{"id":250,"date":"2010-03-13T20:00:35","date_gmt":"2010-03-13T18:00:35","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=250"},"modified":"2014-08-13T20:03:04","modified_gmt":"2014-08-13T18:03:04","slug":"stromrasjonering-ikke-lenger-et-relevant-problem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=250","title":{"rendered":"Str\u00f8mrasjonering\u2013 ikke lenger et relevant problem?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI &#8211; mars 2010<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Det er mulig \u00e5 peke p\u00e5 mange faktor som har bidratt til kraftkrisen i vinter. Skylde p\u00e5 lunefulle v\u00e6rguder eller furte fordi klimaforskerne burde sagt tydeligere fra om at en kald vinter ogs\u00e5 h\u00f8rer til i et scenario med global oppvarming. <\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det er fristende \u00e5 rette sin irritasjon mot gr\u00e5dige, markedsdominante kraftselskaper som h\u00e5ver inn cash p\u00e5 lavt magasinniv\u00e5 og h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Vi kan skylde p\u00e5 en frav\u00e6rende svensk kjernekraft eller bli oppgitt over sendrektige rutiner for oppstart av gasskraft i Midt-Norge.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Og selvsagt vil noen politikere ha omkamp om energiloven og sjarmerer folk med lovnader om lik str\u00f8mpris i hele landet. Som om det skulle gj\u00f8re forsyningssituasjonen bedre?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Men bak de h\u00f8ye prisene ligger en kraftsituasjon som har brakt oss n\u00e6rmere en rasjoneringssituasjon enn noen gang siden f\u00f8r energiloven tr\u00e5dte i kraft. Da er det faktisk et poeng \u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5 energiloven og de rettigheter loven gir forbrukerne n\u00e5r den kj\u00f8pte varen ikke leveres.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Et kjernepunkt er produsentenes og kraftleverand\u00f8renes \u00f8konomiske og juridiske ansvar overfor sluttbrukeren i en rasjoneringssituasjon.<\/strong>\u00a0\u00a0 Kan produsentene og kraftselgere p\u00e5berope seg <strong>\u201dforce majeure<\/strong><strong>\u201d<\/strong> den dagen magasinet er tomt eller manglende importmuligheter gj\u00f8r at leveranser m\u00e5 innskrenkes for \u00e5 opprettholde spenning og frekvens? Dagens standardavtaler sier ingenting om hvorvidt produsenten (eller leverand\u00f8ren) m\u00e5 gi sluttbrukeren kompensasjon dersom han ikke f\u00e5r den varen han har bestilt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Vann i magasinet er penger som st\u00e5r p\u00e5 en konto med 0 prosent rente<\/strong>. En naturlig konsekvens er at de norske vannmagasinene gjennomg\u00e5ende vil ha lavere fyllingsgrad og sterkere svingninger enn vi var vant til f\u00f8r energiloven kom.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Rasjonering er en samfunns\u00f8konomisk kostnad i form av et produksjonstap i n\u00e6ringslivet og velferdstap i husholdningene, til en kostnad som langt overstiger markedsprisen p\u00e5 str\u00f8m. Men \u00e5 unng\u00e5 enhver risiko for rasjonering er ikke \u00f8konomisk rasjonelt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Muligheten for rasjonering<\/strong><strong> er &#8211; og har alltid v\u00e6rt &#8211; en del av kraftsystemets innebygde egenskaper.<\/strong> Men sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan vi bygger inn insentiver som reduserer rasjoneringsrisikoen og fordeler kostnadene ved rasjonering mellom forbrukere, kraftselgere, kraftprodusenter og magasineiere.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I ENERGI nr 1 i januar 2007 skrev jeg en kronikk sammen med Ragnar Ottosen hvor vi foreslo en kompensasjonsordning til str\u00f8mkundene i tilfelle rasjonering. En ordning som b\u00e5de dekket str\u00f8mbrukernes velferdstap og reduserte sannsynligheten for rasjonering ved at det ga magasineierne motiv til \u00e5 holde tilbake tapping av magasiner n\u00e5r lavt tilsig og kulde \u00f8ker rasjoneringsfaren.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>V\u00e5rt forslag var at alle leverand\u00f8ravtaler<\/strong><strong> med sluttbrukere f\u00e5r et obligatorisk punkt om \u00e5 yte \u00f8konomisk kompensasjon til kundene i tilfelle str\u00f8mrasjonering<\/strong>. Dette er en parallell til KILE-ordningen som gir sluttbrukerne en \u00f8konomisk kompensasjon dersom netteier ikke opprettholder nettets leveringsevne. Men KILE-ordningen dekker ikke en rasjoneringssituasjon og det hjelper lite at nettet virker dersom str\u00f8mmen forsvinner. KILE-ordningen kunne i prinsippet justeres til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte rasjonering, men dette vil plassere et markedsansvar hos netteierne og skape uklare roller.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Effekten av et erstatningsansvar for leverand\u00f8rene er insentiver til at magasineierne holder tilbake vann i magasinene n\u00e5r forsyningssituasjonen strammes til. Forbrukernes rett til erstatning kan heve prisniv\u00e5et noe under normale forhold, en billig forsikring, knapt en 100-lapp i \u00e5ret. Men ordningen vil merkbart dempe prisniv\u00e5et i anstrengte markedssituasjoner, en fordel for b\u00e5de forbrukerne, n\u00e6ringslivet og leveringssikkerheten i det skandinaviske kraftsystemet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Hovedpoenget er \u00e5 fjerne en uklarhet om leveringsbetingelser<\/strong><strong> i dagens energilov ved \u00e5 sikre en juridisk rett til erstatning for ulempene ved en eventuell rasjonering<\/strong><strong> og samtidig gi akt\u00f8rene i kraftmarkedet en egeninteresse i \u00e5 hindre rasjonering.<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det hadde neppe eliminert alle vinterens problem, men dempet b\u00e5de str\u00f8mprisene og forbrukernes frustrasjon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI &#8211; mars 2010 &nbsp; Det er mulig \u00e5 peke p\u00e5 mange faktor som har bidratt til kraftkrisen i vinter. Skylde p\u00e5 lunefulle v\u00e6rguder eller furte fordi klimaforskerne burde sagt tydeligere fra om at en kald vinter ogs\u00e5 h\u00f8rer til i et scenario med global oppvarming. &nbsp; Det er fristende \u00e5 rette sin irritasjon mot gr\u00e5dige, markedsdominante kraftselskaper som h\u00e5ver inn cash p\u00e5 lavt magasinniv\u00e5 og h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Vi kan skylde p\u00e5 en frav\u00e6rende svensk kjernekraft eller bli<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,7,10],"tags":[126,35],"class_list":["post-250","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-marked","category-vannkraft","tag-kraftkrise","tag-stromrasjonering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/250","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=250"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/250\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":251,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/250\/revisions\/251"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=250"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=250"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=250"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}