{"id":333,"date":"2011-12-24T16:46:13","date_gmt":"2011-12-24T14:46:13","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=333"},"modified":"2015-09-11T12:01:41","modified_gmt":"2015-09-11T10:01:41","slug":"en-kontrafaktisk-historie-om-energiloven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=333","title":{"rendered":"En kontrafaktisk historie om energiloven"},"content":{"rendered":"

Publisert i Energi \u2013 november 2011<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Kontrafaktisk historieskriving er en sjanger innen historiefaget – en treningsleir for historisk analyse. Hva ville skjedd om hendelser hadde f\u00e5tt et annet utfall? Et slag ble vunnet istedenfor tapt. Hva om vi tok andre valg ved innf\u00f8ringen av energiloven? <\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Lovparagrafer gir en ramme. Lovproposisjonens tekst styrer lovens praksis i \u00f8nsket retning. Retningen var f\u00f8rst preget av sosialdemokratiske tanker om effektivitet gjennom stordrift. En borgerlig regjering tenkte mangfold og konkurranse. NVE skulle kontrollere nettmonopolenes inntekter, men lot dem fritt utforme tariffer. Eierskap skulle ikke diskuteres, men ga sterk f\u00f8ring p\u00e5 organiseringen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sentralnettet<\/strong> skulle bli et statsforetak, men andre nett kunne inng\u00e5 i et konsern preget av produsentenes strategi. Produsentene fikk da sikker avkastning p\u00e5 en stor andel av sin kapital i et marked med pressede priser. Produsentene var aktive i de indre sirkler der kraftmarkedet ble diskutert. Forbrukerne deltok lite i offentlig diskusjon.<\/p>\n

 <\/p>\n

Og da er vi kommet til det punktet hvor vi kan la historien ta en annen retning. <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Istedenfor \u00e5 sitte um\u00e6lende og knapt nok forst\u00e5 hva som skjedde, reiste en forbruker seg opp og sa: \u201dNei h\u00f8r n\u00e5 her! Det er jo vi som finansierer nettet gjennom tariffene. Vi vil eie nettet selv!\u201d<\/em><\/strong> Det ble d\u00f8rgende stille, men s\u00e5 h\u00f8rtes mumling bortetter. Til slutt reiste en seg opp og sa: \u201dKjempegod ide!\u201d<\/em> <\/strong>– til stormende applaus.<\/p>\n

 <\/p>\n

Forbrukermakt<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Og slik ble det. Et forbrukersamvirke \u2013 kalt et lutlag for \u00e5 ta omsyn til distrikta – eide b\u00e5de distribusjons-, regional- og sentralnett. Kommunale pamper ble feid ut av sine posisjoner. Vanlige folk med h\u00f8y str\u00f8mregning og knapt husholdningsbudsjett skulle bestemme.<\/p>\n

 <\/p>\n

Departementet tok det til etterretning. Da produsentene banket p\u00e5 d\u00f8ren ble de bedt om \u00e5 begrunne hvorfor de ville eie noe som ikke skulle gi god avkastning. Da ble de svar skyldig.<\/p>\n

 <\/p>\n

NVE lente seg tilbake. Monopolister vil neppe rammes av egen monopolmakt og forbrukerne m\u00e5tte gjerne krangle seg imellom om tariffer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det nye selskapet – FolkeNett LL – skaffet seg gode r\u00e5dgivere. \u201dIdeelt b\u00f8r tariffen bare dekke merkostnaden den enkelte kunde belaster nettet med\u201d<\/em> <\/strong>– ble de fortalt. Men siden nettet er et naturlig monopol vil slike tariffer ikke dekke alle kostnader. \u201dNettet f\u00e5r et underskudd som m\u00e5 fordeles kundene imellom p\u00e5 en mest mulig sk\u00e5nsom m\u00e5te\u201d<\/em><\/strong> – var r\u00e5det de fikk fra \u00f8konomene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tariffsystem<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Ledelsen satt ned \u201dSk\u00e5nsomutvalget\u201d for \u00e5 lage tariffer som i minst mulig grad forrykket en god samfunns\u00f8konomisk tilpasning i energisektoren. Fleksibel oppvarming betalte bare tap de p\u00e5f\u00f8rte nettet. De laget en tariff som belastet brukere med elektrisk oppvarming for nettap og kapitalkostnader de ellers ville p\u00e5f\u00f8re \u00f8vrige brukere uten slik oppvarming. Dette skapte noe misn\u00f8ye, men da de inns\u00e5 at det ville gi mindre nettinvesteringer, vant det fram.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvordan de skulle tariffere produsentene skapte i starten heftige diskusjoner. Vi er jo helt avhengig av dem ble det hevdet. Ja, men de er jo minst like avhengige av oss. \u201dUten forbrukere hadde de ikke f\u00e5tt bygd ut og tjent store penger p\u00e5 kraftverk\u201d<\/em>. <\/strong>Det var et sterkt motargument.<\/p>\n

 <\/p>\n

En analyse av vannkraftens l\u00f8nnsomhet avgjorde saken. Store vannkraftverk bygges til en kostnad som gir store overskudd \u2013 grunnrente. F\u00f8r energiloven betalte forbrukerne gjennomsnittspris og fikk da grunnrenten. Utvalget mente de kunne fjerne underskuddet ved \u00e5 p\u00e5legge produsentene en tariff i forhold til deres grunnrente s\u00e5 lenge tariffene ikke endret produsentenes v\u00e6rem\u00e5te i markedet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Grunnrenten til folket!<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Produsentene ble selvsagt rasende og klaget sin n\u00f8d til flere statsr\u00e5der. Men forbrukerne hadde jo allerede en slags hevd p\u00e5 grunnrenten. Politikerne slapp \u00e5 foresl\u00e5 en grunnrenteskatt de kviet seg for. Det var bedre at forbrukerne fikk lave nett-tariffer enn at kraftverksdirekt\u00f8rer og kommunepolitikere skaltet og valtet med store verdier i ut- og innland. NVE m\u00e5tte bare snu opp ned p\u00e5 monopolkontrollen for \u00e5 p\u00e5se at nettet ikke skviset produsentene altfor hardt.<\/p>\n

 <\/p>\n

I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r ble nettkostnadene kraftig redusert. Tapene i nettet sank fordi effekttoppene ble fjernet med fleksibel bruk av annen energi. Ogs\u00e5 behovet for nyinvesteringer falt n\u00e5r maksimaleffekten ble redusert. Tariffene til n\u00e6ringsliv og husholdninger ble mer enn halvert i l\u00f8pet av 10 \u00e5r, ikke minst takket v\u00e6re produsentenes grunnrentebaserte nettariffer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bioenergi og fjernvarme erobret store deler av varmemarkedet fra elektrisiteten. Ordet \u201dmonstermast\u201d ble aldri funnet opp.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fornybardirektiv<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Da EU vedtok et direktiv om fornybar energi var meldingen fra FolkeNett LL at det i og for seg var greit, men de aksepterte ingen merkostnad for utbygging av gr\u00f8nn energi hvis det belastet norske forbrukere. Politikerne inns\u00e5 til sin forferdelse at folket la premissene for politikken. Etter harde forhandlinger med EU hindret de at direktivet ble en del av norsk lov.<\/p>\n

 <\/p>\n

Alt utviklet seg s\u00e5re vel. Men etter et par \u00e5r holdt det p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 galt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sprengkulde satte inn 1. s\u00f8ndag i advent. 2. s\u00f8ndag i advent sto styrelederen i FolkeNett LL fram p\u00e5 TV og mante til forsiktig bruk av str\u00f8m i julestria. P\u00e5 S\u00f8rlandet var det f\u00e5 problemer, de trakk juletorsk p\u00e5 svak varme. Heller ikke pinnekj\u00f8tt p\u00e5 vestlandet skapte stor bekymring, men derimot steking av ribbe. S\u00e6rlig var det kritisk i Midt-Norge. For \u00e5 f\u00e5 svoren spr\u00f8 ble ribba satt noen minutter under grillen p\u00e5 full styrke. En million juleribber og en grilleffekt p\u00e5 2,5 kW julaften ettermiddag – p\u00e5 toppen av 20 kuldegrader utend\u00f8rs – kunne f\u00e5 nettet til \u00e5 bryte sammen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Spr\u00f8 ribbesvor<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Styrelederen antydet \u2013 riktignok for sp\u00f8k – at det skulle innf\u00f8res forbud mot spr\u00f8 svor p\u00e5 juleribbe i Tr\u00f8ndelag. Men slike ting sp\u00f8ker man ikke med. N\u00f8dtelefonen for steking av ribbe gl\u00f8det. Tr\u00f8nderne var i harnisk. Kraftprodusentene derimot benyttet anledningen til \u00e5 garantere at \u2013 \u201dom folket vil ha spr\u00f8 ribbesvor skal det ikke st\u00e5 p\u00e5 oss<\/em>\u201d.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

3. s\u00f8ndag i advent var hans styrelederkarriere over. 4. s\u00f8ndag i advent reiste han slukk\u00f8ret hjem til juletorsk i Flekkefjord.<\/p>\n

 <\/p>\n

Styringssystemer<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Denne hendelsen f\u00f8rte til at AMS – avanserte m\u00e5lesystemer \u2013 ble nasjonal standard allerede i 2002 – 15 \u00e5r f\u00f8r virkeligheten. Det ble tatt i bruk teknologi som s\u00f8rget for at panelovner \u2013 om markedet fant det n\u00f8dvendig – koblet ut mens svoren ble spr\u00f8. Et viktig bidrag til h\u00f8y leveringssikkerhet og lav tariff.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"IMG_0804\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 senket julefred, fordragelighet og puddersn\u00f8 seg over det ganske land. Det knirket frost under sko og svoren knaste i hytter og hus.<\/p>\n

Ha en riktig god jul!<\/p>\n

Svein Roar Brunborg, 11.11.11<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Og noen andre kronikker med snev av humoristisk vinkling:<\/em><\/p>\n

TESLA og traktor – H\u00e5nd i H\u00e5nd<\/strong><\/a><\/p>\n

En nasjonaldag for vannkraften?<\/strong><\/a><\/p>\n

Frykten for at den frie energien forsvinner<\/strong><\/a><\/p>\n

Kraftbransjens sponsing av idrett \u2013 veldedighet eller markedsf\u00f8ring?<\/strong><\/a><\/p>\n

Energipolitikken i vektl\u00f8s tilstand<\/strong><\/a><\/p>\n

Sparedusjens nytelsesverdi<\/strong><\/a><\/p>\n

En liten orientering om internasjonal diplomatikk<\/strong> <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Energi \u2013 november 2011   Kontrafaktisk historieskriving er en sjanger innen historiefaget – en treningsleir for historisk analyse. Hva ville skjedd om hendelser hadde f\u00e5tt et annet utfall? Et slag ble vunnet istedenfor tapt. Hva om vi tok andre valg ved innf\u00f8ringen av energiloven?   Lovparagrafer gir en ramme. Lovproposisjonens tekst styrer lovens praksis i \u00f8nsket retning. Retningen var f\u00f8rst preget av sosialdemokratiske tanker om effektivitet gjennom stordrift. En borgerlig regjering tenkte mangfold og konkurranse. NVE skulle kontrollere<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,60,7,8],"tags":[42,80,23,190,76],"class_list":["post-333","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-humor","category-marked","category-nett","tag-ams","tag-energilov","tag-grunnrente-2","tag-historie","tag-nettariffer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/333","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=333"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/333\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":650,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/333\/revisions\/650"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=333"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=333"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=333"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}