{"id":263,"date":"2010-06-13T20:46:14","date_gmt":"2010-06-13T18:46:14","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=263"},"modified":"2014-08-13T20:48:27","modified_gmt":"2014-08-13T18:48:27","slug":"en-delelinje-for-samarbeid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=263","title":{"rendered":"En delelinje for samarbeid?"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI Juni 2010<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Den Russiske presidentens bes\u00f8k fikk et historisk sus over seg da han etterlot sin underskrift p\u00e5 et papir som avsluttet en 40 \u00e5r lang forhandlingsprosess. <\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Mindre oppmerksomhet ble det om de andre samarbeidsavtalene som ble underskrevet p\u00e5 Akershus slott, blant annet en avtale om energieffektivisering og fornybar energi. Jeg skal komme tilbake til denne, men f\u00f8rst litt om delelinjeavtalen og rollen den kan f\u00e5 for det generelle norskrussiske energisamarbeidet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Avtalen<\/strong> kan vise seg \u00e5 inneb\u00e6re et paradigmeskifte i de norskrussiske relasjonene ved at den endrer m\u00e5ten vi oppfatter russere, den russiske stat og russiske ledere p\u00e5. Dette vil i sin tur endre v\u00e5rt tenkesett, v\u00e6rem\u00e5te og holdning til hva vi kan samarbeide med russerne om p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det vil ogs\u00e5 gi Russland en ny posisjon i v\u00e5rt politiske utsyn. EU, som dekker mesteparten av v\u00e5r utenrikspolitiske horisont, har i utgangspunktet \u00f8nsket en revurdering av traktatene som regulerer nordomr\u00e5dene.<\/p>\n

 <\/p>\n

EU \u00f8nsker \u00f8kt innflytelse i et omr\u00e5de med potensielt \u00f8kt \u00f8konomisk og dermed ogs\u00e5 politisk betydning. Denne strategien har n\u00e5 mindre muligheter for \u00e5 lykkes. USA har applaudert delelinjeavtalen, men ingen lykke\u00f8nskning fra Brussel. Kanskje vi p\u00e5 flere omr\u00e5der har nytte av \u00e5 utvikle norsk energipolitikk uavhengig av EU?<\/p>\n

 <\/p>\n

Fornybardirektivet er et eksempel p\u00e5 at frav\u00e6r av bilateral forhandling har bundet oss opp til kostnadskrevende forpliktelser til liten nasjonal nytte. Hvis EUs fornybardirektiv gir en \u00e5pning for \u00e5 l\u00f8se v\u00e5re forpliktelser gjennom internasjonale klimamekanismer er kanskje Russland et sted vi n\u00e5 kan rette blikket mot.<\/p>\n

 <\/p>\n

Russland<\/strong> har store mengder fornybare energiressurser og trenger internasjonal kapital og kompetanse for \u00e5 realisere disse. Men dette vil kreve en bilateral prosess om et enda bredere og mer konkret energipolitisk samarbeid med Russland enn i de foreliggende avtalene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Avtalen om samarbeid om energieffektivisering og fornybar energi er f\u00f8rst og fremst en overordnet politisk viljes- og tillitserkl\u00e6ring. Norge og Russland har ogs\u00e5 tidligere hatt en tilsvarende erkl\u00e6ring om energi\u00f8konomisering. Den ble ikke undertegnet av toppolitikere p\u00e5 et slott, men jeg hadde i det minste med meg en fullmakt slik at jeg, p\u00e5 vegne av kongeriket, kunne undertegne felles intensjoner om \u00e5 styrke samarbeidet p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

 <\/p>\n

I den russiske forvaltningskulturen<\/strong> har slike intensjonsavtaler en viktig formell rolle, skal vi oppn\u00e5 konkrete resultater i samarbeidet er de viktige ogs\u00e5 for oss. Den forrige avtalen har bidratt til oppl\u00e6ring og kompetanseoppbygging innen en\u00f8k. Den tidligere og nye avtalen kan representere to viktige, men ulike faser i det Norsk-Russiske energisamarbeidet.<\/p>\n

 <\/p>\n

I den f\u00f8rste fasen subsidierte norske midler kompetanseoppbygging for \u00e5 forbedre energibruken i et nedslitt og umoderne russisk samfunn. Norske akt\u00f8rer var avhengige av offentlig norsk st\u00f8tte for \u00e5 opprettholde aktivitet i Russland. Russland ble sett p\u00e5 som et land med stor politisk, juridisk og \u00f8konomisk risiko der norsk egenkapital n\u00f8lte med \u00e5 sl\u00e5 rot.<\/p>\n

 <\/p>\n

I den fasen vi n\u00e5 g\u00e5r inn i, er fokus ikke p\u00e5 reparasjon av et utidsmessig samfunn. Russerne satser p\u00e5 det ypperste av moderne teknologi som gir energieffektive bygg og industri. Teknologien f\u00e5r bare prioritet om det kommersielle grunnlaget er fremtidsrettet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Medvedev<\/strong> fremsto i Oslo som en moderne, hum\u00f8rfylt og saksorientert person.<\/strong> Det inngir tillit, men fortsatt sitter mye gammelt tankegods igjen \u2013 i hodet p\u00e5 norske investorer.<\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 mine m\u00f8ter med den russiske energiforvaltning p\u00e5 90-tallet kom det tankevekkende hjertesukk fra tjenestemenn som etter beste evne fors\u00f8kte \u00e5 erstatte det gamle systemet med markeds\u00f8konomisk tankegang: \u201dDere m\u00e5 vise t\u00e5lmodighet, ikke dra \u2013 bli her, de norske selskapene som viser utholdenhet og tilstedev\u00e6relse over lang tid er de som vil oppn\u00e5 gevinst.\u201d<\/p>\n

 <\/p>\n

Dette var for 15 \u00e5r siden. Kanskje det har g\u00e5tt lang nok tid n\u00e5, men har tiden g\u00e5tt forbi dem som ikke t\u00f8r \u00e5 satse i Russland f\u00f8r n\u00e5?<\/p>\n

 <\/p>\n

Bare det beste er godt nok. Og den som intet v\u00e5ger intet vinner. Dette b\u00f8r v\u00e6re ledetr\u00e5dene n\u00e5r norske akt\u00f8rer n\u00e5 vurderer \u00e5 satse i den russiske energisektoren.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI Juni 2010   Den Russiske presidentens bes\u00f8k fikk et historisk sus over seg da han etterlot sin underskrift p\u00e5 et papir som avsluttet en 40 \u00e5r lang forhandlingsprosess.   Mindre oppmerksomhet ble det om de andre samarbeidsavtalene som ble underskrevet p\u00e5 Akershus slott, blant annet en avtale om energieffektivisering og fornybar energi. Jeg skal komme tilbake til denne, men f\u00f8rst litt om delelinjeavtalen og rollen den kan f\u00e5 for det generelle norskrussiske energisamarbeidet.   Avtalen kan vise<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[48,59],"tags":[137,49,136],"class_list":["post-263","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-enok","category-utenrikspolitikk","tag-delelinje","tag-fornybar-energi","tag-russland"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/263","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=263"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/263\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":264,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/263\/revisions\/264"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=263"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=263"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=263"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}