{"id":299,"date":"2011-03-14T14:02:55","date_gmt":"2011-03-14T12:02:55","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=299"},"modified":"2014-08-14T14:12:11","modified_gmt":"2014-08-14T12:12:11","slug":"noen-tanker-om-kabling-prinsipper-og-konsistens","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=299","title":{"rendered":"Noen tanker om kabling, prinsipper og konsistens"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – mars 2011<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Olje- og energidepartementet<\/strong> vil fremme en stortingsmelding om nettsp\u00f8rsm\u00e5l i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det er lovende, denne type beslutningsprosesser krever en ny design. En gjennomgang av prinsippene for valg mellom kabel og luftspenn b\u00f8r v\u00e6re ett av mange viktige tema. Prinsipper er viktige \u00e5 ha som grunnlag for det politiske skj\u00f8nn som til syvende og sist skal avgj\u00f8re valg. <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Etter dagens retningslinjer for kabling er det bare anlegg under 66 kV som prioriteres, i praksis gjelder dette de lokale distribusjonsnettene.<\/p>\n

60 \u2013 70 % av slike nett er allerede kablet, til en kostnad av anslagsvis 30 milliarder kroner eller mer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Merkostnadene ved kabling<\/strong> m\u00e5 vurderes – og begrunnes – i forhold til de milj\u00f8messige besparelser som oppn\u00e5s. Men det er energibehovet som for\u00e5rsaker milj\u00f8ulemper og det er da interessant \u00e5 sammenligne merkostnaden ved kabling i forhold til antall kWh som transporteres gjennom de aktuelle linjene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Figuren viser merkostnad for kabling i kroner per MWh for hver km linje som kables istedenfor luftlinje. Anslagene er i all hovedsak basert p\u00e5 kostnader presentert i NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020.<\/p>\n

\"kabling<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Det er liten forskjell p\u00e5 merkostnadene per kWh per km ved kabling av lavspentnett sammenlignet med h\u00f8yspentnett, fordi h\u00f8yspentnett har en overf\u00f8ringskapasitet som er h\u00f8y i forhold til merkostnadene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Str\u00f8mmen fram til forbrukerne<\/strong> m\u00e5 dels g\u00e5 gjennom sentralnettet, dels er den kortreist fra lokal vannkraft. Men hvor h\u00f8y totalkostnader til milj\u00f8forbedring kan aksepteres per kWh p\u00e5 veien fram til kunden? Hvilke typer nett skal prioriteres og hvordan veie milj\u00f8forbedringer i bystr\u00f8k mot vern av h\u00f8yfjellsnatur?<\/p>\n

 <\/p>\n

Elektrifisering av sokkelen<\/strong> for \u00e5 redusere utslippene av CO2 <\/sub>er et annet omr\u00e5de hvor kabling er aktuelt. I en rapport utarbeidet av OD, NVE, KLIM og Petroleumstilsynet er kostnadene for denne typen milj\u00f8tiltak beregnet til mellom 1500 og 4000 kroner per tonn CO2<\/sub>. Til sammenligning ligger det r\u00e5dende prisniv\u00e5et p\u00e5 CO2<\/sub>-kvoter i omr\u00e5det 200 kroner per tonn.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Skattesystemet p\u00e5 sokkelen<\/strong> har vesentlig h\u00f8yere marginalbeskatning enn skattesystemet p\u00e5 land og finansierer derfor en st\u00f8rre andel av investeringene enn p\u00e5 land. Like vel er det ikke stor entusiasme for elektrifisering i oljen\u00e6ringen. Sjefen for Gj\u00f8a, ett av feltene som skal elektrifiseres, Terje Overvik, uttaler til TV2 21.1.2011 at han \u201der tilfreds med l\u00f8sningen for Gj\u00f8a b\u00e5de teknisk, \u00f8konomisk og milj\u00f8messig, men han er sterkt tvilende til om det politiske \u00f8nsket om elektrifisering av sokkelen er bra\u201d.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Virksomheten p\u00e5 sokkelen er omfattet av den samme milj\u00f8lovgivning som gjelder p\u00e5 land, men grunnlaget for prioriteringene har klare ulikheter.<\/p>\n

 <\/p>\n