![\"IMG_3693\"](\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/IMG_3693-e1408630627696.jpg\")
<\/a>Min bakgrunn for \u00e5 avgi en h\u00f8ringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i \u00e5rene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og b\u00f8r ikke gjennomf\u00f8res uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det b\u00f8r ogs\u00e5 foretas en vurdering av forslagets \u00f8konomiske konsekvenser i samsvar med utredningsinstruksen.<\/p>\nUtgangspunktet for arbeidet med energiloven var at investeringene i kraftsektoren, f\u00f8r loven kom, ikke var styrt av priser som gjenspeilte kostnadene ved investeringer i produksjon og nett. Loven la grunnlaget for at Samkj\u00f8ringens spot-marked, sammenkoblet med kravene til kraftsystemets fysisk balanse, kunne gi investerings- og driftsbeslutninger som sikret en best mulig samfunns\u00f8konomisk utvikling av sektoren. Sluttbrukerne ble gitt adgang til markedet slik at tilpasninger ogs\u00e5 p\u00e5 forbrukssiden kunne vurderes til samme priser som gjaldt for produksjon og nett og gjennom dette bidra til en kostnadseffektiv produksjon og distribusjon av elektrisk kraft i et samspill med priselastisiteten p\u00e5 forbrukssiden.<\/p>\n
I den f\u00f8rste vurdering av rammene for kraftmarkedet h\u00f8sten 1988 ble det pekt p\u00e5 at ny m\u00e5leteknologi var viktig for markedets funksjonsevne. Mangel p\u00e5 samsvar i tidsoppl\u00f8sning for m\u00e5ling av sluttforbruk og prisdannelsen i engrosmarkedet var et hinder for at markedsprisene n\u00e5dde fram til sluttbrukerne.<\/p>\n
Loven ble praktisert slik at den ga rom for nye akt\u00f8rer. \u00abStr\u00f8mleverand\u00f8rer\u00bb tok den finansielle risiko knyttet til ulik m\u00e5lehyppighet i produksjon (time) og hos sluttbruker (kvartal, m\u00e5ned). Slike str\u00f8mleverand\u00f8rer oppsto f\u00f8rst i etterkant av lovens ikrafttreden og ble akseptert som et n\u00f8dvendig \u00absidespor\u00bb i mangel av bedre m\u00e5leteknologi. Str\u00f8mleverand\u00f8rer i dagens form var ikke nevnt i lovens forarbeider, men ble omfattet av den omsetningskonsesjonen som skulle f\u00f8re tilsyn med akt\u00f8renes opptreden i markedet.<\/p>\n
En n\u00f8ytral infrastruktur ble ansett som en helt avgj\u00f8rende forutsetning for at det var samfunns\u00f8konomisk ansvarlig \u00e5 etablere et marked i kraftsektoren. Nettet fikk et fysisk leveringsansvar og skulle opptre n\u00f8ytralt i forhold til eiere av kraftproduksjon og forbrukere av str\u00f8m. NVEs monopolkontroll skulle sikre en n\u00f8ytral og samfunns\u00f8konomisk optimal infrastruktur i forhold til gjeldende priser i det fysiske kraftmarkedet.<\/p>\n
Et fullstendig skille mellom nett og produksjon ville v\u00e6re det ideelle. Men det ble forutsatt at NVEs ansvar for monopolkontrollen ble ivaretatt p\u00e5 en m\u00e5te som sikret at eierskap mellom nett og produksjon ikke ble et avgj\u00f8rende ankepunkt mot markedet. Loven kunne dermed behandles uten at den ble oppfattet som et ledd i en privatiseringsstrategi eller for sterk inngripen i kraftselskapenes interne forhold.<\/p>\n
Str\u00f8mleverand\u00f8rene tok en rolle som sikret at forbrukersidens dynamiske ettersp\u00f8rsel kunne trekkes med i det nasjonale kraftmarkedet til tross for manglende fremdrift i etablering av et konsistent m\u00e5lesystem med samme tidsoppl\u00f8sning for alle akt\u00f8rene i kraftmarkedet.<\/p>\n
Ordningen med str\u00f8mleverand\u00f8rer uavhengig av nettselskapet har v\u00e6rt et viktig, midlertidig \u00absidespor\u00bb i p\u00e5vente av at \u00abhovedsporet\u00bb med timesm\u00e5ling kunne etableres. Ulempen har v\u00e6rt at prisene som sluttbrukerne har m\u00f8tt i markedet har inkludert en kostnadskomponent knyttet til finansiell risiko som har gitt et avvik i forhold til spot-prisene. Dette har svekket presisjonsniv\u00e5et p\u00e5 de kraftprisene som n\u00e5r fram til sluttbrukere sammenlignet med timesm\u00e5ling og svekket et kostnadseffektivt samspill mellom produksjon, nett og forbruk.<\/p>\n
Det er avgj\u00f8rende \u00e5 opprettholde et klart skille mellom priser for fysisk levering av spotkraft og prisavtaler som inneholder en eller annen form for prissikring av finansiell karakter. Den fysiske spot-prisen har som rolle \u00e5 gi prissignaler for fysisk optimalisering av kraftsystemet. Denne prisen m\u00e5 derfor alltid foreligge som en referanse for, og som et alternativ til, andre prisavtaler for str\u00f8mleveranser.<\/p>\n
N\u00e5r AMS innf\u00f8res innen 2017 vil alle brukere og produsenter kobles sammen i et marked med samme tidsoppl\u00f8sning p\u00e5 prisene slik energiloven legger opptil. Hvis prisene i sluttbrukermarkedet p\u00e5 permanent basis skal dannes via en konkurranse mellom \u00ableverand\u00f8rer\u00bb, hvor prisene kan bli satt annerledes enn i spot-markedet, vil dette v\u00e6re et avvik i forhold til den opprinnelige tanken bak energiloven og kraftmarkedet.<\/p>\n
NVEs begrunnelse for endringene i avregnings-forskriften er problemer med n\u00f8ytralitet n\u00e5r nett ogs\u00e5 er eid av produsent eller annen akt\u00f8r som tar posisjoner i kraftmarkedet. Felles faktura fra slike felles eide selskaper vurderes av NVE som et betydelig konkurransehindrende forhold som vil konservere kundetilh\u00f8righeten<\/p>\n
Organisering av informasjonsflyt for m\u00e5ledata og tilh\u00f8rende priser m\u00e5 betraktes som en del av kraftsektorens infrastruktur. Det bryter med kravene til infrastrukturens n\u00f8ytralitet om slike funksjoner skal h\u00e5ndteres av en akt\u00f8r som b\u00e5de er markedsakt\u00f8r eksponert for risiko i kraftmarkedet og som gir prisgarantier til sluttbrukere av str\u00f8m. Det fremst\u00e5r som lite hensiktsmessig at slike roller, gjennom skifte av leverand\u00f8r, skal veksle mellom ulike kommersielle markedsakt\u00f8rer og ikke ivaretas kontinuerlig av en uavhengig, n\u00f8ytral infrastruktur.<\/p>\n
Skal kraftmarkedet fungere effektivt m\u00e5 alle sluttbrukere ha tilgang til informasjon som kobler m\u00e5leverdier med tilh\u00f8rende timespriser i spotmarkedet. Slik informasjon m\u00e5 tilrettelegges p\u00e5 n\u00f8ytral m\u00e5te og ikke av akt\u00f8rer som selv er involvert i finansiell krafthandel og tar markedsposisjoner. Slik informasjon skal gi sluttbrukeren et n\u00f8ytralt grunnlag for valg av ny \u00abstr\u00f8mleverand\u00f8r\u00bb, eventuelt valg av annen kontrakttype enn spot og for kundenes vurdering og valg av investeringer i eget energi- og effektbesparende utstyr.<\/p>\n
En flytting av slike administrative roller fra nett til str\u00f8mleverand\u00f8r vil ikke l\u00f8se problemer med produsenters eierskap til nett. N\u00f8ytraliteten til nettfunksjonen vil kreve tiltak som sikrer at ogs\u00e5 investeringene i nettet prioriteres n\u00f8ytralt i forhold til eiers posisjoner i kraftmarkedet. Det gjenst\u00e5ende problem med n\u00f8ytralitet vil da v\u00e6re knyttet til eventuell navnelikhet mellom nett og eier som produsent\/str\u00f8mleverand\u00f8r n\u00e5r disse selskapene sender felles faktura. Det er vanskelig \u00e5 se at navnelikhet og felles faktura gir problemer for markedsfunksjonen om nettselskapet sikres n\u00f8ytralitet p\u00e5 annen m\u00e5te. Den valgte ordningen vil gi enhver leverand\u00f8r, uavhengig av eierskap til nett, et fortrinn overfor sin kunde i hele sin avtaleperiode og kan gjennom dette uansett gi leverand\u00f8rer muligheter til \u00e5 konservere eksisterende kundetilknytning gjennom tilbud av tilleggstjenester, s\u00e5kalt \u00abbundling\u00bb.<\/p>\n
NVE begrunner sitt endringsforslag med nettrollens manglende n\u00f8ytralitet og legger derfor opp til en organisering av kraftmarkedet som ikke lenger forutsetter n\u00f8ytralitet i den fysiske infrastrukturen. Dette er et avgj\u00f8rende brudd med grunntanken i etablering av et marked i kraftsystemet og rammene for NVEs monopolkontroll. NVE kan ikke selv endre denne forutsetningen, det vil kreve en fornyet vurdering av det opprinnelige lovgrunnlaget som Stortinget ga i 1990.<\/p>\n
Endringene foresl\u00e5s innf\u00f8rt kun kort tid f\u00f8r introduksjonen av AMS. AMS vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 knytte sluttbrukerne direkte opp til det fysiske kraftmarkedet (spot) og ta i bruk det \u00abhovedsporet\u00bb som n\u00e5 blir tilgjengelig og som best samsvarer med den opprinnelige grunntanken i kraftmarkedet fra 1990. De foresl\u00e5tte endringene kan derfor neppe v\u00e6re ment som en kortsiktig \u00abmelloml\u00f8sning\u00bb, men m\u00e5 forst\u00e5s som en permanent ordning som avviker fra det loven legger grunnlag for og m\u00e5 derfor avklares med lovgiver.<\/p>\n
Str\u00f8mleverand\u00f8renes salg til sluttbruker anmeldes og avregnes i spotmarkedet. B\u00e5de avregnet pris i spotmarkedet og leverand\u00f8rens avtale pris med sluttbruker m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for sluttbruker. Det er disse prisene som sluttbruker trenger for \u00e5 vurdere nytten av avtalen med den enkelt str\u00f8mleverand\u00f8r og vurdere nytten av \u00e5 installere utstyr som gir redusert str\u00f8mregning enten ved redusert forbruk eller ved \u00e5 flytte forbruk fra timer med h\u00f8y pris til timer med lav pris.<\/p>\n
Nettselskapet trenger informasjon om forbrukernes pristilpasning for \u00e5 kunne investere optimalt i nettet. Hvis den forsl\u00e5tte forskriftsendringen gir forbrukerpriser som avviker fra kraftsystemets egen spot-pris kan dette f\u00f8re til endrede tapsforhold og investeringsstrategier i nettet. Med \u00f8kte forskjeller i pris over d\u00f8gnet og \u00f8kte menger uregulert kraftproduksjon, kan verdien av god tilpasning til spot-priser \u00f8ke og tapene ved d\u00e5rligere tilpasning bli tilsvarende st\u00f8rre. Nettkostnaden utgj\u00f8r en stor andel av forbrukernes samlede str\u00f8mkostnader. Selv marginale avvik fra samfunns\u00f8konomisk optimal investeringsstrategi kan gi kostnader i en st\u00f8rrelse som utl\u00f8ser kravene i Regjeringens utredningsinstruks. Forslagene m\u00e5 derfor ikke implementeres f\u00f8r en slik analyse er gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n
Endringsforslaget legger opp til at faktura for str\u00f8m og nettleie skal samles og h\u00e5ndteres \u00f8konomisk og administrativt av en str\u00f8mleverand\u00f8r uavhengig av nettet. Form\u00e5let er \u00e5 unng\u00e5 uklarheter hos sluttbrukere n\u00e5r de m\u00e5 forholde seg til to ulike fakturaer. Forslaget overser at adskilte fakturaer for nettleie og str\u00f8mkj\u00f8p ogs\u00e5 kan ha en nyttefunksjon. Separate fakturaer vil bidra til \u00e5 sette fokus p\u00e5 tiltak hos forbrukeren som retter seg mot reduserte kostnader for infrastrukturen lokalt. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 gj\u00f8re forbrukerne bevisste p\u00e5 at nettfakturaen inkluderer verdien av tap i nettet og at prisen p\u00e5 dette tapet kan avvike fra de pristilbud som gis av str\u00f8mleverand\u00f8r. Nett- og str\u00f8mfaktura retter seg mot ulike typer tjenesteleverand\u00f8rer med ansvar for ulike deler av kraftsystemet med ulik \u00f8konomiske rammer og som p\u00e5virker str\u00f8mkundenes kostnader p\u00e5 ulik m\u00e5te.<\/p>\n
Hvis det er et problem med nettselskapenes n\u00f8ytralitet m\u00e5 det uansett gjennomf\u00f8res tiltak som sikrer n\u00f8ytralitet uten \u00e5 flytte ansvar og oppgaver til akt\u00f8rer som ut\u00f8ver en rolle som risikotakere i kraftmarkedet.<\/p>\n
De foresl\u00e5tte tiltak inneb\u00e6rer at kraftmarkedet skal tilpasse seg at nettfunksjonen ikke trenger \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral. Dette er i strid med de grunnleggende forutsetninger for energiloven og kan ikke gjennomf\u00f8res uten av det tas opp med lovgiver.<\/p>\n
Str\u00f8mleverand\u00f8renes rolle b\u00f8r revurderes i lys av AMS. Uten tilfredsstillende m\u00e5leteknologi har disse akt\u00f8rene utf\u00f8rt en viktig og avgj\u00f8rende rolle i sluttbrukermarkedet. De har ogs\u00e5 gitt forbrukere mulighet til prissikring, noe det fortsatt vil v\u00e6re behov for. Med innf\u00f8ring av AMS m\u00e5 leveranser av str\u00f8m, forankret i nettselskapenes leveringsplikt, baseres p\u00e5 timesm\u00e5lte fysiske leveranser prissatt i spotmarkedet. Avtaler som avviker fra slike priser m\u00e5 betraktes som finansielle kontrakter med annet form\u00e5l enn optimalisering av kraftsystemet.<\/p>\n
Med vennlig hilsen<\/p>\n
Svein Roar Brunborg
\nBrageveien 3b
\n0452 Oslo<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er min kommentar til NVEs h\u00f8ring om forslag til «avregningsforskrift». Min bakgrunn for \u00e5 avgi en h\u00f8ringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i \u00e5rene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og b\u00f8r ikke gjennomf\u00f8res uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det b\u00f8r ogs\u00e5 foretas en vurdering<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":490,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,7,8],"tags":[42,158,80,58],"class_list":["post-620","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forvaltning","category-marked","category-nett","tag-ams","tag-distribusjonsnett","tag-energilov","tag-kraftmarked"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/620","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=620"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/620\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":621,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/620\/revisions\/621"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/490"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=620"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=620"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=620"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}