{"id":586,"date":"2015-03-17T20:11:34","date_gmt":"2015-03-17T18:11:34","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=586"},"modified":"2015-09-03T15:55:35","modified_gmt":"2015-09-03T13:55:35","slug":"et-klimaregnskap-ma-korrigeres-for-bade-skog-og-utenlandshandel-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=586","title":{"rendered":"Et klimaregnskap m\u00e5 korrigeres for b\u00e5de skog og utenlandshandel"},"content":{"rendered":"<p>Et regnskap er et styringsredskap og m\u00e5 tilpasses m\u00e5let det styres mot. Det norske klimaregnskapet er et hjelpemiddel for \u00e5 n\u00e5 norske, politiske utslippsm\u00e5l. Men en oversikt bare over utslipp som p\u00e5virkes av norske virkemidler og viser ikke hvordan Norge p\u00e5virker globale utslipp.<\/p>\n<p>Det er fornuftig \u00e5 f\u00f8re regnskap med om politikken virker, men vi mister oversikten over samspillet mellom Norge og utlandet. Norge har en eksportrettet \u00f8konomi dominert av CO<sub>2<\/sub>-intens virksomhet. Det er andre lands forbruk som skaper ettersp\u00f8rsel etter disse produktene.<\/p>\n<p>Mange norske utslipp er knyttet til eksport av varer som bidrar til velstand i importlandet. Europeiske forbrukere av olje, gass og aluminium slipper ansvaret for utslipp de p\u00e5f\u00f8rer et norsk klimaregnskap. V\u00e5rt kraftoverskudd reduserer utslipp fra varmekraft i EU uten at vi f\u00e5r tilgodelapp. Et nasjonalt m\u00e5l om bare \u00e5 redusere egne utslipp straffer oss selv. Vi retter baker for smed?<\/p>\n<p>Men vi er ogs\u00e5 et rikt land som ikke konfronteres med at v\u00e5r velstand gir utslipp av klimagasser i land vi importerer varer fra. Slike svin p\u00e5 skogen f\u00f8res ikke i regnskapet. Indirekte import av klimagasser utgj\u00f8r en vesentlig del av v\u00e5rt bidrag til det globale utslippet av klimagasser.<\/p>\n<p>Klimaforhandlinger er en krevende fordeling av fordeler og ulemper. Fattige land vil opp p\u00e5 vestens niv\u00e5 \u2013 vesten m\u00e5 ta byrdene. Det internasjonale regnskapet med klimautslipp viser ikke effekten av internasjonal handel og kan tilsl\u00f8re hvordan velstand i rike land er kjernen i klimaproblemet. Systemet med betaling for klimakvoter gir insentiver som kompenserer for indirekte handel med CO<sub>2<\/sub>, men da m\u00e5 slike kvotesystem bli mer internasjonalt overgripende enn i dag.<\/p>\n<p>Det grunnleggende form\u00e5l med klimaregnskap er \u00e5 p\u00e5virke CO<sub>2<\/sub>-mengden i atmosf\u00e6ren. Da m\u00e5 alt biologisk opptak av CO<sub>2<\/sub> telles som negative klimakvoter. Skogeiere m\u00e5 f\u00e5 betalt for \u00e5 la skogen vokse, bioenergi m\u00e5 f\u00e5 CO<sub>2<\/sub>-avgift som olje &#8211; b\u00e5de papir og plank blir dyrere. Upopul\u00e6rt, men n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 konsistens i klimapolitikkens virkemidler. Klimaet ser ikke forskjell p\u00e5 CO<sub>2<\/sub>-molekyler.<\/p>\n<p>Skogens tilvekst \u00f8ker ikke uten videre om mer trevirke avvirkes til energiform\u00e5l. B\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt m\u00e5 det h\u00e5ndteres som uavhengige prosesser. \u00d8kt CO<sub>2<\/sub> lagret i t\u00f8mmer p\u00e5 rot og flere planker i hus m\u00e5 derimot telles med i klimaregnskapet.<\/p>\n<p>Min regnskapsskisse er bare et grovt overslag &#8211; til uenighet og ettertanke. Norges utslipp av CO<sub>2<\/sub> er antagelig mye mindre enn klimaregnskapet laget av den forrige Regjeringen viser.<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><em>Figurene gir en grov skisse av et klimaregnskap som tar hensyn til indirekte transport av CO<sub>2<\/sub>-utslipp i b\u00e5de eksport og import av varer og tjenester. Det er tatt hensyn til at norsk skog akkumulerer nesten like mye CO<sub>2<\/sub> i rotsystemet som i selve skogen og at en stor del av avvirkningen lagrer CO<sub>2<\/sub> som trevirke. Utslipp av CO<sub>2<\/sub> behandles likt i forhold til hvordan det p\u00e5virker CO<sub>2<\/sub> i atmosf\u00e6ren, uavhengig av kilden det kommer fra (kull, olje, gass og biologisk materiale). Det er usikkerhet i tallmaterialet og definisjon og avgrensing av postene er forenklede og kan gi feil. Hovedpoenget er \u00e5 skissere en mulig hovedstruktur p\u00e5 et regnskap som tegner et helt annerledes norsk klimabilde enn Regjeringens eget klimaregnskap.<\/em><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/03\/klimaregnskap.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-medium wp-image-552\" src=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/03\/klimaregnskap-300x230.png\" alt=\"klimaregnskap\" width=\"300\" height=\"230\" srcset=\"https:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/03\/klimaregnskap-300x230.png 300w, https:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/03\/klimaregnskap.png 912w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Et regnskap er et styringsredskap og m\u00e5 tilpasses m\u00e5let det styres mot. Det norske klimaregnskapet er et hjelpemiddel for \u00e5 n\u00e5 norske, politiske utslippsm\u00e5l. Men en oversikt bare over utslipp som p\u00e5virkes av norske virkemidler og viser ikke hvordan Norge p\u00e5virker globale utslipp. Det er fornuftig \u00e5 f\u00f8re regnskap med om politikken virker, men vi mister oversikten over samspillet mellom Norge og utlandet. Norge har en eksportrettet \u00f8konomi dominert av CO2-intens virksomhet. Det er andre lands forbruk som skaper ettersp\u00f8rsel<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":455,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[51,59],"tags":[62,100,224,54],"class_list":["post-586","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klima","category-utenrikspolitikk","tag-co2","tag-ipcc","tag-klima","tag-klimapolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/586","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=586"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/586\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":587,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/586\/revisions\/587"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/455"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=586"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=586"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=586"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}