{"id":248,"date":"2010-02-13T19:57:03","date_gmt":"2010-02-13T17:57:03","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=248"},"modified":"2014-08-13T20:00:29","modified_gmt":"2014-08-13T18:00:29","slug":"svarteper-vandrer-videre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=248","title":{"rendered":"Svarteper vandrer videre"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – februar 2010<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Like f\u00f8r jul fikk mange str\u00f8mkunder et brev fra sin lokale netteier om \u00f8kning i nettleien fra 1.januar. For de fleste var \u00f8kningen mellom 5 og 10 prosent. Enhver pris\u00f8kning hvor myndighetene har hatt en finger med i spillet skaper en sunn skepsis i befolkningen. Hum\u00f8ret blir ikke bedre n\u00e5r pris\u00f8kningen kommer i den kaldeste vinteren p\u00e5 10 \u00e5r.<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Nettselskapene begrunner \u00f8kningen med \u00f8kte sentralnettstariffer som Statnett SF setter i verk fra nytt\u00e5r. Statnett SF st\u00e5r overfor store investeringer de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Viktige drivkreftene bak nye overf\u00f8ringsprosjekter<\/strong> er, i f\u00f8lge Statnett<\/p>\n

– at global oppvarming \u00f8ker behovet for produksjon av fornybar energi<\/p>\n

– at kraftettersp\u00f8rselen fra petroleumssektoren er \u00f8kende<\/p>\n

– politisk vilje for \u00e5 bytte ut forbrenning av olje og gass med ren fornybar energi<\/p>\n

– bortfall av kontrakter til kraftkrevende industri endrer behovet for str\u00f8m p\u00e5 regionalt niv\u00e5.<\/p>\n

– \u00f8kt innsats p\u00e5 produksjon av fornybar energi, s\u00e6rlig vindkraft p\u00e5 land.<\/p>\n

 <\/p>\n

Alt dette trenger nye eller forsterkede overf\u00f8ringsanlegg slik at str\u00f8mmen kommer frem dit den skal.\u00a0 I tillegg legger Statnett til grunn at et \u00f8kt \u00f8konomisk forbruk trekke med seg et h\u00f8yere str\u00f8mforbruk. Det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 studere dette knippe av begrunnelser litt n\u00e6rmere.<\/p>\n

 <\/p>\n

Klimapolitikkens krav om fornybar energiproduksjon<\/strong>, ogs\u00e5 i form av elektrisitet vil, blant annet p\u00e5 grunn av EUs fornybardirektiv, presse fram et kraftoverskudd i Skandinavia. Overskuddet m\u00e5 eksporteres og forutsetter linjeforsterkinger i Norge og nye kabler ut av Skandinavia.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det kan diskuteres om vi f\u00e5r nok igjen for de statlige subsidiene til norsk vindkraft, men vindkraftens behov for nettforsterkinger skyldes ikke endringer i norske forbrukeres ettersp\u00f8rsel etter elektrisitet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Elektrifisering av olje- og gassvirksomheten p\u00e5 sokkelen kan kreve omfattende forsterking av sentral- og regionalnettet som ikke er for\u00e5rsaket av norske husholdningers forbruksendringer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Redusert aktivitet i kraftintensiv industri<\/strong> kan frigj\u00f8re kraftmengder som m\u00e5 eksporteres for \u00e5 finne et sted den verdsettes. Det er en problemstilling som ikke ang\u00e5r norske husholdninger, bortsett fra de som mister jobben i smelteverkene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Regjeringen har en klar m\u00e5lsetting om \u00e5 redusere energibruken gjennom tiltak som kanaliseres gjennom ENOVA.\u00a0\u00a0 Tiltakene vil over en periode kunne bryte tidligere sammenheng mellom forbruk og energiforbruk og fortsette videre med en lavere elektrisitetsettersp\u00f8rsel i forhold til den \u00f8konomiske veksten. Tiltakene vil kunne bidra til fortsatt redusert bruk av elektrisitet til oppvarming etter at oljefyringen er jaget p\u00e5 d\u00f8r. Varmepumper reduserer elektrisitet til oppvarming ogs\u00e5 i kuldeperioder om de brukes med vett. Fjernvarme kan bidra til fleksibel energibruk og redusere b\u00e5de effektbelastning, tap og overf\u00f8ringsbehov.<\/strong> Nye byggforskrifter reduserer nye boligers energibehov.<\/p>\n

 <\/p>\n

Forbrukernes nytte av kapasiteten i overf\u00f8rings- og distribusjonsnett reduseres som f\u00f8lge av politikernes valg \u2013 det m\u00e5 ikke gi \u00f8kte nettkostnader.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kraftnettet er en infrastruktur hvor prissettingen av tjenester ikke kan overlates til markedet alene. Tariffene utformes slik at den enkelte bruker av nettet betaler i tr\u00e5d med marginale kostnader. Men en betydelig del av kostnadsfordelingen representerer fordelingspolitikk mer enn \u00f8konomiske optimaliseringsprinsipper.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er urimelig at norske forbrukere skal finansiere investeringer for \u00e5 transportere et varig overskudd av elektrisitet ut av det skandinaviske marked og ned til kontinentet.<\/strong> Merkostnadene b\u00f8r b\u00e6res av de nye produsentene, men da vil statskassen m\u00e5tte punge ut med enda mer st\u00f8tte for \u00e5 oppfylle EUs direktiv for fornybar energi. Da er det enklere \u00e5 tvinge norske str\u00f8mbrukere til \u00e5 betale en ekstra \u201dlojalitetstariff\u201d til EUs klimaprogram?<\/p>\n

 <\/p>\n

Skal det v\u00e6re konsistens mellom Regjeringens energipolitikk og Statnetts investeringsplaner kan de ikke legge skylden for \u00f8kte investeringer p\u00e5 vanlige forbrukere. Det er verken en naturlov eller et universelt insentivprinsipp som tilsier at husholdningene skal belastes denne merkostnaden.<\/p>\n

 <\/p>\n

Svarteper<\/strong> b\u00f8r havne et helt annet sted<\/strong>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – februar 2010   Like f\u00f8r jul fikk mange str\u00f8mkunder et brev fra sin lokale netteier om \u00f8kning i nettleien fra 1.januar. For de fleste var \u00f8kningen mellom 5 og 10 prosent. Enhver pris\u00f8kning hvor myndighetene har hatt en finger med i spillet skaper en sunn skepsis i befolkningen. Hum\u00f8ret blir ikke bedre n\u00e5r pris\u00f8kningen kommer i den kaldeste vinteren p\u00e5 10 \u00e5r.   Nettselskapene begrunner \u00f8kningen med \u00f8kte sentralnettstariffer som Statnett SF setter i verk fra<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[51,8],"tags":[49,112,125,124,88],"class_list":["post-248","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-klima","category-nett","tag-fornybar-energi","tag-klimatiltak","tag-nettfaktura","tag-nettforsterkninger","tag-nettkostnader"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/248","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=248"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/248\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":249,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/248\/revisions\/249"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=248"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=248"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=248"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}