{"id":310,"date":"2011-04-14T14:38:47","date_gmt":"2011-04-14T12:38:47","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=310"},"modified":"2014-08-14T14:55:42","modified_gmt":"2014-08-14T12:55:42","slug":"offentlig-eierskap-har-det-noen-hensikt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=310","title":{"rendered":"Offentlig eierskap \u2013 har det noen hensikt?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI &#8211; april 2011<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>I 20 \u00e5r har trenden internasjonalt v\u00e6rt privatisering av energiverk. N\u00e5 snur vinden. I Norge har det v\u00e6rt nesten vindstille. Kanskje like bra, men ogs\u00e5 vi m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor offentlig eierskap.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I Tyskland skal om lag 1000 konsesjoner for energiforsyning fornyes de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Diskusjonen om \u00e5 kj\u00f8pe tilbake kraftselskaper som ble solgt p\u00e5 90-tallet, p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 i en rekke st\u00f8rre byer som Dresden, Berlin, Stuttgart, Karlsruhe og Hannover. Det er lokal misn\u00f8ye med priser, service og store overskudd til private eiere.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Kommunal pengeforvaltning.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I Norge m\u00e5 en vurdering av privatisering eller kommunalt gjenkj\u00f8p av produksjonsverk ta utgangspunkt i at alle viktige rammebetingelser fastsettes utenfor kommunal sektor. Verdien av kraftproduksjonen styres av markedet og kvaliteten p\u00e5 leveransene av Statnett som systemkoordinator. Forvaltning av verdiene i kraftverket er ren formuesforvaltning.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Kommunalt eierskap<\/strong><strong> m\u00e5 begrunnes med at man er dyktigere til \u00e5 forvalte en forretning enn en finansiell formue, eller at man har en annen vurdering av fremtidens kraftpriser enn markedet.<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Ved tilbakekj\u00f8p eller salg av den lokale infrastruktur for distribusjon av elektrisitet, kan andre forhold trekkes inn. De viktigste rammene for distribusjonsnett settes i monopolkontrollen, utenfor den kommunale sf\u00e6re. Men NVEs regulering av nettselskapenes inntekter lar det v\u00e6re igjen en betydelig lokal handlefrihet. Dette \u00e5pner for en forretningsmessig strategi som styrer selskapet i en gunstig retning for innbyggerne.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Lokal forretningsstrategi<\/em><\/strong><em>.<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kommunal strategiutvikling og arealplanlegging kan supplere monopolkontrollens insentiver. Det lokale nettselskapet kj\u00f8per inn kraft for \u00e5 dekke tap i distribusjonsnettet. Kostnaden veltes over p\u00e5 kundene. En aktiv lokal politikk for redusert str\u00f8mforbruk til oppvarming i h\u00f8ylastperioder om vinteren vil redusere kundenes kostnader.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>KILE-ordningen skal motivere nettselskapene til h\u00f8y leveringssikkerhet, men legger ikke f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan det skal gj\u00f8res. Det er opp til nettselskapet om en kritisk utvikling i effektettersp\u00f8rselen skal l\u00f8ses ved \u00e5 styrke tilgangen p\u00e5 effekt eller stimulere egne forbrukere til redusert bruk. En kommunal forretningsstrategi kan p\u00e5legge det lokale nettselskapet \u00e5 fokusere p\u00e5 tiltak hos egne kunder f\u00f8r selskapet vender seg til overliggende nett- eller kraftverkseiere.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>AMS<\/strong><strong> setter nettselskapene i en unik rolle som kontaktledd mellom marked og forbruker.<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>AMS vil stimulere til nye str\u00f8mavtaler og produsere informasjon om forbruksm\u00f8nsteret som gir et nytt og bedre grunnlag for vurdering av tiltak for redusert effekt- og energibruk. Her ligger store muligheter for ny n\u00e6ringsutvikling, \u00f8kt priselastisitet og jevnere prisutvikling.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Nett + forbruker = sant.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Nettselskapene ser p\u00e5 AMS som et nytt faktureringssystem. Det er for snevert og for passivt. De lokale nettselskapene b\u00f8r n\u00e5 g\u00e5 inn i en fase hvor de vurderer nye muligheter og hvilken forretningsmessig rolle de selv kan ta. Kanskje kommunalt eierskap er bra i en slik prosess.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Distribusjonsselskapenes kultur er en forlengelse av kulturen innen kraftproduksjon. Det er uheldig.<\/strong> <strong>Et organisasjons- og eiermessig skille er n\u00f8dvendig for at forbrukerne skal f\u00f8le at lokal infrastruktur st\u00e5r p\u00e5 deres side i kraftmarkedet.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI &#8211; april 2011 &nbsp; I 20 \u00e5r har trenden internasjonalt v\u00e6rt privatisering av energiverk. N\u00e5 snur vinden. I Norge har det v\u00e6rt nesten vindstille. Kanskje like bra, men ogs\u00e5 vi m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor offentlig eierskap. &nbsp; I Tyskland skal om lag 1000 konsesjoner for energiforsyning fornyes de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Diskusjonen om \u00e5 kj\u00f8pe tilbake kraftselskaper som ble solgt p\u00e5 90-tallet, p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 i en rekke st\u00f8rre byer som Dresden, Berlin, Stuttgart, Karlsruhe og Hannover. Det<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,8],"tags":[42,158,56,168],"class_list":["post-310","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-nett","tag-ams","tag-distribusjonsnett","tag-eierskap","tag-privatisering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/310","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=310"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/310\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":311,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/310\/revisions\/311"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=310"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=310"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=310"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}