{"id":242,"date":"2009-11-13T18:51:53","date_gmt":"2009-11-13T16:51:53","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=242"},"modified":"2014-08-13T18:54:32","modified_gmt":"2014-08-13T16:54:32","slug":"den-som-sover-i-timen-synder-ikke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=242","title":{"rendered":"Den som sover i timen synder ikke?"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – november 2009<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

EU<\/em><\/strong> har vedtatt et direktiv som skal \u00f8ke andelen fornybar energi<\/em><\/strong> i EU fra dagens 8 % til 20 % innen 2020. Studerer man direktivets n\u00e6rmere lurer man p\u00e5 om Norge har sovet i timen.<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

M\u00e5let er fordelt p\u00e5 medlemslandene med en lik prosentvis \u00f8kning justert slik at rike land tar st\u00f8rst byrde. De enkelte lands m\u00e5l for 2020 vil med dette variere fra 10 til 46 %. Ingen land skal p\u00e5legges en st\u00f8rre andel enn 50 %, en regel som behendig nok er holdt utenfor selve direktivet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fornybardirektivet<\/strong> skal implementeres i Norge. Reaksjonene er stort sett positive. B\u00e5de politikere og n\u00e6ringsliv ser det som en viktig drivkraft for utviklingen av et fornybart nullutslippssamfunn. Bare unntaksvis stikker noen hodet fram med sp\u00f8rsm\u00e5l om direktivet er bra for Norge.<\/p>\n

 <\/p>\n

Norge f\u00e5r god innsikt i hvordan direktiver utarbeides ved at embetsverket ukependler til Brussel. Hjemme kan kloke hoder analysere konsekvenser. Det er en h\u00f8y terskel for \u00e5 ikke inkludere et direktiv i v\u00e5rt lovverk fordi vi frykter mottiltak p\u00e5 andre politikkomr\u00e5der fra EU. Men reservasjonsretten b\u00f8r tas i bruk om direktivene enten ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet i nasjonal tilpasning eller ikke bidrar til form\u00e5let n\u00e5r det settes inn i norsk virkelighet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Overf\u00f8rer vi direktivets regler til norske forhold m\u00e5 vi \u00f8ke v\u00e5r andel fornybar energi fra knappe 60 til n\u00e6rmere 75 prosent. Ingen har pekt p\u00e5 at vi allerede godt overstiger en andel p\u00e5 50 % og har overoppfylt direktivets intensjon. En slik p\u00e5peking vil stemples som milj\u00f8politisk unnfallenhet?<\/p>\n

 <\/p>\n

Formelen som avgj\u00f8r landenes forpliktelser<\/strong> er stort sett uavhengig av landenes utgangspunkt og m\u00e5lene er de f\u00f8rste, forsiktige skritt for land med lav andel fornybar energi. Norge ligger i den andre delen av skalaen, n\u00e6r 100 % fornybar energi i viktige sektorer. N\u00e5r m\u00e5lene settes uavhengig av utgangspunktet og \u00f8ker med bnp per capita vil formelen i teorien kunne kreve mer enn 100 prosent fornybar energi eller sette land overfor helt urealistiske krav. En slik situasjon er neppe \u00f8nsket i og med at EU selv har satt en \u00f8vre grense p\u00e5 50 %.<\/p>\n

 <\/p>\n

Et direktiv som skal sette fornybare m\u00e5l for EU<\/strong>-landene etter 2020 vil m\u00e5tte utformes etter helt andre prinsipper enn det som er vedtatt. Norge har allerede mer fornybar energi<\/strong> enn noe EU-land vil ha i 2020. En formel som er relevant for Norge har EU enda ikke laget.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Problemet med direktivet er ikke om det er mulig \u00e5 skaffe tilveie den mengde fornybar energi som direktivet foreskriver, men om det gir en riktig tempoplan for Norge. Direktivet behandler energi som en fysisk st\u00f8rrelse og representerer en plan\u00f8konomisk tiln\u00e6rming til energisektoren. Det er underlig om Norge lar seg presse til \u00e5 underlegges en plan\u00f8konomi som forstyrrer likevekten i v\u00e5rt eget kraftmarked n\u00e5r E\u00d8S-avtalens forpliktelser er knyttet til EUs markedsprinsipper<\/strong>. Vi risikerer \u00e5 bygge opp et kraftoverskudd som senker l\u00f8nnsomheten av fornybar energi og skaper ytterligere behov for offentlige st\u00f8tteordninger.<\/p>\n

 <\/p>\n

Effekten av fornybardirektivet kan bli at vi m\u00e5 bruke milliarder av olje- og skattepenger for \u00e5 subsidiere vindm\u00f8ller p\u00e5 knauser og knatter, erstatte panelovner med varmepumper og dumpe overskuddskraft for en billig penge i EU. Norsk offentlighet m\u00e5 se lengre etter kraftinntekter. Direktivet blir da EUs tiltak for \u00e5 tilegne seg verdien av norske naturressurser. Ingen EU-byr\u00e5krat vil si slikt i offentlighet, men hva h\u00f8rer engstelige, EU-vennlige norske embetsmenn i lukkede m\u00f8terom i Brussel? Er det ikke p\u00e5 tide \u00e5 synliggj\u00f8re de skjulte agendaer?<\/p>\n

 <\/p>\n

Venstresiden, som tradisjonelt er politisk negative til EU, \u00f8nsker \u00e5 overoppfylle v\u00e5re klimaforpliktelser med drahjelp fra direktivet. P\u00e5 h\u00f8yresiden, som tradisjonelt er politisk positive til EU, finner vi investorer som vil gj\u00f8re gevinst p\u00e5 statlig st\u00f8ttede klimatiltak. En slik allianse kan bli en effektiv l\u00e5semekanisme for v\u00e5r holdning til direktivet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Har vi s\u00e5 mye Brysselfrykt og klimaangst at vi ikke t\u00f8r heve blikket og se realitetene i \u00f8ynene. Eller fortsetter vi \u00e5 sove med vid\u00e5pne \u00f8yne?<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi bruker uttrykket \u201dannerledeslandet<\/strong>\u201d som en sarkasme vi retter mot oss selv. Vi b\u00f8r heller v\u00e6re bevisste v\u00e5r annerledeshet som energinasjon og for lengst – i vennlige, men bestemte ordelag – ha informert Brussel om at fornybardirektivet nok ikke passer oss.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – november 2009   EU har vedtatt et direktiv som skal \u00f8ke andelen fornybar energi i EU fra dagens 8 % til 20 % innen 2020. Studerer man direktivets n\u00e6rmere lurer man p\u00e5 om Norge har sovet i timen.   M\u00e5let er fordelt p\u00e5 medlemslandene med en lik prosentvis \u00f8kning justert slik at rike land tar st\u00f8rst byrde. De enkelte lands m\u00e5l for 2020 vil med dette variere fra 10 til 46 %. Ingen land skal p\u00e5legges<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,51,87],"tags":[30,49,113,115,114],"class_list":["post-242","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-klima","category-miljo","tag-eu","tag-fornybar-energi","tag-klimamal","tag-kraftoverskudd","tag-planokonomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/242","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=242"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/242\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":243,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/242\/revisions\/243"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=242"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=242"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=242"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}