{"id":246,"date":"2010-01-13T18:57:22","date_gmt":"2010-01-13T16:57:22","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=246"},"modified":"2014-08-13T19:56:54","modified_gmt":"2014-08-13T17:56:54","slug":"svarteperspillet-i-kobenhavn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=246","title":{"rendered":"Svarteperspillet i K\u00f8benhavn?"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – januar 2010<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

Det b\u00f8r ikke undre at klimam\u00f8tet i K\u00f8benhavn<\/em><\/strong> ble preget av konflikter. Fordeler og ulemper av klimaendringer er ulikt fordelt. Det dreier seg om fremtiden, hvor hvert land har sine forventninger om vekst og velstand. Til syvende og sist vil en slik konferanse preges av akt\u00f8renes jordn\u00e6re, \u00f8konomiske interesser. Fattige land forhandler ikke om klima, men om velferd for neste generasjon. Fattige lands sterke forhandlingskort er rike lands frykt for klima.<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det er ikke \u00e5penbart at verden noen gang vil bli enige om en klimaavtale. Land med fordeler av klimaendringer vil kvie seg for \u00e5 ofre noe \u00f8konomisk. Avveiingen mellom tiltak og kostnader ved \u00e5 tilpasse seg anses som umoralsk, men ved forhandlingsbordet vil slike realiteter styre strategien. De land som kan utslettes av stigende havniv\u00e5 har liten \u00f8konomisk verdi for de andre rundt bordet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kanskje er en avtale bare mulig om tilstrekkelig mange land med god \u00f8konomi setter fellesskapets interesser foran egne interesser og p\u00e5tar seg andres byrder i spleiselaget. Norge er et slikt land. En klimaendring vil \u00f8ke v\u00e5r vannkraftproduksjon og skogavvirkning. V\u00e5re gassressurser st\u00e5r klare til \u00e5 erstatte kullkraftverk. Mildt klima reduserer fyringsutgifter og sn\u00f8rydding. Likevel st\u00e5r vi i f\u00f8rste rekke med lommeboken \u00e5pen n\u00e5r det globale samholdet er i ferd med \u00e5 sprekke.<\/p>\n

 <\/p>\n

EU foreslo et fond for \u00e5 finansiere fattige lands tilpasning til klimaendringer. Den viktige \u201df\u00f8re var\u201d strategien har f\u00e5tt en ny vri? Man forbereder seg p\u00e5 klimaendringer i tilfelle man ikke oppn\u00e5r en avtale. Kanskje har en tvil om klimateorien sneket seg inn i EU?<\/p>\n

 <\/p>\n

Media har i ukene f\u00f8r m\u00f8tet i K\u00f8benhavn, tegnet skremmebilder av klimaendringene gjennom \u201dfiktive\u201d reportasjer lagt noen ti\u00e5r frem i tid, n\u00e5r klimakonsekvensene for alvor tar tak i planeten.<\/p>\n

 <\/p>\n

I en sekvens jeg s\u00e5 p\u00e5 svensk TV leter et forskerpar etter den siste gjenv\u00e6rende isbj\u00f8rn p\u00e5 Nordpolen. N\u00e5r hun overraskes, ansikt til ansikt, av den drektige, sultne isbj\u00f8rnbinnen tilbyr hun seg selv som mat for \u00e5 redde en ny generasjon isbj\u00f8rnunger. Men det er for sent, kvinnen forsvinner ned i en r\u00e5k som \u00e5pner seg i den stadig tynnere polisen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er en patetisk sammensausing av f\u00f8lelser, frykt og fri fantasi. Trenger en vitenskapelig fundert klimateori slike virkemidler? Det er en propaganda som i sin urimelighet kan virke mot sin hensikt.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det fremholdes at mindre is ved polene gir mindre refleksjon av solstr\u00e5ler og \u00f8kt temperatur. Men havet er varmere enn isen – mindre is bidrar derfor til avkj\u00f8ling. St\u00f8rre isfri overflate i polhavet, hvor CO2<\/sub> kontinuerlig tas opp og fraktes ned i dype havlag, vil fjerne mer CO2<\/sub> fra atmosf\u00e6ren. To viktige, stabiliserende mekanismer b\u00e5de for CO2<\/sub> og temperatur blir elegant ignorert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Al Gore og Jonas St\u00f8re la fram en rapport om sterkere smelting av polisen enn tidligere antatt. Selv vitenskapsmannen bak beregningene avviste dommedagsprofetiet.<\/strong> Slike presentasjoner gir n\u00e6ring til tvil og gode vekstvilk\u00e5r for skepsis.<\/p>\n

 <\/p>\n

Like f\u00f8r konferansen ble det i et klimainstitutt i England avsl\u00f8rte forhold som kan indikere at informasjon om klimaforskning er holdt tilbake fra offentligheten. Dette skal n\u00e5 granskes av FN. Jeg tror ikke p\u00e5 konspirasjon og juksing med data, men formidlingen av resultater opp til de politiske prosessene kan ha komme inn i et galt spor.<\/p>\n

 <\/p>\n

Klimahypotesen gir forskerne store budsjetter og en f\u00f8lelse av \u00e5 spille en viktigere rolle enn bare \u00e5 fremskaffe ny viten. Dermed svekkes det faglige, objektive fokus. I f\u00f8lge Daily Telegraph 20. desember skal lederen for IPCC, Dr Rajendra Pachauri, ha sterke, personlige, \u00f8konomiske interesser i klimarelatert n\u00e6ringsvirksomhet. Kalles dette inhabilitet?<\/p>\n

 <\/p>\n

Det var mange milj\u00f8aktivister i K\u00f8benhavn. Selv om de ikke har noen formell innflytelse p\u00e5virker de b\u00e5de stemningen og debatten p\u00e5 m\u00f8tene. Jeg deltok p\u00e5 \u201dBergenskonferansen\u201d i 1990, om milj\u00f8 og utvikling, en av de f\u00f8rste i rekken av internasjonale milj\u00f8konferanser. P\u00e5 morgenm\u00f8ter, hvor norsk forhandlingsstrategi ble avklart, fikk milj\u00f8bevegelsene sitte ved bordet. Jeg protesterte mot en slik rolleblanding, men m\u00e5tte fire flagget. Milj\u00f8bevegelsene, s\u00e5kalte NGOer, har fortsatt en sterk rolle p\u00e5 disse konferansene.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Statkraft har bevilget 5 millioner kroner til Bellona for \u00e5 profilere Statkraft som en p\u00e5driver for fornybar energi under klimakonferansen i K\u00f8benhavn. \u201dFor oss er det viktig \u00e5 samarbeide med Bellona som en viktig premissleverand\u00f8r til toppm\u00f8tet, fastsl\u00e5r Statkrafts konsernsjef\u201d<\/em> i Aftenposten den 18.11.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bellona en premissleverand\u00f8r?<\/strong> Er Bellona en idealistisk milj\u00f8stiftelse eller et konsulentfirma som lever p\u00e5 st\u00f8tte fra et n\u00e6ringsliv som de sier de skal overv\u00e5ke?<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg minnes et m\u00f8te i OED sent p\u00e5 90-tallet. Bellona hadde s\u00f8kt om st\u00f8tte. Da signalene var negative, antydet Bellona at det kunne jo v\u00e6re en fordel for OED om i det minste en milj\u00f8organisasjon var positiv til gasskraft. Dermed var avslaget beseglet. Et departement m\u00e5 aldri kj\u00f8pe politisk st\u00f8tte. Kalles dette korrupsjon? Episoden reiser tvil om Bellonas etikk og arbeidsm\u00e5te.<\/strong> Et statsforetak m\u00e5 aldri finansierer Bellonas rolle som samfunnsp\u00e5virker.<\/p>\n

 <\/p>\n

Konferansen i K\u00f8benhavn<\/strong> var et konglomerat av ulike prosesser.<\/strong> P\u00e5 den ene siden et h\u00f8ydepunkt for diplomatene. Det er en opptreden av statsfinansierte forskere med enerett p\u00e5 sannhet. Det er en religi\u00f8s happening for de milj\u00f8frelste og en m\u00f8teplass for de som s\u00f8ker makt og rampelys.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fattige land kjemper for mat p\u00e5 barnas fat. N\u00e6ringslivet henger seg p\u00e5 for \u00e5 bygge opp et bilde av seg selv i harmoni med folks klimafrykt. Statsledere jatter med og t\u00f8r ikke si om de tviler p\u00e5 klimateorien i frykt for \u00e5 miste stemmer og politisk troverdighet. Men etter et m\u00f8te med Vitenskapsakademiet den 19. desember, skal den russiske presidenten ha gitt uttrykk for, i en TV-sending, at CO2<\/sub> ikke medf\u00f8rer en overhengende fare. Kanskje er holdningen i ferd med \u00e5 endres.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det ble politisk enighet om \u00e5 hindre at klodens temperatur ikke overstiger 2 grader.<\/strong> Kanskje en kostnadsfri forpliktelse om den knyttes til \u00e5rsaker skapt av mennesker. Om \u00f8kningen skyldes forhold utenfor menneskenes kontroll blir det et absurd m\u00e5l som gj\u00f8r klimatilpasning til den eneste farbare vei. Likevel tviholder mange land, deriblant Norge, p\u00e5 at avtaler m\u00e5 knyttes til store utslippsreduksjoner med usikker effekt og ikke til det egentlige problemet – temperaturen.<\/p>\n

 <\/p>\n

M\u00f8tet i K\u00f8benhavn<\/strong> kan f\u00f8re klimadebatten<\/strong> inn i et nytt spor.<\/strong> Tvil om hypotesen kan dominere mer enn arbeidet med forpliktende avtale. Spillet om fordelingen av verdens velstand kan holde liv i klimasaken en stund til, men Norge har naivt posisjonert seg slik at vi kan bli sittende med Svarteper n\u00e5r spillet er slutt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – januar 2010 \u00a0 Det b\u00f8r ikke undre at klimam\u00f8tet i K\u00f8benhavn ble preget av konflikter. Fordeler og ulemper av klimaendringer er ulikt fordelt. Det dreier seg om fremtiden, hvor hvert land har sine forventninger om vekst og velstand. Til syvende og sist vil en slik konferanse preges av akt\u00f8renes jordn\u00e6re, \u00f8konomiske interesser. Fattige land forhandler ikke om klima, men om velferd for neste generasjon. Fattige lands sterke forhandlingskort er rike lands frykt for klima.   Det<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[51,59],"tags":[122,121,119,120,123],"class_list":["post-246","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-klima","category-utenrikspolitikk","tag-bellona","tag-dommedagsprofetier","tag-klimaavtale","tag-klimaforhandlinger","tag-politisk-korrupsjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/246","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=246"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/246\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":247,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/246\/revisions\/247"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=246"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=246"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=246"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}