanding av klimafrykt, framtidsvisjoner og tradisjonell partipolitisk overbudspolitikk. Er dette gode drivkrefter? Entusiasme smitter mellom forskere og politikere n\u00e5r pengene sitter l\u00f8st. Resultatene kan f\u00f8rst evalueres etter mange stortingsvalg. Forskning er en prosess hvor kapasitet og kompetanse tar tid \u00e5 bygge opp. Pengebruken m\u00f8ter flaskehalser. N\u00e5r drivkraften er politisk konkurranse om \u00e5 by h\u00f8yest, svekkes nytten av penger. &nbsp; Forskning tar tid og den dagen nye sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp og det ropes<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,48,13],"tags":[105,103,224,74,104],"class_list":["post-234","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-enok","category-forvaltning","tag-elektrisitet","tag-energiforskning","tag-klima","tag-termodynamikk","tag-varme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=234"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":235,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234\/revisions\/235"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=234"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=234"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=234"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}