{"id":711,"date":"2016-04-05T13:46:21","date_gmt":"2016-04-05T11:46:21","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=711"},"modified":"2016-04-14T14:01:47","modified_gmt":"2016-04-14T12:01:47","slug":"arsberetningene-fra-kraftselskaper-ma-synliggjore-grunnrenten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=711","title":{"rendered":"\u00c5RSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER M\u00c5 SYNLIGGJ\u00d8RE GRUNNRENTEN!"},"content":{"rendered":"

(Publisert i Europower, utgave 3 2016<\/em>) Kraftselskapenes \u00e5rsberetninger publiseres n\u00e5 p\u00e5 ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. \u00c5rsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og m\u00e5 trekke opp langsiktige perspektiver p\u00e5 vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale n\u00e6ringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om n\u00e6ringspolitiske m\u00e5l og krav om stabilt, h\u00f8yt utbytte. \u00c5rsregnskapene m\u00e5 kommunisere, ikke bare til de folkevalgte som velger selskapets styre, men ogs\u00e5 til de \u00abindirekte\u00bb eierne, velgerne i de tusen hjem, str\u00f8mkunder som nyter godt av kraftoverskudd til kommunekassen. Vannkraften skaper et \u00f8konomisk grunnlag for \u00e5 bygge konsern med m\u00e5l om regional verdiskaping og arbeidsplasser. Et aktverdig politisk m\u00e5l, men da m\u00e5 \u00e5rsberetningene synliggj\u00f8re vannkraftens verdi, separat fra \u00f8vrig virksomhet, og trekke opp et langsiktig, eierpolitisk perspektiv. Vannkraftens verdi finnes i grunnrenten. Regnskapene viser i dag betaling av grunnrenteskatt, men selve grunnrenten er usynlig. Den beregnes av Finansdepartementet (produksjon x pris) fo\"usynligr hvert av regnskaps\u00e5rets 8760 timer. Fratrukket normal drifts- og kapitalkostnad utgj\u00f8r det vannkraftens verdi. Naturen – ikke konsernet \u2013 kan skryte av denne. Konsernet kan bare skryte av det de oppn\u00e5r utover grunnrente. Figuren viser grunnrentens utvikling siden grunnrenteskatt ble \u00aboppfunnet\u00bb i 1997. Fram til 2014 blir det n\u00e6r 170 milliarder kroner. Legger vi til en avkastning, tilsvarende hva oljefondet oppn\u00e5dde, kan vi plusse p\u00e5 100 milliarder. Snaut 100 milliarder gikk til skatt, men hvor forsvant resten av pengene? Og hva skjer kommende \u00e5r? \u00a0 En diskusjon om utbyttepolitikk i kraftkonsernet Eidsiva skapte b\u00f8lger i Mj\u00f8sa i fjor. Konsernet anbefalte eierne \u00e5 ikke ta utbytte, tross selskapets form\u00e5lsparagraf om stabilt, h\u00f8yt utbytte. Slikt blir det br\u00e5k av. Hadde eierne samlet grunnrente og overskudd i fond kunne det gitt godt utbytte ogs\u00e5 med den lave str\u00f8mprisen i 2015. Investering i vind- og vannkraft krever kapital, men gir kraftoverskudd, lav pris og lav grunnrente. \u00c5rsberetningene m\u00e5 tegne et bilde av utviklingen, historisk og fremover, vise et helhetsbilde av \u00f8konomiske konsekvenser. Ikke bare for konsernet, men ogs\u00e5 for velgerne \u2013 de er b\u00e5de eiere og str\u00f8mbrukere – som de neste \u00e5rene vil oppleve \u00f8kende utgift til gr\u00f8nne sertifikater og lavt utbytte til kommunekassen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes \u00e5rsberetninger publiseres n\u00e5 p\u00e5 ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. \u00c5rsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og m\u00e5 trekke opp langsiktige perspektiver p\u00e5 vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale n\u00e6ringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om n\u00e6ringspolitiske m\u00e5l og krav om stabilt, h\u00f8yt utbytte. \u00c5rsregnskapene m\u00e5 kommunisere, ikke bare til<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":734,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,220,9,10],"tags":[56,23,58],"class_list":["post-711","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energipolitisk-2","category-fremhevede-artikler","category-grunnrente","category-vannkraft","tag-eierskap","tag-grunnrente-2","tag-kraftmarked"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/711","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=711"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/711\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":735,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/711\/revisions\/735"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/734"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=711"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=711"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=711"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}