{"id":697,"date":"2016-02-04T16:31:07","date_gmt":"2016-02-04T14:31:07","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=697"},"modified":"2016-02-04T16:31:07","modified_gmt":"2016-02-04T14:31:07","slug":"energimeldingen-2016-ma-sette-fordelingspolitikk-i-fokus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=697","title":{"rendered":"Energimeldingen 2016 m\u00e5 sette fordelingspolitikk i fokus!"},"content":{"rendered":"

\"Pic035\"<\/a>Da Stortinget vedtok energiloven v\u00e5ren 1990 tenkte vi: \u00abendelig slipper vi \u00e5 skrive energimeldinger\u00bb. F\u00f8r ble kraftbehov basert p\u00e5 prognoser av ymse kvalitet. N\u00e5 skulle utbyggere og forbrukere vurdere l\u00f8nnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok milj\u00f8hensyn.
\nMen slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. If\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet.
\n3 \u00e5r tok det \u00e5 lage \u00abSamlet Plan\u00bb p\u00e5 80-tallet. \u00abSamlet Plan for vindkraft\u00bb burde v\u00e6rt igangsatt samtidig med tilslutningen til EUs fornybardirektiv og kunne da v\u00e6rt tilgjengelig i god tid f\u00f8r b\u00f8lgen av konsesjonss\u00f8knader ankom NVE.<\/p>\n

En melding til Stortinget skal sikre aksept om at intensjoner ivaretas. Ikke bare om m\u00e5l n\u00e5s, men hvordan og med hvilke konsekvenser.
\nHistorisk har meldingene dreid seg mye om kWh, litt om kW og leveringssikkerhet. En del om en\u00f8k, men mindre om milj\u00f8. Noe om AMS og bytte av str\u00f8mleverand\u00f8r, men sjeldnere om vanlige folks str\u00f8mutgifter og nettleie. Er str\u00f8mkundenes \u00f8konomi uinteressant for politikken?
\nForbrukerrollen m\u00e5 rustes opp organisatorisk til \u00e5 bli en markedsakt\u00f8r med innflytelse p\u00e5 fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l! Det lokale nettselskap m\u00e5 v\u00e6re kundens n\u00f8ytrale kontakt inn mot fysiske markeder.
\nStr\u00f8mkundene har betalt kalaset via \u00f8kt nettleie og gr\u00f8nne sertifikater, men f\u00e5r som takk en internasjonal str\u00f8mpris. Statnetts investeringsplaner angir hva som skyldes \u00f8kt forbruk, \u00f8kt effekt, ny kraft eller \u00f8kt eksport. B\u00f8r forbrukere fortsatt betale 80% av nettet?
\nGr\u00f8nne sertifikater kj\u00f8pes i % av str\u00f8mbruk. OED vurderer n\u00e5 kj\u00f8psplikt uavhengig av forbruk og fratar forbrukere en mulighet til \u00e5 redusere utgiften. Men OED sikrer at dyre vindm\u00f8ller bygges.
\nLave priser reduserer grunnrente og \u2013skatt, men nye kabler \u00abdrenerer\u00bb overskudd og \u00f8ker grunnrenten. Vannkraften inkluderer verdi av sertifikater i grunnrenteinntekt, mens utsatt grunnrenteskatt finansierer nye prosjekter. Hvordan p\u00e5virkes Finansdepartementets skatteinntekter?
\n150-200 milliarder skal investeres i kraftforsyningen de neste 10 \u00e5r. \u00d8ker kraftprisen med 20-30 % g\u00e5r kanskje regnestykket opp. Men hvem f\u00e5r Svarteper og hvem skj\u00f8t gullfuglen?
\nEnergipolitikkens hovedm\u00e5l er en \u00absamfunnsmessig tilstrekkelig, sikker og milj\u00f8vennlig energiforsyning\u00bb. Vi m\u00e5 f\u00f8ye til \u00abrettferdig fordeling\u00bb som nytt m\u00e5l. Fordelingseffekter er ogs\u00e5 politikk! Meldingen m\u00e5 vise et \u00abpolitisk\u00bb regnskap for de viktigste akt\u00f8rene – hvem betaler og hvem f\u00e5r nytte.<\/p>\n

(Publisert i Europower nr\u00a01-2016)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da Stortinget vedtok energiloven v\u00e5ren 1990 tenkte vi: \u00abendelig slipper vi \u00e5 skrive energimeldinger\u00bb. F\u00f8r ble kraftbehov basert p\u00e5 prognoser av ymse kvalitet. N\u00e5 skulle utbyggere og forbrukere vurdere l\u00f8nnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok milj\u00f8hensyn. Men slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. If\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet. 3 \u00e5r tok det \u00e5 lage \u00abSamlet Plan\u00bb p\u00e5 80-tallet. \u00abSamlet Plan for vindkraft\u00bb burde<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":415,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,220],"tags":[80,164,23,28],"class_list":["post-697","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energipolitisk-2","category-fremhevede-artikler","tag-energilov","tag-gronne-sertifikater","tag-grunnrente-2","tag-oed"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/697","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=697"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/697\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":699,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/697\/revisions\/699"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/415"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=697"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=697"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=697"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}