{"id":686,"date":"2015-12-12T13:45:50","date_gmt":"2015-12-12T11:45:50","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=686"},"modified":"2016-01-12T14:13:37","modified_gmt":"2016-01-12T12:13:37","slug":"bioenergi-er-klimapolitikkens-akilleshael","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=686","title":{"rendered":"Bioenergi er klimapolitikkens akillesh\u00e6l!"},"content":{"rendered":"

En noe justert versjon av kronikken ble publisert i Dagens N\u00e6ringsliv den 27.11.2015<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 70-tallet var v\u00e5r milj\u00f8politiske \u00abledestjerne\u00bb at \u00abbiologisk mangfold er alt milj\u00f8verns mor\u00bb. Det er god milj\u00f8politikk \u00e5 verne regnskog i Amazonas. Men hvordan skj\u00f8tter vi v\u00e5re egne skoger?<\/strong><\/p>\n

Midt p\u00e5 90-tallet ledet jeg Olje- og energidepartementets interdepartementale arbeidsgruppe for bioenergi. B\u00e5de Landbruks- og Milj\u00f8verndepartementet deltok med kompetanse om skog og biologisk mangfold. Men vi stilte ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken effekt uttak av bioenergi fra skogen f\u00e5r p\u00e5 atmosf\u00e6rens innhold av CO2.<\/strong><\/p>\n

\"timeliste<\/a>Premissen for arbeidet var at bioenergi er klimagunstig fordi det kan erstatte fossile brensler. I ettertid har det kommet tanker om at dette kanskje ikke er en riktig tenkem\u00e5te. Jeg viser i den forbindelse til min kronikk om dette tema i bladet ENERGI i 2008.<\/strong><\/p>\n

Men f\u00f8rst de siste 5 \u00e5rene har forskningsmilj\u00f8ene (Bjart Holtsmark, SSB og andre) f\u00e5tt anledning til \u00e5 analysere den reelle effekten inng\u00e5ende. Konklusjonen vi la til grunn for 20 \u00e5r siden m\u00e5 endres. Vi ser n\u00e5 at h\u00f8sting av bioenergi kan begrense skogens opptak og lagring av CO2 i tillegg til at forbrenning av bioenergi tilf\u00f8rer atmosf\u00e6ren CO2. Regjeringens inkludering av skog i klimaregnskapet er et skritt i riktig retning, men fanger ikke opp alle sider av skogens klimarolle.<\/strong><\/p>\n

Skogen er klodens naturlige CO2-stabilisator. \u00d8kt CO2 i atmosf\u00e6ren \u00f8ker skogens vekst og opptak av CO2. Veksten forsterkes n\u00e5r klimaendringene gir \u00f8kt temperatur og nedb\u00f8r. Denne naturgitte effekten er en betydelig faktor sett i forhold til klimapolitiske tiltak og gir en automatisk, global respons p\u00e5 \u00f8kt CO2 i atmosf\u00e6ren<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r vi h\u00f8ster skogen tar vi ut t\u00f8mmeret, men hogstavfall ligger igjen, r\u00e5tner og slipper ut blant annet metan som er en klimagass med st\u00f8rre effekt enn CO2. Det samme skjer med r\u00f8ttene som ikke lenger har et tre som skal fors\u00f8rges med n\u00e6ringsstoffer. Brenner vi avfallet forseres denne prosessen og lagret CO2 i treavfallet kommer raskere tilbake til atmosf\u00e6ren.<\/strong><\/p>\n

\"skogvekst<\/a>Det tar flere \u00e5r f\u00f8r tilveksten i nye tr\u00e6r absorberer mer CO2 enn avfall og r\u00f8tter slipper ut av klimagasser. Men tr\u00e6rne vokser raskere jo st\u00f8rre de blir. Det blir stadig flere r\u00f8tter og blader som bidrar til et \u00f8kende opptak av CO2 fra atmosf\u00e6ren. N\u00e5r tr\u00e6rne blir h\u00f8yere blir det stadig tyngre \u00e5 frakte n\u00e6ringsstoffer fra rot til topp og veksten stagnerer. Det er forskjeller mellom ulike tretyper, men en god tommelfingerregel for norsk skog er 150 \u00e5r. Da er tr\u00e6rnes lager av CO2 n\u00e6r sitt maksimale.<\/strong><\/p>\n

En god klimaforvaltning m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til at skogens gjennomsnittlig \u00e5rlig opptak av CO2 ,mellom hver hogst, er h\u00f8yest etter om lag 135 \u00e5r. Hvis vi brenner trevirke til energiform\u00e5l vender den absorberte CO2 tilbake atmosf\u00e6ren. Da er vi like langt. Atmosf\u00e6ren ser ikke forskjell p\u00e5 om CO2-molekylene kommer fra tr\u00e6r, olje, kull eller gass. Det er v\u00e5rt behov for energi som er drivkraften bak utslipp av CO2. Det avgj\u00f8rende er hvor mye CO2 som slippes ut for hver nyttiggjort energimengde.\u00a0I en slik sammenheng kommer bioenergi d\u00e5rlig ut i forhold til fossil energi. Ogs\u00e5 utslippene av CO2 fra brenning av\u00a0kull vil bli tatt opp av skogens vekst i\u00a0konkurranse med CO2 utslippene\u00a0fra\u00a0bruken av\u00a0gass, olje og\u00a0forbrenning av trevirke til energiform\u00e5l.<\/strong><\/p>\n

Ved dagens skogsdrift hogges tr\u00e6rne n\u00e5r de er 90 og ikke 135 \u00e5r gamle. Dagens skogsdrift fratar derfor skogen mulighet til \u00e5 absorbere mest mulig CO2 fra atmosf\u00e6ren. Det er klimapolitisk like ille som \u00e5 slippe ut CO2. I tillegg vil hogst ved 90-\u00e5rs alder f\u00f8re til at skog, med variert alderssammensetning, lagre mindre CO2 enn om den fikk vokse noen ti\u00e5r til. Figur 1 illustrerer disse effektene. For \u00abtidlig\u00bb h\u00f8sting av trevirke for energiform\u00e5l m\u00e5 belastes med en klimaavgift som likestiller bioenergi og fossile brenslers p\u00e5virkning p\u00e5 atmosf\u00e6rens CO2.<\/strong><\/p>\n

I FN-systemet betraktes uttak av bioenergi som et \u00abkarbonl\u00e5n\u00bb som m\u00e5 betales tilbake med raskest mulig tilvekst. Men i s\u00e5 fall risikerer vi \u00e5 prioriterer en skogforvaltning som \u00e5rlig lagrer mindre karbon og opptar mindre CO2 fra atmosf\u00e6ren enn en gammel skog med h\u00f8yt biologisk mangfold. En slik praksis b\u00f8r ikke legges til grunn for norsk klimapolitikk. Klimam\u00f8tet i Paris i desember m\u00e5 revurdere dette prinsippet.<\/strong><\/p>\n

Vi bruker mange klimamilliarder p\u00e5 \u00e5 utforske m\u00e5ter \u00e5 samle CO2 fra avgassene i fossile kraftverk og pumpe den ned i oljereservoar. Kostnadene ved dette gir et bilde p\u00e5 hvor verdifult skogens lager av CO2 er. Bruk av trevirke som bygningsmateriale er en god m\u00e5te \u00e5 lagre CO2 fra skog som h\u00f8stes.<\/strong><\/p>\n

I figur 2 er det vist en grov skisse av hvordan en klimaavgift kan sl\u00e5 ut p\u00e5 energiproduksjon fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse fra skog med ulik alder. Det forutsetts at uttak av biomasse fra skog betaler for endringene i skogens p\u00e5virkning av atmosf\u00e6rens av CO2-balanse sammenlignet med gammel, artsrik skog. Det er en forenklet fremstilling, men konklusjonen er at bioenergi er mindre klimavennlig enn fossil energi.<\/strong><\/p>\n

\"klimakvote<\/a>CO2-effekten av \u00e5 anvende bioenergi varierer i ulike analyser, men analysene glemmer \u00e5 se bioenergi i det store bildet. Man ser ikke skogen for bare tr\u00e6r.<\/strong><\/p>\n

Skog som h\u00f8stes optimalt med hensyn p\u00e5 CO2 har et stort biologisk mangfold. Regnskogene bidrar til et viktig globalt, biologisk mangfold. Men ogs\u00e5 p\u00e5 de nordlige delene av kloden har mangfoldet milj\u00f8messig verdi og skogene er et viktig globalt opptak og lager for CO2. Skogbunn og myr bygger \u00e5rlig opp et stadig st\u00f8rre CO2-lager. Vi m\u00e5 ta inn over oss at kullet som hentes opp fra gruvene en var gang biologisk materiale p\u00e5 klodens overflate.<\/strong><\/p>\n

Betaler vi for \u00e5 bevare regnskogen m\u00e5 vi ogs\u00e5 kunne betale de norske skogeierne for \u00e5 la skogen ta opp og lagre mest mulig CO2 i l\u00f8pet av skogenes evigvarende livssykluser. Men det vil \u00e5rlig kreve noen ekstra, kontroversielle milliarder til landbrukssubsidier.<\/strong><\/p>\n

Da gir det kanskje mer politisk velv\u00e6re \u00e5 sende oljepenger til Amazonas?<\/strong><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En noe justert versjon av kronikken ble publisert i Dagens N\u00e6ringsliv den 27.11.2015   P\u00e5 70-tallet var v\u00e5r milj\u00f8politiske \u00abledestjerne\u00bb at \u00abbiologisk mangfold er alt milj\u00f8verns mor\u00bb. Det er god milj\u00f8politikk \u00e5 verne regnskog i Amazonas. Men hvordan skj\u00f8tter vi v\u00e5re egne skoger? Midt p\u00e5 90-tallet ledet jeg Olje- og energidepartementets interdepartementale arbeidsgruppe for bioenergi. B\u00e5de Landbruks- og Milj\u00f8verndepartementet deltok med kompetanse om skog og biologisk mangfold. Men vi stilte ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken effekt uttak av bioenergi fra skogen<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":398,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[52,220,51,87],"tags":[49,224,54,39],"class_list":["post-686","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-bioenergi","category-fremhevede-artikler","category-klima","category-miljo","tag-fornybar-energi","tag-klima","tag-klimapolitikk","tag-miljohensyn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/686","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=686"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/686\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":695,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/686\/revisions\/695"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/398"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=686"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=686"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=686"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}