{"id":254,"date":"2010-05-13T20:06:55","date_gmt":"2010-05-13T18:06:55","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=254"},"modified":"2014-08-13T20:19:18","modified_gmt":"2014-08-13T18:19:18","slug":"det-var-en-god-vinter-for-krakene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=254","title":{"rendered":"Det var en god vinter for kr\u00e5kene"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – mai 2010<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Den kalde vinteren t\u00e6rte kraftig p\u00e5 vannmengden i magasinene. Men vi kom oss gjennom kulda uten de helt store vanskene. Litt misn\u00f8ye med str\u00f8mprisene som avisene hauset opp til st\u00f8rre h\u00f8yder enn statistikken i ettertid kan fortelle oss. Vi har et sentralnett som sikret str\u00f8mforsyningen ved \u00e5 flytte kraften mellom landsdeler og importere fra utlandet. Str\u00f8mforsyningen i et moderne samfunn skal ikke bare v\u00e6re tilstrekkelig, stadig flere apparater krever at spenning og frekvens varierer innenfor smale korridorer. En kald vinter presset systemet til det ytterste, men Statnett<\/em><\/strong> viste at de kan.<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Nettselskapenes \u00f8konomi styres av energiloven, mens kraftflyten styres av ohms lov. Det betyr at tapene i nettet \u00f8ker mer enn proporsjonalt med str\u00f8mmengden som flyter gjennom ledningene. Alt annet likt vil en dobling av str\u00f8mbruken i teorien firedoble tapene. Den tapte energien varmer opp ledninger og er neppe til annen nytte enn \u00e5 varme f\u00f8ttene til kr\u00e5ker og annet uregistrert fj\u00e6rfe.<\/p>\n

 <\/p>\n

At tapene er st\u00f8rst i fyringssesongen illustreres av eksempelet i figur 1 som viser marginale tap i en del av sentralnettet som mater kraft inn i osloomr\u00e5det.<\/p>\n

\u00a0\"mai<\/a><\/p>\n

Marginaltapene<\/strong> gjenspeiler alle tapseffekter av at det norske sentralnettet m\u00e5 skaffe mer str\u00f8m til Oslos befolkning fra kraftverk p\u00e5 vestlandet eller import fra Danmark og Sverige. Midt p\u00e5 sommeren, hvor vi ikke trenger oppvarming er marginaltapet bare en tredjedel av tapene i januar. Fire \u2013 fem prosent tap h\u00f8res kanskje ikke mye ut, men det kommer p\u00e5 toppen av tapet i det lokale distribusjonsnettet. Variasjoner i tap fra m\u00e5ned til m\u00e5ned kan variere betydelig og helt annerledes p\u00e5 andre steder i Norge, avhengig av om det er et omr\u00e5de med over- eller underskudd p\u00e5 kraft.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er mange forhold som p\u00e5virker det samlede tapet i sentralnettet. Blant annet behovet for \u00e5 frakte str\u00f8m mellom over- og underskuddsomr\u00e5der, om vi er i en eksport- eller importsituasjon. Men \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter str\u00f8m til oppvarming vil alltid gi \u00f8kte tap. Sentralnettet er et nettverk hvor str\u00f8mmens retning kan g\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 kryss og tvers, men ohms lov bestemmer det samlede tapet av alle faktorene som styrer str\u00f8mflyten i sentralnettet. Tapene i sentralnettet \u00f8ker i en kald vinter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bruk av elektrisitet til oppvarming<\/strong> kommer p\u00e5 toppen av det elektrisitetsspesifikke forbruket, men f\u00f8rer til at ogs\u00e5 den str\u00f8mmen som ikke g\u00e5r til oppvarming p\u00e5f\u00f8res like store tap som str\u00f8mmen til oppvarming – en kostnad som bruken av str\u00f8m til oppvarming m\u00e5 ta ansvar for \u2013 og gj\u00f8re opp for.<\/p>\n

 <\/p>\n

Gjennom de siste 15 \u00e5rene har energiloven og monopolkontrollen gitt nettselskapene insentiver til \u00e5 redusere kostnadene. Tapene i distribusjons- og regionalnettene er redusert. Men i en kald vinter som vi nettopp har frosset oss gjennom blir tapene like vel ganske store. Og det \u00f8kte tapet skyldes nettopp bruk av str\u00f8m til oppvarming. Figur 2 er en illustrasjon p\u00e5 hvordan tapene som for\u00e5rsakes av elektrisk oppvarming kan variere over \u00e5ret. Illustrasjonen tar utgangspunkt i gjennomsnittlige tapsforhold og sesongvariasjon i forbruket.<\/p>\n

\"mai<\/a><\/p>\n

Kanskje overrasker det noen at tapene midtvinters kan bli over 20 %.<\/strong> Det skyldes dels h\u00f8y effektbelastning, men ogs\u00e5 at elektrisk oppvarming m\u00e5 – naturlig nok – belastes de \u00f8kte tapene som oppvarmingen p\u00e5f\u00f8rer den delen av elektrisitetsforbruket som ikke g\u00e5r til oppvarming.<\/p>\n

 <\/p>\n

Marginaltapene i sentralnettet<\/strong> kommer i tillegg til tapene i distribusjonsnettet og kostnaden regnes inn i nettariffene. Et tap p\u00e5 n\u00e6rmere 30 % i de kaldeste vinterdagene kan tenkes \u00e5 oppst\u00e5 enkelte steder i Norge. Til sammenligning ligger tapene ved fjernvarme noks\u00e5 konstant p\u00e5 10 % \u00e5ret igjennom. B\u00e5de NVE og Statistisk Sentralbyr\u00e5 baserer sin elektrisitetsstatistikk p\u00e5 beregnede tap, tap som varierer for ulike typer str\u00f8mforbruk, men som forutsettes konstante over \u00e5ret. Dermed blir statistikken misvisende og en reell sammenligning mellom str\u00f8m og fjernvarme er i dag ikke tilgjengelig.<\/p>\n

\"Fyre<\/a><\/p>\n

Str\u00f8mprisene i de tre kaldeste vinterm\u00e5neder var n\u00e6rmere 50 % h\u00f8yere enn i resten av fjor\u00e5ret. Det betyr at fyring for kr\u00e5kene tilsvarer 10-15 \u00f8re for hver kilowatt vi varmer opp hus og leiligheter med. En utilsiktet, men vennligsinnet effekt til gunst for de fj\u00e6rkledde.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – mai 2010 \u00a0 Den kalde vinteren t\u00e6rte kraftig p\u00e5 vannmengden i magasinene. Men vi kom oss gjennom kulda uten de helt store vanskene. Litt misn\u00f8ye med str\u00f8mprisene som avisene hauset opp til st\u00f8rre h\u00f8yder enn statistikken i ettertid kan fortelle oss. Vi har et sentralnett som sikret str\u00f8mforsyningen ved \u00e5 flytte kraften mellom landsdeler og importere fra utlandet. Str\u00f8mforsyningen i et moderne samfunn skal ikke bare v\u00e6re tilstrekkelig, stadig flere apparater krever at spenning og frekvens<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[48,7,8],"tags":[128,77],"class_list":["post-254","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-enok","category-marked","category-nett","tag-elektrisk-oppvarming","tag-tap-i-stromnettet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/254","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=254"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/254\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":257,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/254\/revisions\/257"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=254"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=254"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=254"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}