{"id":283,"date":"2010-12-14T12:42:24","date_gmt":"2010-12-14T10:42:24","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=283"},"modified":"2014-08-14T12:45:26","modified_gmt":"2014-08-14T10:45:26","slug":"pa-tide-a-snekre-energiloven-helt-ferdig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=283","title":{"rendered":"P\u00e5 tide \u00e5 snekre energiloven helt ferdig?"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – desember 2010<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

1. januar er det 20 \u00e5r siden energiloven<\/em><\/strong> tr\u00e5dte i kraft. Den har passert b\u00e5de pubertet og myndighetsalder, men er fortsatt ikke helt voksen. Loven praktiseres med svakheter som m\u00e5 rettes opp for at den skal fungere etter intensjonene.<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Et av energilovens viktigste form\u00e5l var \u00e5 skille konkurranse fra naturlige monopoler og gjennom dette sikre at kraftprisene gjenspeiler faktiske kostnader. Jeg har tre eksempler p\u00e5 at disse prinsippene ikke er konsekvent gjennomf\u00f8rt og gir gale prissignaler i energimarkedet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er uklart hvem som har det \u00f8konomiske ansvaret for tomme magasiner. <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Magasinfyllingen har i h\u00f8st v\u00e6rt lavere enn noen sinne og \u00f8ker frykten for h\u00f8ye vinterpriser og rasjonering. I samfunns\u00f8konomiske analyser av kraftsystemet legges det inn en h\u00f8y kostnad – en avsavnsverdi – for kraft som ikke kan leveres under rasjonering. Det enkelte kraftselskap derimot har ingen motivasjon til \u00e5 tillegge den ikke leverte energien noen verdi. Avsavnsverdien eksisterer i dag bare i teoretiske modeller.<\/p>\n

 <\/p>\n

Vinteren 2007 foreslo jeg, sammen med Ragnar Ottosen, en \u201dforsikringsordning\u201d som ville gi magasineierne et samfunns\u00f8konomisk motiv til redusert rasjoneringsrisiko. Vi hadde en dialog med OED om ideen, men intet gjort.<\/p>\n

 <\/p>\n

En todelt monopolkontroll er en forutsetning for rettferdige konkurranse i energimarkedet.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Vi kontrollerer i dag netteieren som selskap og ikke det naturlige monopolet i seg selv. Det betyr at elektrisitet som konkurrerer med bioenergi og fjernvarme ikke holdes atskilt fra den delen av elektrisitetsforbruket som ikke har konkurrenter, nemlig til lys, TV, stekeovn etc.<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5r jeg er i kontakt med kraftselskaper og bringer samtalen inn p\u00e5 tap ved elektrisk oppvarming blir dialogen treg og unnvikende. Str\u00f8m til oppvarming bl\u00e5ser opp marginaltapene i systemet og p\u00e5f\u00f8rer forbrukere uten elektrisk oppvarming et tap disse brukerne ikke er skyld i. Dette illustreres i figur.<\/p>\n

 <\/p>\n

Selv om str\u00f8m til oppvarming utgj\u00f8r mindre enn halvparten av \u00e5rlig forbruk kan oppvarmingen om vinteren st\u00e5 ansvarlig for opp mot 80 prosent av distribusjonstapene. Det er ikke bare urettferdig, det skaper vridninger mellom konkurrerende energib\u00e6rere. L\u00f8nnsomheten av bioenergi og fjernvarme svekkes. Konsekvensene blir at statsbudsjettet m\u00e5 bevilge mer penger enn n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 oppsatte energipolitiske m\u00e5l for omleggingen av energibruken.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kraftprodusenter og nettselskaper skal ikke ha samme eiere.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Skillet mellom monopol og konkurranse praktiseres ikke konsekvent. Riktignok er nettvirksomhet underlagt en monopolkontroll, men mange distribusjonsnett inng\u00e5r i et konsern hvor \u00f8konomiske disposisjoner domineres av produksjonsinteresser.<\/p>\n

 <\/p>\n

Saken om kraftlinjene i Hardanger illustrerer det problematiske. BKK samarbeider tett med Statnett om \u00e5 realisere kraftlinjen mellom Sima og Samnanger. BKK som konsern er meget tydelige p\u00e5 at de m\u00e5 ha denne linjen. Men har produksjonsdelen og nettvirksomheten i BKK sammenfallende interesser i saken? For produsenten BKK er det jo bekvemt \u00e5 selge kraft til forbrukerne i Bergen og i tillegg, under h\u00f8ylast midtvinters, \u00f8ke ettersp\u00f8rselen i bergensomr\u00e5det med 10-15 % ekstra gjennom sitt eget nettselskap som velter kostnaden over p\u00e5 forbrukerne via nettleien. Alternativet ville v\u00e6rt \u00e5 sende kraften \u00f8stover, kanskje helt til utlandet, fratrukket et par tre prosent gjennom energileddet i tariffen de m\u00e5 betale til Statnett.<\/p>\n

 <\/p>\n

Insentivene internt i kraftkonsernet spriker. Nettselskapets gevinst ved \u00e5 redusere maksimallasten risikerer i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r \u00e5 bli spist opp av en avtagende maksimalinntekt. N\u00e5r rikelig effekttilgang gir god leveringssikkerhet reduseres l\u00f8nnsomheten av investeringer som kunne dempet maksimaleffekten. Fortsatt store tap i distribusjonsnettet vinterstid skaper en trofast ettersp\u00f8rsel i kraftmarkedet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Verken Storting eller Regjering klarer \u00e5 rette opp disse prinsipielle svakhetene ved loven innen \u00e5rsskiftet, men til 25 \u00e5rs jubileet b\u00f8r vi kunne si at reparasjonene vi gjorde i 2011 har vist seg \u00e5 v\u00e6re riktige og fungerer etter intensjonene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – desember 2010   1. januar er det 20 \u00e5r siden energiloven tr\u00e5dte i kraft. Den har passert b\u00e5de pubertet og myndighetsalder, men er fortsatt ikke helt voksen. Loven praktiseres med svakheter som m\u00e5 rettes opp for at den skal fungere etter intensjonene.   Et av energilovens viktigste form\u00e5l var \u00e5 skille konkurranse fra naturlige monopoler og gjennom dette sikre at kraftprisene gjenspeiler faktiske kostnader. Jeg har tre eksempler p\u00e5 at disse prinsippene ikke er konsekvent gjennomf\u00f8rt<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,7],"tags":[80,58,156,35],"class_list":["post-283","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forvaltning","category-marked","tag-energilov","tag-kraftmarked","tag-magasinfylling","tag-stromrasjonering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/283","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=283"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/283\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":284,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/283\/revisions\/284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=283"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=283"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=283"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}