{"id":342,"date":"2012-02-14T17:46:10","date_gmt":"2012-02-14T15:46:10","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=342"},"modified":"2015-03-13T16:53:30","modified_gmt":"2015-03-13T14:53:30","slug":"kraftprodusentene-ma-betale-mer-i-nettleie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=342","title":{"rendered":"Kraftprodusentene m\u00e5 betale mer i nettleie!"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – februar 2012<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\"IMG_2659\"<\/a>I desember hadde jeg en \u201dkontrafaktisk\u201d historie om energiloven. Kronikken hadde en uh\u00f8ytidelig julestemning, men handlet egentlig om et alvorlig \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l -hvem skal finansiere kraftnettet? <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8r energiloven hadde energiverkene oppdekkingsplikt og budsjettbalanse basert p\u00e5 selvkost. Samlede kostnader i nett og produksjon l\u00e5 til grunn for prisen. Kraftverk med lave kostnader bidro til lavere pris enn hva det kostet \u00e5 bygge nye kraftverk. Det ga for lite en\u00f8k, for stor ettersp\u00f8rsel og for rask utbygging av vannkraften.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rst rundt 2000 signalerte markedsprisene et behov for ny kraftutbygging. Pris\u00f8kningen siste 10 \u00e5r har gitt store overskudd i kraftselskapene, en grunnrente. Grunnrente fra naturressurser ang\u00e5r fellesskapet, ikke bare kommersielle akt\u00f8rer Finansdepartementet fant etter hvert ut at denne m\u00e5tte komme samfunnet til gode og innf\u00f8rte en grunnrenteskatt..<\/p>\n

 <\/p>\n

Energiloven<\/strong> kastet produsentene ut i konkurranse mens nettvirksomheten fikk garantert en sikker inntekter. Grunnrente kan ikke lenger brukes til \u00e5 holde str\u00f8mbrukernes priser lave, men er overlatt til produsenter uten ansvar for oppdekking. Denne overf\u00f8ringen av verdier var ikke noe tema under arbeidet med energiloven, gjennomsnittsprisingen hadde jo sl\u00f8st bort grunnrenten ved \u00e5 bygge kraftverk til en kostnad som var h\u00f8yere enn prisen kraften ble solgt for. Energiloven f\u00f8rte til at str\u00f8mbrukerne ble fratatt en latent formuesverdi.<\/p>\n

 <\/p>\n

Prising av tjenester fra naturlige monopoler er en hodepine for \u00f8konomisk teori. Brukerne skal egentlig bare betale marginale kostnader ved bruken. Det omfatter marginale tap og administrasjonskostnader, men fortsatt mangler ofte mer enn halve inntektsbehovet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Grunnrenten<\/strong> Et f\u00f8rende prinsipp er at prissettingen skal unng\u00e5 \u00e5 gi sterke vridninger i \u00f8konomien, s\u00e5kalt Ramsey-prising. At forbrukerne tar regningen er ingen \u00e5penbart god l\u00f8sning – forbrukernes nettleie er i dag dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som de kostnader den enkelte p\u00e5f\u00f8rer nettet. At skattesystemet dekker underskuddet kan v\u00e6re en brukbar l\u00f8sning. \u00c5 la produsentenes grunnrente betale er en bedre l\u00f8sning. Om produsentenes grunnrente blir noe avkortet p\u00e5virkes verken drift eller investeringer.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8kt kraftpris \u00f8ker grunnrenten. I 2010 innkasserte Finansdepartementet 6,7 milliarder kroner i grunnrenteskatt. 30 prosent grunnrenteskatt og en markedspris i omr\u00e5det 30 \u2013 35 \u00f8re\/kWh gir en \u00e5rlig grunnrente i omr\u00e5det 15 – 20 milliarder kroner. Nettleien p\u00e5 distribusjonsleddet n\u00e6rmer seg 15 milliarder kroner, marginale kostnader utgj\u00f8r grovt regnet halvparten.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"grunnrente<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Den svake part<\/strong> Kraftomsetningen er organisert som et marked, da skal kj\u00f8pere og selgere v\u00e6re likeverdige. 1,6 millioner forbrukerne er i dag den svake part som p\u00e5legges \u00e5 saldere nettselskapenes budsjetter. Produsentene betaler 0,8 \u00f8re\/kWh for bruken av nettet i tillegg til en tapskostnad som i noen tilfeller er negativ. Forbrukernes nettariff n\u00e6rmer seg 30 \u00f8re\/kWh. Er dette rimelig?<\/p>\n

 <\/p>\n

Riktig prising av et naturlig monopol vil gi et naturlig underskudd<\/strong>. Utnytting av en naturlig ressurs som vannkraft vil over tid gi et naturlig overskudd<\/strong>. Kobles disse elementene sammen kan \u00e5rlig nettleie til husholdninger og n\u00e6ringsliv reduseres med n\u00e6r 7 milliarder kroner. Det gir mindre inntekter til staten, men romsligere husholdningsbudsjett og styrket konkurranseevne for n\u00e6ringslivet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – februar 2012   I desember hadde jeg en \u201dkontrafaktisk\u201d historie om energiloven. Kronikken hadde en uh\u00f8ytidelig julestemning, men handlet egentlig om et alvorlig \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l -hvem skal finansiere kraftnettet?   F\u00f8r energiloven hadde energiverkene oppdekkingsplikt og budsjettbalanse basert p\u00e5 selvkost. Samlede kostnader i nett og produksjon l\u00e5 til grunn for prisen. Kraftverk med lave kostnader bidro til lavere pris enn hva det kostet \u00e5 bygge nye kraftverk. Det ga for lite en\u00f8k, for stor ettersp\u00f8rsel og<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":417,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,8,10],"tags":[23,198],"class_list":["post-342","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forvaltning","category-nett","category-vannkraft","tag-grunnrente-2","tag-nett-tariffer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/342","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=342"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/342\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":570,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/342\/revisions\/570"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/417"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=342"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=342"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=342"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}