{"id":272,"date":"2010-09-14T12:07:23","date_gmt":"2010-09-14T10:07:23","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=272"},"modified":"2015-03-13T17:55:36","modified_gmt":"2015-03-13T15:55:36","slug":"bergenserne-kan-selv-redde-hardangernaturen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=272","title":{"rendered":"Bergenserne kan selv redde hardangernaturen!"},"content":{"rendered":"

\"mellomlager2<\/a>Publisert i ENERGI – september 2010<\/strong> \u00a0 I august hadde jeg p\u00e5 energi.nett.no en kommentar til byggingen av kraftlinjen Sima<\/em><\/strong>-Samnanger<\/em><\/strong>. Statnett<\/em><\/strong> b\u00f8r utsette investeringsstart og vurdere tiltak som f\u00e5r forbrukerne i bergensomr\u00e5det til \u00e5 redusere str\u00f8mbruken i kritiske situasjoner. Her vil jeg utdype dette resonnementet.<\/em><\/strong><\/p>\n

Verken OED, NVE eller Statnett har vurdert tiltak som reduserer ettersp\u00f8rselen etter maksimal effekt. Men ENOVA gir st\u00f8tte til energistyringstiltak og NVE krever toveis kommunikasjon mellom markedet og str\u00f8mbrukere. Med disse teknologiene kan markedssignaler p\u00e5virke maksimalt effektuttak. Styringssystemer kan hindre berederen \u00e5 varme vann samtidig som vannkokeren bruker 1 kW til morgenens tekopp. Neste dusj er jo ikke f\u00f8r etter joggeturen i kveldinga. Dette er ogs\u00e5 teknologi som gir netteierne et verdifullt verkt\u00f8y i arbeidet med bedre leveringssikkerhet og drift av str\u00f8mnettet. \u00a0 Redusert maksimaleffekt<\/strong> gir reduserte tap i det lokale distribusjonsnettet. Dette er en effekt som ikke kan oppn\u00e5s gjennom luftlinjer eller sj\u00f8kabel, bare n\u00e5r tiltak reduserer forbruket av str\u00f8m. Uttak av maksimaleffekt sammenfaller med de tider p\u00e5 \u00e5ret (og d\u00f8gnet) hvor disse tapene er st\u00f8rst, antagelig mer enn dobbelt s\u00e5 store som det gjennomsnittlige tapet over \u00e5ret. Redusert tap kommer hele forbruket til gode. Hvis det i en vinterperiode p\u00e5 1400 timer oppn\u00e5s en reduksjon av maksimal effekt fra 1800MW til 1700MW, som samtidig reduserer str\u00f8mtapet i nettet med 1 %, er verdien av redusert tap n\u00e6r 10 millioner kroner. \u00a0 Kuldeperioder er en viktig forklaring p\u00e5 variasjoner i maksimal effekt. Det tar 3-5 dager f\u00f8r en kulde trenger gjennom yttervegger og \u00f8ker bruken av elektrisk oppvarming.. Figuren viser sannsynligheten for variasjon i gjennomsnittlig m\u00e5nedstemperatur i januar i bergensomr\u00e5det. Sist vinter var 4-5 grader kaldere enn normalt, sannsynligheten for at dette skjer igjen er mindre enn 3 %. \u00a0 En redusert maksimaleffekt vil redusere risiko for utkobling av forbruk p\u00e5 samme m\u00e5te som en linjeforsterking. Hvis det i kalde vintre er n\u00f8dvendig \u00e5 senke effektuttaket med 100 MW i 1400 timer vil dette representere 140 GWh. \u00a0 Mindre kalde vintre vil opptre med st\u00f8rre sannsynlighet, men behovet for \u00e5 redusere effektuttaket vil v\u00e6re vesentlig mindre og strekke seg over f\u00e6rre timer. En normal vinter med gjennomsnittstemperatur rundt 1-2 grader vil skje hyppig, men med lite behov for \u00e5 redusere maksimalt effektuttak. \u00a0 Bygging av kabel eller luftlinje<\/strong> m\u00e5 utsettes inntil de forventede \u00e5rlige kostnadene ved \u00e5 redusere ettersp\u00f8rselen etter maksimaleffekt<\/strong>, veid over kalde og milde vintre, overstiger \u00e5rlige kapital og driftskostnader for en nettforsterking.<\/strong> \u00a0 For en luftlinje til 900 millioner, med 2 % til drift og vedlikehold og 5 % rente dreier det seg om rundt 80 millioner kroner pluss verdien av redusert tap i distribusjonsnettet. For en sj\u00f8kabel til 4 milliarder kan vi snakke om over 300 millioner kroner \u00e5rlig. \u00a0 Tallene er en illustrasjon, men har rot i realiteter og kan antyde st\u00f8rrelsesorden. Prisen Statnett kan tilby ved \u201dtilbakekj\u00f8p\u201d av effekt kan v\u00e6re 2 kroner eller mer per kWh for en luftlinje og det firedobbelte om alternativet er sj\u00f8kabel. \u00a0 Kravet om \u00e5 erstatte luftlinje<\/strong> med sj\u00f8kabel<\/strong> gj\u00f8r det mer l\u00f8nnsomt for bergenserne b\u00e5de \u00e5 l\u00f8se leveringssikkerheten og \u00e5 verne hardangernaturen p\u00e5 egen h\u00e5nd. Men vil Statnett tilby bergenserne denne muligheten? \u00a0 Hvis husstandene i bergensomr\u00e5det f\u00e5r 4 milliarder kroner til energistyringssystemer blir det 40\u00a0000 kroner p\u00e5 hver. Noen b\u00f8r snarest finne ut hva slike system koster og hvilken effekt de kan gi. \u00a0 Et teknologisk mindre krevende tiltak er informasjonskampanjer. En helside i Bergens Tidende for 112 920 kroner kan oppfordre befolkningen til \u00e5 senke temperaturen, ta p\u00e5 ullgensere og ligge litt lenger under dyna n\u00e5r kulda krymper kvikks\u00f8lvet. Det minner forresten om den dramatiske rivaliseringen p\u00e5 60-tallet. Trondheims befolkning vokste raskt og kunne overta rollen som Norges nest st\u00f8rste by. Bergens ordf\u00f8rer skapte, kanskje ufrivillig, en landsomfattende humring med f\u00f8lgende oppfordring: \u201dBergensere! Legg dokker sammen og gj\u00f8r nokke!\u201d<\/em><\/strong> Det hjalp den gangen. \"monstermaster<\/a> Kilde: DNMI, Temperaturnormaler<\/em> (normalperiode 1961-1990), rapport nr. 02\/93 klima.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – september 2010 \u00a0 I august hadde jeg p\u00e5 energi.nett.no en kommentar til byggingen av kraftlinjen Sima-Samnanger. Statnett b\u00f8r utsette investeringsstart og vurdere tiltak som f\u00e5r forbrukerne i bergensomr\u00e5det til \u00e5 redusere str\u00f8mbruken i kritiske situasjoner. Her vil jeg utdype dette resonnementet. Verken OED, NVE eller Statnett har vurdert tiltak som reduserer ettersp\u00f8rselen etter maksimal effekt. Men ENOVA gir st\u00f8tte til energistyringstiltak og NVE krever toveis kommunikasjon mellom markedet og str\u00f8mbrukere. Med disse teknologiene kan markedssignaler p\u00e5virke<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":444,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,7,87,8],"tags":[145,143,146,147,142,149,85],"class_list":["post-272","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energipolitisk-2","category-marked","category-miljo","category-nett","tag-effekt","tag-hardanger","tag-kw","tag-maksimaleffekt","tag-monstermaster","tag-statnett","tag-stromforbruk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/272","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=272"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":576,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions\/576"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/444"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=272"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=272"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=272"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}