{"id":622,"date":"2015-08-20T14:46:53","date_gmt":"2015-08-20T12:46:53","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=622"},"modified":"2015-09-11T17:04:46","modified_gmt":"2015-09-11T15:04:46","slug":"eidsiva-konsern-kortsiktig-utbyttepolitikk-eller-langsiktig-verdiforvaltning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=622","title":{"rendered":"EIDSIVA konsern \u2013 Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?"},"content":{"rendered":"

\"IMG_4671\"<\/a>Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015<\/em><\/p>\n

Eidsiva konsern skal 19.august ha et m\u00f8te med eierne for \u00e5 diskutere selskapets utbyttepolitikk.<\/strong> Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig p\u00e5 90-tallen. Loven skulle gi bedre \u00f8konomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. L\u00f8nnsomheten skulle synliggj\u00f8res basert p\u00e5 regnskap etter aksjelovens prinsipper.
\nKonsernet Eidsiva har som form\u00e5l er \u00e5 sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for vekst og utvikling i innlandet.<\/strong> Det er naturlig med uro n\u00e5r konsernledelsen mener at det i 2015 ikke b\u00f8r deles ut utbytte og \u00f8nsker at l\u00e5n fra eierne skal gis langsiktighet slik at det kan telle med som egenkapital ved kredittvurderinger. Jeg antar at dette b\u00e5de skal gi konsernet et grunnlag for nye investeringer og gj\u00f8re det mer robust for eksponering i kortsiktig markedsrisiko.
\nLedelsens forslag begrunnes med lave str\u00f8mpriser og at nye l\u00f8nnsomme investeringer trenger kapital. En relevant begrunnelse? Eller har eierne unnlatt \u00e5 organisert selskapets \u00f8konomi i tr\u00e5d med selskapets form\u00e5l?
\nEidsiva er et av de 10 st\u00f8rste vannkraftkonsern i landet.<\/strong> Verdien av eldre vannkraftanlegg, med lave kostnader i forhold til dagens kraftpris, gj\u00f8r at konsernet kan gis rollen som en p\u00e5driver for regional vekst. Men verdien av vannkraften kommer ikke tydelig fram i et konsernregnskap som integrerer mange underliggende selskaper.
\nFinansdepartementet derimot har sterkt fokus p\u00e5 vannkraftens egenverdi og p\u00e5legger den en \u00e5rlig grunnrenteskatt. Grunnrenten er den avkastning vannkraften gir i kraftmarkedet utover normale kapitalkostnader og gir et godt bilde av vannkraftens verdiskaping. Kraftproduksjonens verdi fastsettes time for time p\u00e5 kraftb\u00f8rsen. Fra denne inntekten trekkes det fra relevante kostnader og en friinntekt som skal sikre en anstendig avkastning p\u00e5 bokf\u00f8rte verdier. Grunnrenten belastes med b\u00e5de selskapsskatt og grunnrenteskatt, men Eidsiva sitter tross alt igjen med 40%.
\nGrunnrenten<\/strong> er ikke et finurlig, teoretisk begrep oppfunnet av Finansdepartementet, men representerer en konkret pengestr\u00f8m som har v\u00e6rt innom konsernet og m\u00e5 ses adskilt fra finansiell \u00abtrading\u00bb p\u00e5 kraftb\u00f8rsen. Grunnrenten etter skatt b\u00f8r fremg\u00e5 av Eidsivas regnskap fordi det er denne som gir grunnlaget for vekst og utvikling i innlandet.
\nEn forventet lav kraftpris vil gi Eidsiva lave overskudd og lav grunnrente de n\u00e6rmeste 5 \u00e5rene. \u00c5rlig variasjon i produksjon og priser er normalt for vannkraften. Eidsiva \u00f8nsker \u00e5 investere i nye prosjekter basert p\u00e5 gr\u00f8nne sertifikater. At Norge skal satse p\u00e5 fornybar energi er et politisk valg, men det er jo et tankekors at gr\u00f8nne sertifikater er en viktig \u00e5rsak til Eidsivas forventninger om lave kraftpriser fremover.
\nEn strategi som skal gi en stabil og forutsigbar utbyttepolitikk<\/strong> m\u00e5 innrette seg b\u00e5de etter politikkens og naturens luner. En slik forvaltning kan oppn\u00e5s om \u00f8konomien organiseres i tr\u00e5d med tanken bak oljefondet. Den \u00e5rlige inntekten i form av grunnrente etter skatt kan samles i et fond som akkumuleres over tid og legge et grunnlag for \u00f8kt avkastning over tid. Om grunnrenten de siste 10 \u00e5rene var blitt satt i et slikt fond ville Eidsivas eiere i dag hatt et fond p\u00e5 mellom 1,5 og 2 milliarder kroner, avhengig av avkastningen og hva som ble tatt ut av eierne. Om vi akkumulerer hele \u00e5rsresultatet etter skatt kunne et slikt fond i dag v\u00e6rt p\u00e5 mellom 4 og 6 milliarder. Eierne kunne da f\u00e5tt et \u00e5rlige utbytte p\u00e5 et par hundre millioner uavhengig av \u00e5rlig str\u00f8mpris.
\nStarten p\u00e5 et slikt fond i dag kan v\u00e6re \u00e5 flytte l\u00e5n, som eierne har gitt Eidsiva, over til andre finansieringskilder og frigj\u00f8re kapitalen slik at den danner basis i et nytt fond som fylles opp med \u00e5rets grunnrente etter skatt. Kanskje vil fondet vokse lite de n\u00e6rmeste \u00e5rene, men det m\u00e5 styres mot et langsiktig m\u00e5l. Om 5 \u00e5r kan nye kabler til utlandet bidra til at str\u00f8mprisene legger seg p\u00e5 et niv\u00e5 som er mye hyggeligere for Eidsivas eiere enn for konsernets str\u00f8mkunder.
\nEidsiva har en gjeldsgrad konsernet b\u00f8r kunne leve med.<\/strong> En noe strammere styring av konsernet basert p\u00e5 et klarere skille mellom vannkraften og den \u00f8vrige virksomhet er neppe noen ulempe. Gr\u00f8nne sertifikater frister konsernet til nye investeringer, men det m\u00e5 forutsettes at prosjektene har en \u00f8konomi som gir et selvstendig grunnlag for finansiering i markedet. Nye vannkraftprosjekter vil dessuten bli delfinansiert gjennom utsatt grunnrenteskatt.
\nKonsernets svake evne til \u00e5 gi eierne utbytte for 2015 er en konsekvens av en verdiforvaltning som ikke har klart \u00e5 sikre forutsigbar stabilitet i utbyttepolitikken slik det forutsettes i konsernets form\u00e5l. Eierne b\u00f8r sp\u00f8rre seg selv om det gir god nok styring av vannkraftens verdi \u00e5 blande den sammen med en rekke ulikeartede n\u00e6ringsvirksomheter i ett konsern. Den grunnrenten som \u00abhoper seg opp\u00bb i Eidsiva b\u00f8r kanskje trekkes ut av konsernet og forvaltes langsiktig f\u00f8r det kanaliseres midler til ulike typer n\u00e6ringsform\u00e5l regionalt. Et kraftselskap m\u00e5 drives med full fokus p\u00e5 det de kan best – \u00e5 produsere vannkraften med st\u00f8rst mulig grunnrente.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mer om grunnrente:<\/em>
\nNye kabler for krafteksport \u2013 siste sving i runddansen?<\/strong><\/a>
\nGr\u00f8nne sertifikater er ikke et milj\u00f8tiltak<\/strong><\/a>
\nArves\u00f8lvet behandles som skrapjern?<\/strong><\/a>
\nHvor forsvinner grunnrenten?<\/strong><\/a>
\nSkj\u00f8tter vi v\u00e5rt eget land?<\/strong><\/a>
\nEn nasjonaldag for vannkraften?<\/strong><\/a>
\nHjemfall \u2013 kjekt \u00e5 ha, men hva skal vi bruke det til?<\/strong><\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et m\u00f8te med eierne for \u00e5 diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig p\u00e5 90-tallen. Loven skulle gi bedre \u00f8konomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. L\u00f8nnsomheten skulle synliggj\u00f8res basert p\u00e5 regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som form\u00e5l er \u00e5 sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for vekst og<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":459,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,220,9,10],"tags":[215,56,23,222,58],"class_list":["post-622","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forvaltning","category-fremhevede-artikler","category-grunnrente","category-vannkraft","tag-eidsiva","tag-eierskap","tag-grunnrente-2","tag-hamar-arbeiderblad","tag-kraftmarked"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/622","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=622"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/622\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":663,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/622\/revisions\/663"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/459"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=622"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=622"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=622"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}