{"id":320,"date":"2011-10-14T15:14:23","date_gmt":"2011-10-14T13:14:23","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=320"},"modified":"2014-08-14T15:21:28","modified_gmt":"2014-08-14T13:21:28","slug":"forretning-eller-fordeling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=320","title":{"rendered":"Forretning eller fordeling?"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – oktober 2011<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

..er tittelen p\u00e5 en bok om reformer av offentlige nettverktjenester. Kraftmarkedsreformen behandles side om side med reformer innen post, tele, jernbane og vei. Boken er mer generell enn grundig, men nyttig.<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Beskrivelsen av den historiske bakgrunnen for kraftmarkedsreformen har noen hvite felt. Det er riktig at mange faktorer spilte sammen, ogs\u00e5 rene tilfeldigheter. Boken forankrer reformprosessen i en internasjonal trend. Hermansenutvalget<\/em><\/strong>, NOU 1985:9<\/em><\/strong> \u201dEn bedre organisert stat\u201d<\/em> f\u00e5r sin velfortjente plass. I mine \u00f8yne f\u00f8rte utredningen til at \u201dTatcherismens\u201d \u00f8konomiske politikk ble st\u00f8pt om i en sosialdemokratisk form og gjort spiselig for den norske politiske kulturen. Boken viser imidlertid ikke hvordan reformen ogs\u00e5 var et n\u00f8dvendig svar p\u00e5 s\u00e6rnorske utfordringer.<\/p>\n

 <\/p>\n

    \n
  1. N\u00e5r boken fremstiller utbygging av et h\u00f8yspent overf\u00f8ringsnett mellom landsdelene som en grunnleggende premiss for reformen, blir det feil. Et landsomfattende h\u00f8yspentnett var et ektef\u00f8dt barn av en monopolisert kraftforsyning med garantert kostnadsdekking. Tanken om AS Norgeskraft \u2013 ett vertikalintegrert landsomfattende kraftselskap – sto fortsatt sterkt da arbeidet med energiloven tok til.<\/li>\n<\/ol>\n

     <\/p>\n

    Frav\u00e6r av flaskehalser vil aldri v\u00e6re en forutsetning for at markedet kan brukes som hovedmekanisme for prisdannelse. Forventede flaskehalskostnader kan kalkuleres inn i prisene og fjernes n\u00e5r det er l\u00f8nnsomt, ikke fordi det hindrer et marked.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Sentralnettet<\/em><\/strong>ble drevet som et samvirke. Kraftbransjen etablerte sitt tilfeldigkraftmarked 20 \u00e5r f\u00f8r reformen og lenge f\u00f8r Norge var knyttet sammen i ett sentralnett. Men sluttbrukerne hadde ikke adgang til dette markedet, sentralnettstariffene ga uheldige insentiver og sektorens \u00f8konomiske stabilitet forutsatte en indre justis som ikke var forankret i noe lovverk.<\/p>\n

     <\/p>\n

    P\u00e5 sekstitallet<\/strong> forel\u00e5 planer om minst to atomkraftverk i Oslofjorden. Kraftprognosene viste en skyh\u00f8y ettersp\u00f8rselsvekst, gradvis nedjustert frem mot 80-tallet, men f\u00f8rte til overutbygging og milj\u00f8konflikter. En siste krampetrekning fra en utbyggingsivrig kultur fikk vi med et p\u00e5slag for kalde og t\u00f8rre vintre i myndighetenes kraftbalanse, – vintre som allerede var tatt hensyn til i modellsimuleringene.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Marked = milj\u00f8vern?<\/em><\/strong> Altasaken ga en Samlet Plan for utnyttingen av vassdragene i 1985, og foreslo bruk av markedsmekanismer for \u00e5 l\u00f8se ubalansen i regional oppdekking. Milj\u00f8vernerne havnet for en gangs skyld p\u00e5 markedets side og st\u00f8ttet energiloven.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Prisen l\u00e5 langt under utbyggingskostnadene.<\/strong> Det ble stadig mer forlokkende \u00e5 basere seg p\u00e5 tilfeldigkraft istedenfor \u00e5 forplikte seg til andeler i kostbare, nye prosjekter. Hamarregionen br\u00f8t ut av lojaliteten, det regionale samholdet slo sprekker. Hydro hadde lenge forst\u00e5tt at begrepet fastkraft var i ferd med \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 dato.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Det g\u00e5r an \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at reformen hindret sektoren fra et \u00f8konomisk kaos. Bransjen kunne ha funnet sin egen form p\u00e5 markedet. Da reformarbeidet startet forel\u00e5 en energilovutredning som ville gitt bransjen fortsatt monopolistisk kontroll og det f\u00f8rste utkast til energilov l\u00e5 ikke langt unna.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Privatisering av politisk ansvar?<\/em><\/strong> Boken indikerer at Norge, fra \u00e5 ligge lengst framme, n\u00e5 blir tatt igjen av EUs direktiver for kraftmarkedet. Dette er et normativt utsagn – hva er framme og hva er bak? Direktiver peker mot en regulator uavhengige av politikere og statsbudsjett og vil svekke statens direkte tilsyn med kraftmarkedet. Men da reduseres politikernes ansvar for sektorens virkem\u00e5te. Er dette \u00e5 g\u00e5 fremover? B\u00f8r et fellesskapsansvar \u201dprivatiseres\u201d til et organ utenfor politisk og \u00f8konomisk kontroll s\u00e5 lenge politikerne fortsatt styrer rammebetingelser som definerer leveringssikkerheten i kraftsystemet?<\/p>\n

     <\/p>\n

    Hvem skal betale?<\/em><\/strong> Bokens tittel inneholder ordet \u201dfordeling\u201d. Men det mest sentrale fordelingssp\u00f8rsm\u00e5let i naturlige monopoler nevnes ikke. Fallende gjennomsnittskostnader betyr at tariffer basert p\u00e5 marginale kostnader gir underskudd. Settes prisen h\u00f8yere for \u00e5 f\u00e5 budsjettbalanse blir det samfunns\u00f8konomisk feilprising. I dag belastes kundene marginale tapskostnader mens kapitalkostnadene fordeles der det er penger \u00e5 hente. NVE har allerede tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5let om anleggsbidrag ved elektrifisering av sokkelen. Visjonen om Europas gr\u00f8nne batteri og fornybar energi for eksport reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om ikke kraftprodusentene eller EU m\u00e5 belastes disse merkostnadene og ikke norske forbrukere.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Boken \u201dForretning eller fordeling?\u201d gir ingen aha-opplevelser, men kommentarene til tross, det er viktig at det skrives slike b\u00f8ker.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Dag Harald Claes og Per Kristen Mydske (red):<\/em><\/p>\n

    Forretning eller Fordeling? Reform av offentlige nettverktjenester.<\/em><\/p>\n

    Universitetsforlaget, mai 2011<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Publisert i ENERGI – oktober 2011   ..er tittelen p\u00e5 en bok om reformer av offentlige nettverktjenester. Kraftmarkedsreformen behandles side om side med reformer innen post, tele, jernbane og vei. Boken er mer generell enn grundig, men nyttig.   Beskrivelsen av den historiske bakgrunnen for kraftmarkedsreformen har noen hvite felt. Det er riktig at mange faktorer spilte sammen, ogs\u00e5 rene tilfeldigheter. Boken forankrer reformprosessen i en internasjonal trend. Hermansenutvalget, NOU 1985:9 \u201dEn bedre organisert stat\u201d f\u00e5r sin velfortjente plass. I<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13],"tags":[178,181,177,19,180,179,67],"class_list":["post-320","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","tag-en-bedre-organisert-stat","tag-flaskehalser","tag-hermansenutvalget","tag-infrastruktur","tag-monopol","tag-reform","tag-samlet-plan"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/320","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=320"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/320\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":321,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/320\/revisions\/321"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=320"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=320"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}