{"id":312,"date":"2011-05-14T14:55:48","date_gmt":"2011-05-14T12:55:48","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=312"},"modified":"2014-08-14T14:59:47","modified_gmt":"2014-08-14T12:59:47","slug":"sa-gikk-det-bra-denne-gangen-ogsa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=312","title":{"rendered":"S\u00e5 gikk det bra denne gangen ogs\u00e5"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI &#8211; mai 2011<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>I mars varslet NVE en historisk h\u00f8y risiko for rasjonering<\/em><\/strong><strong><em>. Vi slapp unna med et n\u00f8dskrik. Ikke takket v\u00e6re NVE, men v\u00e5ren kom tidlig.<\/em><\/strong><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p>Prisene mot slutten av vinteren holdt seg stabile, til tross for \u00f8kende rasjoneringsfare. En mulig forklaring er at rasjonering fjerner ettersp\u00f8rsel og senker prisen. Men vil et varsel om rasjonering ogs\u00e5 motivere til at kraften selges f\u00f8r v\u00e5rflom og rasjonering senker prisen? Og betyr dette at markedsakt\u00f8rene ikke inkluderer rasjoneringskostnad i sine modeller?<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Samfunnsansvar<\/strong><strong>.<\/strong> Statkraft sier de legger samfunnets rasjoneringskostnader &#8211; avsavnsverdi &#8211; til grunn for sine magasindisponeringer. Jeg tror dem p\u00e5 det. Men vil de \u00f8vrige produsentene da kj\u00f8rer et markedsrally uten avsavnsverdi fordi det statlig eide Statkraft alene og frivillig p\u00e5tar seg et fellesskapshensyn?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Jeg har tidligere foresl\u00e5tt \u00e5 p\u00e5legge str\u00f8mleverand\u00f8rer et erstatningsansvar ved rasjonering. Et alternativ kan v\u00e6re \u00e5 legge ansvaret direkte p\u00e5 magasineierne hvor utbetaling av erstatning fordeles omvendt proporsjonalt med gjenv\u00e6rende magasinbeholdning. Da vil de konkurrere om \u00e5 holde tilbake vann ogs\u00e5 etter at NVE har signalisert rasjonering.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<ol>\n<li>Begrunnelsen for rasjonering b\u00f8r ikke v\u00e6re tomme magasiner, men at kraftsystemet er presset til sitt ytterste med en uforutsigbar prisdannelse. Avsavnsverdien gir gode anslag p\u00e5 den maksimale betalingsvilje ulike brukergrupper har for kraft. N\u00e5r noen &#8211; gjerne magasineierne &#8211; m\u00f8ter avsavnsverdien som en direkte utbetaling gir forventningsverdien av fremtidige erstatninger et investeringssignal. Det motiverer til kraftutbygging, \u00f8kt fleksibilitet, infrastruktur for varme og redusert risiko for at systemet igjen stanger mot veggen.<\/li>\n<\/ol>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Skyggepris<\/strong><strong>.<\/strong> Skeptikere hevder at kraftmarkedet ikke gir gode nok investeringssignaler. De har et poeng dersom avsavnsverdien bare fungerer som et teoretisk luftslott, gjemt langt inne i algoritmene som styrer magasindisponeringen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Markedet trenger en skyggepris som gjenspeiler kostnaden ved \u00e5 ekspandere systemet. Avsavnsverdi og forventet rasjoneringskostnad gir et viktig del av et slikt helhetsbildet. F\u00f8r energiloven var avsavnsverdien en usynlig maktfaktor som styrte leveringssikkerhet og l\u00f8nnsomhet av nye prosjekter, men den er ikke synlig i dagens regnskaper.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Vi b\u00f8r endre holdningen til rasjonering<\/strong><strong>.<\/strong> P\u00e5 80-tallet vurderte NVE leveringssikkerheten til 99,4 %. Et imponerende h\u00f8yt tall, men det innebar at en rasjonering p\u00e5 hele 6 % av forbruket hvert tiende \u00e5r ble ansett som akseptabelt. N\u00e5r skjedde dette sist? Kanskje har vi fortsatt et kraftsystem som er samfunns\u00f8konomisk overdimensjonert?<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Selvbestemt?<\/strong> Rasjonering er uansett ugreit og b\u00f8r motivere til \u00e5 finne alternative l\u00f8sninger. Frivillighet er bedre enn tvang. Med toveis kommunikasjon og AMS kan vi kanskje la forbrukeren selv velge betingelsen for \u00e5 bli \u201drasjonert\u201d mot kompensasjon. S\u00e5 kan magasineiere med erstatningsansvar plukke fra de laveste tilbudene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Hvis en forbruker i en t\u00f8rr og kald februar lar 10 % av sitt forbruk koble ut p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te noen timer midt p\u00e5 natten, mot en pris som kan v\u00e6re opp til 10 ganger h\u00f8yere enn str\u00f8msprisen, kan det jo bli oppfattet som en grei ordning n\u00e5r str\u00f8mregningen i februar kommer ut med null. <\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kanskje ligger fremtiden i en markedsbasert, selvbestemt leveringssikkerhet?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI &#8211; mai 2011 &nbsp; I mars varslet NVE en historisk h\u00f8y risiko for rasjonering. Vi slapp unna med et n\u00f8dskrik. Ikke takket v\u00e6re NVE, men v\u00e5ren kom tidlig. \u00a0 Prisene mot slutten av vinteren holdt seg stabile, til tross for \u00f8kende rasjoneringsfare. En mulig forklaring er at rasjonering fjerner ettersp\u00f8rsel og senker prisen. Men vil et varsel om rasjonering ogs\u00e5 motivere til at kraften selges f\u00f8r v\u00e5rflom og rasjonering senker prisen? Og betyr dette at markedsakt\u00f8rene ikke<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,7],"tags":[42,37,169,35,170],"class_list":["post-312","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forvaltning","category-marked","tag-ams","tag-avsavnsverdi","tag-nedbor","tag-stromrasjonering","tag-torrar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/312","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=312"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/312\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":313,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/312\/revisions\/313"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=312"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=312"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=312"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}