{"id":240,"date":"2009-11-13T18:48:19","date_gmt":"2009-11-13T16:48:19","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=240"},"modified":"2014-08-13T18:51:46","modified_gmt":"2014-08-13T16:51:46","slug":"fra-soria-moria-til-kobenhavn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=240","title":{"rendered":"Fra Soria Moria til K\u00f8benhavn"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI \u2013 november 2009<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Stortingsvalget ga en flertallsregjering, eller gjorde den det? Flertallsregjeringer kan styre uten \u00e5 inng\u00e5 kostbare kompromisser. Mindretallsregjeringer m\u00e5 love litt her og litt der for \u00e5 hele tiden sikre seg flertall. Vi har en koalisjonsregjering med indre motsetninger, i praksis fungerer den som en mindretallsregjering. Overbudspolitikken fra valgkampen bringes inn i selve regjeringserkl\u00e6ringen for \u00e5 sikre at samholdet styrkes nok til at Regjeringen<\/em><\/strong><strong><em> overlever.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Politikerne synliggj\u00f8r sitt klimapolitiske ansvar gjennom \u00e5 foresl\u00e5 og \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak. Klimapolitikken gjennomsyrer energisektoren med et utall av lover, forbud, et mangfold av \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger, kvotesystemer, gr\u00f8nne sertifikater, planleggingssystemer, merkeordninger, byggeforskrifter, standardiseringer og holdningskampanjer, i tillegg til en moralsk pekefinger som trykker p\u00e5 v\u00e5r samvittighet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Den politiske vilje<\/strong> skaper en krattskog av tiltak som vokser inn i hverandre. Det er vanskelig \u00e5 skille den ene planten fra den andre. Tiltak kan komme i konflikt med hverandre som for eksempel byggeforskrifter og fjernvarmeutbygging.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Man fristes til \u00e5 sp\u00f8rre hvor komplisert det g\u00e5r an \u00e5 utforme en politikk? Vi b\u00f8r ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor enkelt det kan gj\u00f8res. M\u00e5let er \u00e5 begrense utslippene av CO<sub>2<\/sub>. I tillegg m\u00e5 vi tenke langsiktig. Det er to variable. Vi trenger minst to tiltak \u2013 avgift p\u00e5 CO<sub>2<\/sub> og langsiktig planlegging som sikrer at akt\u00f8rene ikke g\u00e5r i veien for hverandre.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>En av mine forelesere p\u00e5 NHH, professor Agnar Sandmo, tok allerede tidlig p\u00e5 70-tallet til orde for gr\u00f8nne skatter som trakk \u00f8konomien i en milj\u00f8vennlig retning uten \u00e5 styrke verken skattetrykk eller offentlige utgifter. Vi har styrt mot en slik strategi lenge, men n\u00e5 synes retningssansen noe svekket.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Samfunnet er en tung skute \u00e5 man\u00f8vrere<\/strong>, men tenker man langsiktig og svinger i slake buer g\u00e5r det bra. I dag tar politikerne krappe svinger i energipolitikken og gasser p\u00e5 i trangt farvann for \u00e5 komme raskere fram. Politisk eksponeringstrang blir en tilleggsrisiko.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Statens forurensingstilsyn<\/strong> skal bli et klimadirektorat. Milj\u00f8bevegelsen applauderer og krever opprusting av direktoratet. Regjeringen sier selv at det ikke endrer oppgaver og ansvar, men symboliserer at forurensingsloven skal bli et mer sentralt redskap i klimaarbeidet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Forurensingsloven<\/strong> fikk sitt innpass i klimaarbeidet i forbindelse anken p\u00e5 Naturkrafts gasskraftverk midt p\u00e5 90-tallet. Jurister fant ut at CO<sub>2<\/sub> molekylene m\u00e5tte defineres som forurensing. Det kom noks\u00e5 br\u00e5tt p\u00e5, det tar tid \u00e5 tenke ut motforestillinger om at CO<sub>2 <\/sub>faktisk er et molekyl med viktige oppgaver som \u00e5 lage skog og mat. Men forurensing kan defineres som en ressurs p\u00e5 avveie. SFT kan derfor sette premissene for det meste.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Som klimadirektorat b\u00f8r SFT n\u00e5 definere vanndamp inn i forurensingslovens virkeomr\u00e5de. <strong>Vanndamp utgj\u00f8r faktisk en st\u00f8rre del av klimaeffekten enn CO<sub>2<\/sub><\/strong><strong>.<\/strong> Vanndamp m\u00e5 defineres som forurensing! Dette er ingen sarkastisk sp\u00f8k fra en klimaskeptiker. Mye av solenergien p\u00e5 de frekvenser som CO<sub>2<\/sub> kan absorbere energi, er allerede absorbert. Vann absorberer solenergi over et mye bredere frekvensspekter enn CO<sub>2<\/sub>. Damptrykket over vann \u00f8ker dessuten med 6 % for hver grad oppvarming. Har vanndamp da en forsterkende klimaeffekt? Og f\u00e5r CO<sub>2<\/sub> en avtagende klimaeffekt fordi solenergien i aktuelle frekvenser er begrenset?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>N\u00e5r vi forbrenner hydrogenholdige fossile og fornybare ressurser produseres et molekyl vanndamp eller to for hvert molekyl CO<sub>2<\/sub>. Hvordan klarer vi da \u00e5 skille effekten av CO<sub>2<\/sub> fra effekten av vann? Klimaforskerne p\u00e5st\u00e5r sterkere klimaeffekter enn CO<sub>2<\/sub>-baserte modeller predikerer. Kan dette skyldes at vanndamp n\u00e5 dominerer klimaeffekten?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Hvis resonnementet er riktig m\u00e5 SFT snu klimapolitiske prioriteringer.<strong> Brensel med mest hydrogen &#8211; som bioenergi og metan &#8211; kan ha st\u00f8rre klimaeffekt<\/strong><strong> enn rent, hydrogenfritt kull<\/strong>. Hydrogenbiler m\u00e5 unng\u00e5s og hagevanning med spreder underlegges restriksjoner. Utnytting av kj\u00f8levarme fra varmekraftverk for \u00e5 redusere vanndamp og bruk av brensel blir et \u201dmust\u201d.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Jeg er spent p\u00e5 om dette blir et tema p\u00e5 klimakonferansen i K\u00f8benhavn i desember. P\u00e5 hjemmebane st\u00e5r SFT uansett overfor store utfordringer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI \u2013 november 2009 &nbsp; Stortingsvalget ga en flertallsregjering, eller gjorde den det? Flertallsregjeringer kan styre uten \u00e5 inng\u00e5 kostbare kompromisser. Mindretallsregjeringer m\u00e5 love litt her og litt der for \u00e5 hele tiden sikre seg flertall. Vi har en koalisjonsregjering med indre motsetninger, i praksis fungerer den som en mindretallsregjering. Overbudspolitikken fra valgkampen bringes inn i selve regjeringserkl\u00e6ringen for \u00e5 sikre at samholdet styrkes nok til at Regjeringen overlever. &nbsp; Politikerne synliggj\u00f8r sitt klimapolitiske ansvar gjennom \u00e5 foresl\u00e5<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,51],"tags":[62,100,61,112],"class_list":["post-240","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-klima","tag-co2","tag-ipcc","tag-klimateori","tag-klimatiltak"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/240","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=240"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/240\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":241,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/240\/revisions\/241"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=240"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}