{"id":331,"date":"2011-11-14T16:41:47","date_gmt":"2011-11-14T14:41:47","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=331"},"modified":"2014-08-14T16:46:03","modified_gmt":"2014-08-14T14:46:03","slug":"jakten-pa-den-perfekte-markedspris","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=331","title":{"rendered":"Jakten p\u00e5 den perfekte markedspris"},"content":{"rendered":"

Publisert i Energi \u2013 november 2011<\/strong><\/p>\n

Nodeprising er i l\u00f8pet av \u00e5ret dukket opp som et alternativ til bruk av omr\u00e5depriser i kraftmarkedet. Temaet ble tatt opp i flere foredrag under NVEs Energidager i oktober. Men er dette en god l\u00f8sning i dagens vannkraftdominerte kraftsystem?<\/em><\/strong><\/p>\n

I et system med nodepriser klareres markedet med egne priser i inn- og utmatingspunkter i sentralnettet. Om lag 200 slike punkter med hvert sitt marked er aktuelt hvis systemet skal innf\u00f8res i Norge. Et marked i hver node \u00f8ker muligheten for \u00e5 finne et m\u00f8nster for kraftflyten som reduserer flaskehalser og reduserer behovet for nettinvesteringer.<\/p>\n

Det er ulemper ved et nodesystem.<\/p>\n

I noen noder kan en enkelt kj\u00f8per eller selger f\u00e5 en monopolrolle. Dette er en viktig innvending mot nodeprisingen. Forutsetningen for et velfungerende marked blir ikke oppfylt n\u00e5r en akt\u00f8r kan p\u00e5virke prisen. Problemet kan l\u00f8ses ved oppsplitting av lokale kraftanlegg, men ikke uten \u00e5 gripe inn i eierskap eller begrense eiers disposisjonsrett \u2013 det vil v\u00e6re politisk kontroversielt.<\/p>\n

I noder med en dominerende magasineier kan det ogs\u00e5 oppst\u00e5 en annen type avvik fra \u201dnormal\u201d prissetting fordi usikkerhet om fremtidig nedb\u00f8r og temperatur tas hensyn til p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er representativ for hele utfallsrommet for de kommende m\u00e5neders temperatur og nedb\u00f8r. Kraftprodusenter tar utgangspunkt i historiske temperatur- og tilsigsserier for vurdering av magasindisponeringen. I tillegg kj\u00f8per de prognoser fra meteorologene for \u00e5 innsnevre utfallsrommet. Men det er mange prognoser p\u00e5 markedet og de spriker i sine prediksjoner og treffsikkerhet.<\/p>\n

Ulike prognoser resulterer i ulike priser. Dersom bare en produsents vurderinger definerer prisen i noden, har vi da en entydig, forventningsriktig kraftpris i noden? I et prisomr\u00e5de vil mulighetsomr\u00e5det for v\u00e6rutsiktene v\u00e6re bedre representert gjennom mange produsenters ulike valg av prognoser. Kanskje en beskjeden effekt som jevnes ut over alle nodene, men gir en usikkerhet om prissettingen i den enkelte node.<\/p>\n

Det er prisverdig \u00e5 s\u00f8ke n\u00f8yaktighet i engrosprisene, men det gir galt fokus n\u00e5r avvikene fra ideell prissetting i andre deler av markedet er betydelig st\u00f8rre.<\/p>\n

F\u00f8r vi finjusterer virkem\u00e5ten til engrosmarkedet m\u00e5 vi forbedre prisdannelsen hele veien fram til hovedpersonene i kraftmarkedet. Kraftmarkedet er ikke etablert av hensyn til kraftprodusenter og magasineiere. Hovedpersonene i kraftmarkedet er husholdninger og n\u00e6ringsliv \u2013 ikke NordPool, kraftmeglere og leverand\u00f8rer.<\/p>\n

NVE gir netteierne stor frihet til selv \u00e5 fastsette nettleiens variasjon over d\u00f8gn og sesong \u2013 uavhengig av momentane tapsforhold og hva som er optimalt for kraftsystemet. Da vil ikke prisen fram til forbrukeren gjenspeiler reelle markedspriser.<\/p>\n

Et annet eksempel er at bruken av el til oppvarming ikke skilles fra annen str\u00f8mbruk selv om eloppvarming en kald vinterdag gir sterkt \u00f8kte tapskostnader – ogs\u00e5 for forbrukere som ikke varmer opp med el. En slik kryssubsidiering vrir signalene fra engrosmarkedet og svekker konkurranseevnen til alternativ, fleksibel oppvarming som bio, gass og olje.<\/p>\n

Hvor mye kan nettariffer \u2013 som ikke prissetter momentane tap p\u00e5 en kald vinterdag – forvrenge prissignalene fram til str\u00f8mbruker? Hvor mye kan nodeprising redusere flaskehalskostnader?<\/p>\n

Nytten av nodeprising er nettopp muligheten til \u00e5 redusere flaskehalser og nettinvesteringer. Nodeprising m\u00e5 vurderes opp mot andre tiltak som kan oppn\u00e5 det samme.<\/p>\n

AMS som innf\u00f8res om f\u00e5 \u00e5r gir bedre prissignaler mellom engrosmarked og forbrukere – prissignaler som motiverer til fleksibilitet og redusert effektbruk som i sin tur reduserer flaskehalser og nettinvesteringer. Hvor mye av jobben gjenst\u00e5r til nodeprisingen n\u00e5r AMS har tatt sin del av forbedringspotensialet og har organisert tilbakekj\u00f8p av energi og effekt i situasjoner som er kritiske for leveringssikkerheten? Og ikke minst vil effektene av AMS ha sterk innvirkning p\u00e5 den prisen som blir satt i noden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Energi \u2013 november 2011 Nodeprising er i l\u00f8pet av \u00e5ret dukket opp som et alternativ til bruk av omr\u00e5depriser i kraftmarkedet. Temaet ble tatt opp i flere foredrag under NVEs Energidager i oktober. Men er dette en god l\u00f8sning i dagens vannkraftdominerte kraftsystem? I et system med nodepriser klareres markedet med egne priser i inn- og utmatingspunkter i sentralnettet. Om lag 200 slike punkter med hvert sitt marked er aktuelt hvis systemet skal innf\u00f8res i Norge. Et marked<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,7,8],"tags":[42,188,189,180,187,130],"class_list":["post-331","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forvaltning","category-marked","category-nett","tag-ams","tag-engrospris-sentralnett","tag-magasindispone-ring","tag-monopol","tag-nodepris","tag-strompris"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/331","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=331"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/331\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":332,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/331\/revisions\/332"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=331"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=331"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=331"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}