{"id":269,"date":"2010-08-14T11:57:33","date_gmt":"2010-08-14T09:57:33","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=269"},"modified":"2014-08-14T12:07:13","modified_gmt":"2014-08-14T10:07:13","slug":"mast-eller-kabel-men-hvor-ble-det-av-kraftmarkedet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=269","title":{"rendered":"Mast eller kabel? Men hvor ble det av kraftmarkedet?"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – august 2010 – nettutgaven<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Kraftlinjene i Hardanger<\/em><\/strong> kan sammenlignes med Alta-saken fordi m\u00e5ten vi definerer en problemstilling p\u00e5 avgj\u00f8r hvilken type alternativer vi fokuserer p\u00e5. <\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Alta-saken<\/strong> dreide seg ikke prim\u00e6rt om et vannkraftverk, men om forsyningssikkerheten i Finnmark. Overf\u00f8ring av kraft sydfra ble ikke vurdert selv om en slik l\u00f8sning snart ville komme. Alta-saken ga st\u00f8tet til en samlet plan for vassdrag for \u00e5 sikre likeverdig fremdrift i alternative utbygginger. Senere fikk vi en energilov og et kraftmarked som bedret muligheten til \u00f8konomisk evaluering av alternativer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kraftlinjene i Hardanger<\/strong> dreier seg ikke om trasevalg for luftlinje eller sj\u00f8kabel, men om effektknapphet i bergensomr\u00e5det og nok elektrisk energi til oljerelatert virksomhet. Kanskje finnes en felles l\u00f8sning for begge problem, men ikke n\u00f8dvendigvis den foresl\u00e5tte. Virksomhet underlagt oljebeskatning b\u00e5de kan og b\u00f8r l\u00f8se sin energiforsyning uten ulempe for norske forbrukere.<\/p>\n

 <\/p>\n

En svakhet ved kraftmarkedet<\/strong> er at sluttbrukerne reagerer lite p\u00e5 prisendringer. Mindre bruk av olje gj\u00f8r energiettersp\u00f8rselen mindre fleksibel og ettersp\u00f8rselen i kuldeperioder blir en kritisk faktor. I motsetning til varmekraftland er vi energidimensjonert og har lite fokus p\u00e5 effektknapphet. Kraftmarkedet priser kWh – ikke kW.<\/p>\n

 <\/p>\n

I OEDs vurdering av konsesjonss\u00f8knaden er en vurdering av forbrukertiltak helt frav\u00e6rende.<\/strong> Litt underlig n\u00e5r samme departement har under utvikling to viktige tiltak med potensial til \u00e5 gj\u00f8re ettersp\u00f8rselen etter topplast mer prisf\u00f8lsom. Har utviklingen av kraftmarkedet stoppet opp?<\/p>\n

 <\/p>\n

Avanserte m\u00e5lesystemer<\/strong> med toveis kommunikasjon skal installeres hos husholdningene i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r og ENOVA gir st\u00f8tte til energistyringssystemer i bygninger. Kobles disse teknologiene sammen kan markedssignaler p\u00e5virke maksimalt effektuttak. Styringssystemet kan hindre berederen \u00e5 varme vann samtidig som vannkokeren bruker 1 kW til morgenens tekopp. Neste dusj er jo ikke f\u00f8r etter joggeturen i kveldinga.<\/p>\n

 <\/p>\n

Statnett<\/strong> kan, via str\u00f8mleverand\u00f8rer, inng\u00e5 samme type \u201dtilbakekj\u00f8p\u201d av str\u00f8m i h\u00f8ylastperioder som hos kraftintensiv industri, men antagelig til vesentlig lavere pris. Industrien taper produksjon, mens husholdningene kan leve godt med en lavere str\u00f8mregning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvis husholdningene i bergensomr\u00e5det<\/strong>, i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r f\u00e5r teknologi til \u00e5 utf\u00f8re slike enkle tilpasninger, kan det antagelig redusere maksimal effektbelastning med minst 100 MW. Leveringssikkerheten kan da sikres p\u00e5 kalde vinterdager.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men den dagen en luftlinje eller kabel inn til Bergen er p\u00e5 plass vil slike tiltak ha liten verdi. Man fratar i realiteten bergenserne muligheten til \u00e5 tjene penger p\u00e5 n\u00f8ysom str\u00f8mbruk.<\/strong> Det dreier seg om mye penger. Kraftlinjens \u00e5rlige kapital- og driftskostnad er mellom 50 og 100 millioner kroner, for en sj\u00f8kabel vesentlig mer. Hvis forventede, fremtidig kostnader for \u201dtilbakekj\u00f8p\u201d av effekt overstiger \u00e5rlige kostnader for kabel eller luftlinje, er tiden inne til \u00e5 vurdere disse.<\/p>\n

Det \u00f8kende effektproblemet i bergensomr\u00e5det <\/strong>er n\u00e6rt knyttet til de tre siste, gradvis kaldere vintre. Litt rart da at det ved bygging av kraftlinjer implisitt legges til grunn at det blir kaldere mens energipolitikken ellers er trigget av teorien om mildere klima. Like viktig som en ny vurdering av sj\u00f8kabel er det \u00e5 klarlegge hvordan priser kan p\u00e5virke effektuttak, f\u00f8r det investeres i linje eller kabel. I h\u00f8st b\u00f8r det startes installasjon av avanserte m\u00e5lesystemer i bergensomr\u00e5det, hentes inn anbud p\u00e5 styringsteknologi og i samarbeid med str\u00f8mleverand\u00f8rer utformes hensiktsmessige avtaler om tilbakekj\u00f8p.<\/p>\n

Et pr\u00f8veprosjekt kan realiseres i l\u00f8pet av vinteren, i regi av etater og foretak under OED. \"monstermaster<\/a>Hvis viljen er til stede kan man p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5 ny innsikt i hvilken verdi en ny kraftlinje eller kabel har for str\u00f8mbrukerne i omr\u00e5det. Denne kunnskap b\u00f8r v\u00e6re en forutsetning f\u00f8r det kan tas endelig beslutning p\u00e5 et tilfredsstillende samfunns\u00f8konomisk grunnlag.<\/p>\n

 <\/p>\n

Vedtaket om bygging av kraftlinjene i Hardanger<\/strong> etterlater et rom med ul\u00f8ste oppgaver. H\u00f8rte jeg ord som p\u00e5driver, helhetssyn og samhandling?<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – august 2010 – nettutgaven   Kraftlinjene i Hardanger kan sammenlignes med Alta-saken fordi m\u00e5ten vi definerer en problemstilling p\u00e5 avgj\u00f8r hvilken type alternativer vi fokuserer p\u00e5.   Alta-saken dreide seg ikke prim\u00e6rt om et vannkraftverk, men om forsyningssikkerheten i Finnmark. Overf\u00f8ring av kraft sydfra ble ikke vurdert selv om en slik l\u00f8sning snart ville komme. Alta-saken ga st\u00f8tet til en samlet plan for vassdrag for \u00e5 sikre likeverdig fremdrift i alternative utbygginger. Senere fikk vi en<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,7,87,8],"tags":[148,145,143,144,58,146,147,142,85],"class_list":["post-269","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-marked","category-miljo","category-nett","tag-alta-saken","tag-effekt","tag-hardanger","tag-kraftlinjer","tag-kraftmarked","tag-kw","tag-maksimaleffekt","tag-monstermaster","tag-stromforbruk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/269","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=269"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/269\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":271,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/269\/revisions\/271"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=269"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=269"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=269"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}