{"id":291,"date":"2011-02-14T13:14:02","date_gmt":"2011-02-14T11:14:02","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=291"},"modified":"2014-08-14T13:38:00","modified_gmt":"2014-08-14T11:38:00","slug":"utsettelse-er-det-eneste-riktige-na","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=291","title":{"rendered":"Utsettelse er det eneste riktige n\u00e5!"},"content":{"rendered":"

Februar 2011<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Dette er noen refleksjoner jeg skrev ned rett etter fremleggelsen av 4 rapporter utarbeidet av arbeidsgrupper nedsatt av Olje- og energidepartementet som en kvalitetssikring av beslutningen om bygging av kraftlinjer mellom Sima og Samnanger.<\/strong><\/p>\n

N\u00e5 i ettertid kan jeg konstatere at Statnett har lagt om stilen i sin h\u00e5ndtering av\u00a0store investeringer i sentralnettet n\u00e5r det gjelder satsingen i Oslo-omr\u00e5det. Det er bra, men samtidig har byggingen av sm\u00e5kraft og vindm\u00f8ller, subsidiert med gr\u00f8nne sertifikater, avdekket at det egentlige nettproblemet er at all denne gr\u00f8nne kraften m\u00e5 f\u00f8lges opp med sterkere nett b\u00e5de innenlands og til utlandet for \u00e5 unng\u00e5 et «innel\u00e5st» nasjonalt kraftoverskudd som senker str\u00f8mprisene for mye. Monstermastene ble i konsesjonss\u00f8knaden\u00a0begrunnet med leveringssikkerhet i Bergen by. Vi var mange som ikke trodde p\u00e5 denne doktrinen, – og vi fikk rett! S\u00e5 til tankene i 2011:<\/em><\/p>\n

Den viktigste konklusjonen som kan trekkes fra rapportene er at kraftlinjene ikke er l\u00f8nnsomme \u00e5 bygge i dag. De m\u00e5 utsettes, antagelig helt til 2020, dvs byggestart ca 2018. Dette m\u00e5 oppfattes som et spark p\u00e5 skinneleggen til b\u00e5de Statnett<\/strong> som konsesjonss\u00f8ker, NVE som myndighetenes kontrollorgan og departementet som ankeinstans og eier av Statnett.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det er ikke kommet fram store overraskelser mht kabelkostnader og tilh\u00f8rende tekniske problemer. Kabel er dyrt, men rapportene ser p\u00e5 dette prosjektet isolert uten \u00e5 sammenligne det med noe annet. Det er en prinsipiell feil at milj\u00f8kostnadene ikke er kvantifisert<\/strong>. Det vises til at det ikke finnes gode kvantifiseringsmetoder, noe som er riktig, men det blir ikke mer riktige milj\u00f8beslutninger av \u00e5 sette verdien til null.<\/p>\n

 <\/p>\n

Behovet for en styrking av sentralnettet p\u00e5 Vestlandet<\/strong> nevnes i forbindelse med elektrifisering av sokkelen. Kabler er eneste alternativ p\u00e5 havet, form\u00e5let er milj\u00f8hensyn – redusert CO2-utsilpp fra norsk sokkel. Men det nevnes ikke at reservekraft basert p\u00e5 gass\u00a0vil beholdes p\u00e5 plattformene selv om de elektrifiseres og disse kan bidra til \u00e5 styrke leveringssikkerheten p\u00e5 land.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kostnaden per tonn redusert CO2<\/sub> ved elektrifisering av sokkelen ligger p\u00e5 minst 1500 kroner per tonn. Alts\u00e5 vurderes milj\u00f8gevinsten til mer enn ti ganger den internasjonale kvotepriser p\u00e5 omkring 200 kr per tonn CO2<\/sub>.<\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 grunn av skattesystemet p\u00e5 sokkelen<\/strong>vil n\u00e6r 80 % av kostnadene dekkes av redusert skatt. Kostnadene blir usynliggjort som en ikke identifiserbar reduksjon i skatteinntektene til staten. Det er et grelt eksempel p\u00e5 at klimahensyn skyver til side klassisk milj\u00f8vern og presser frem en verdiforringelse av vestlandsnaturen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er prisverdig at ett av utvalgene trekker fram at tiltak p\u00e5 forbrukssiden kan styrke leveringssikkerheten i bergensomr\u00e5det. Men utvalgene har ikke tro p\u00e5 at forbrukertiltak kan fjerne behovet for kraftlinjen Sima \u2013 Samnanger. Det er \u00e5 trekke en konklusjon uten at det verken er foretatt en faglig vurdering eller at praktiske tiltak er testet ut i virkeligheten.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det m\u00e5 n\u00e5 komme minst 2, helst 7 \u00e5rs utsettelse av byggestart. Denne tiden m\u00e5 nyttes godt. Ett av utvalgene sier helt tydelig at en utsettelse vil gi ny informasjon og at ny informasjon gir kunnskap om nye muligheter. En utsettelse vil ha en positiv \u00f8konomisk verdi<\/strong>. N\u00e5r risikoen for str\u00f8mbrudd er lav er det her bare et potensial oppover.<\/p>\n

Utvalg III lister opp tiltak p\u00e5 forbrukersiden som m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere for \u00e5 kartlegge potensialet. Bergensomr\u00e5det har et effektproblem, maksimaleffekten p\u00e5 kalde vinterdager er kritisk for leveringssikkerheten<\/strong>. Tradisjonelle en\u00f8k-tiltak vil over tid ha en gunstig effekt, men oppmerksomheten i de to \u00e5rene med utsettelse m\u00e5 f\u00f8rst og fremst rettes mot de typer tiltak som reduserer effektforbruket.<\/p>\n

 <\/p>\n

Utvalget har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt utkobling kombinert med kompensasjon. Dette er helt parallelt til mitt forslag om kompensasjon ved rasjonering.<\/p>\n

 <\/p>\n

Statnett baserer den samfunns\u00f8konomiske l\u00f8nnsomheten av Sima \u2013 Samnanger med sparte KILE-kostnader<\/strong> fordi kraftlinjen bedrer leveringssikkerheten. Statnett opererer med en gjennomsnittlig kostnad for ikkelevert energi til alminnelig forsyning p\u00e5 36 kroner per kWh ved et str\u00f8mbrudd (enda h\u00f8yere for oljerelatert industri). Dette er et realistisk gjennomsnitt dersom det ikke er mulig \u00e5 unng\u00e5 str\u00f8mbrudd ved \u00e5 koble ut de forbrukergruppene som har lavere kostnad. Men det er et urealistisk tall dersom det finnes billigere m\u00e5ter \u00e5 unng\u00e5 str\u00f8mbrudd p\u00e5.<\/p>\n

 <\/p>\n

Offentlig tjenesteyting og husholdninger har en kostnad ved ikkelevert energi p\u00e5 mindre enn en tredjedel av det Statnett legger til grunn for den samfunns\u00f8konomiske l\u00f8nnsomheten. Offentlig tjenesteyting og husholdningene er ogs\u00e5 de forbrukergrupper som har et h\u00f8yt effektuttak nettopp i de kritiske tidene p\u00e5 d\u00f8gnet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Uvarslede str\u00f8m<\/strong> brudd kan unng\u00e5s ved \u00e5 ta i bruk det som NVE kaller \u201dsonevis roterende utkobling\u201d. Da faller kostnaden ved \u00e5 unng\u00e5 str\u00f8mbrudd i Bergen til bare en br\u00f8kdel av det Statnett forutsetter. Den samfunns\u00f8konomiske l\u00f8nnsomheten av kraftlinjen er derfor mye lavere enn b\u00e5de NVE, Statnett og OED har lagt til grunn.<\/p>\n

 <\/p>\n

Rasjonering<\/strong> er ikke \u00f8nskelig som en permanent l\u00f8sning, men NVEs egne beregninger av de enkelte brukergruppenes kostnader ved ikkelevert energi tyder p\u00e5 at forbrukerne vil velge \u00e5 trekke tilbake mer enn tilstrekkelig effekt dersom det lokale nettselskapet tilbyr en kompensasjon i tr\u00e5d med Statnetts forutsetninger for kraftlinjen, dvs 36 kr\/kWh. P\u00e5 en kald vinterdag kan det fort bli noen hundrelapper mindre p\u00e5 str\u00f8mregningen og et ekstra tilskudd til husholdningsbudsjettet.<\/p>\n

 <\/p>\n

KILE-kostnadene er et bedrifts\u00f8konomisk insentiv for distribusjonsselskapet. BKK-nett har i denne saken vendt seg oppover mot sentralnettet for \u00e5 bedre sikkerheten. De kunne like gjerne vendt seg \u201dnedover\u201d til forbrukerne for \u00e5 lete etter tiltak.<\/p>\n

 <\/p>\n

AMS<\/strong> og toveis kommunikasjon<\/strong> kan bringe \u00f8konomiske insentiver helt fram til forbrukerne og gi dem valgmuligheter som kan utl\u00f8ses av vanlige priser og muligheten for kompensasjon..<\/p>\n

 <\/p>\n

Men mange tiltak kan realiseres uten slik toveiskommunikasjon. Det finnes kommersielle systemer for bedre varmeregulering som reduserer effektbehovet med 10 \u2013 20 prosent, systemer som faktisk gir st\u00f8rst %-vis reduksjon nettopp p\u00e5 de kaldeste vinterdagene.<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00f8kkelen er \u00e5 bruke kunnskap om bygningskroppens evne til \u00e5 lagre energi. Ved \u00e5 la utend\u00f8rstemperaturen starte oppvarmingen litt tidligere etter nattesenkning vil vi unng\u00e5 \u00e5 bruke effekt til \u00e5 varme opp igjen kalde vegger akkurat n\u00e5r maksimaleffekten er h\u00f8yest.\u00c5 styre oppvarming av varmtvannsberederen unna de samme timene er et annet eksempel.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det snakkes om \u00e5 gj\u00f8re Norge til Europas \u201dgr\u00f8nne batteri\u201d<\/strong>. Det er en tanke jeg har stor sans for, men den som skal bruke batteriet m\u00e5 betale hva batteriet koster. Det m\u00e5 ikke bli slik at norske forbrukere f\u00e5r \u00f8kt nettleie for \u00e5 frakte overskudd av str\u00f8m vi selv ikke har bruk for, ned til kontinentet. Overskudd presser prisene ned og \u00f8ker st\u00f8ttebel\u00f8pene ENOVA m\u00e5 ut med for \u00e5 realisere ny kraftproduksjon. Vi m\u00e5 kreve av EU et opplegg hvor det er europeiske akt\u00f8rer som betaler merkostnadene ved kraften EU importerer fordi Norge ikke trenger den.<\/p>\n

 <\/p>\n

Br\u00e5ket om kraftlinjene i Hardanger er en l\u00e6reprosess for kraftbransje og energiforvaltning<\/strong>. Arbeidsmetode og saksbehandlingen m\u00e5 legges om. Monstermaster m\u00e5 vi ha, men ikke n\u00e5 og ikke mellom Sima og Samnanger. Ingen master m\u00e5 bygges f\u00f8r vi vet hva forbrukssiden kan bidra med. To \u00e5r med utsettelse m\u00e5 fylles med et lokalt pilotprosjekt som vitaliserer det lokale nettselskapet, hvor alle ber\u00f8rte partene g\u00e5r sammen om \u00e5 utvikle kunnskap og etablere nye arbeidsmetoder som skal inng\u00e5 i fremtidige konsesjonsprosesser.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Februar 2011 \u00a0 Dette er noen refleksjoner jeg skrev ned rett etter fremleggelsen av 4 rapporter utarbeidet av arbeidsgrupper nedsatt av Olje- og energidepartementet som en kvalitetssikring av beslutningen om bygging av kraftlinjer mellom Sima og Samnanger. N\u00e5 i ettertid kan jeg konstatere at Statnett har lagt om stilen i sin h\u00e5ndtering av\u00a0store investeringer i sentralnettet n\u00e5r det gjelder satsingen i Oslo-omr\u00e5det. Det er bra, men samtidig har byggingen av sm\u00e5kraft og vindm\u00f8ller, subsidiert med gr\u00f8nne sertifikater, avdekket at det<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[48,13,7,8],"tags":[142,151,149],"class_list":["post-291","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-enok","category-forvaltning","category-marked","category-nett","tag-monstermaster","tag-sima-samnanger","tag-statnett"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/291","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=291"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/291\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":292,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/291\/revisions\/292"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=291"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=291"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=291"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}