{"id":725,"date":"2016-04-14T13:53:44","date_gmt":"2016-04-14T11:53:44","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=725"},"modified":"2016-04-14T13:53:44","modified_gmt":"2016-04-14T11:53:44","slug":"en-ny-energimelding-tar-den-forbrukernes-eller-kraftutbyggernes-parti","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=725","title":{"rendered":"EN NY ENERGIMELDING \u2013 tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Den nye energimeldingen\u00a0vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme\u00a0komme fredag 15. april.<\/strong><strong>Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange \u00e5r uten energimeldinger b\u00f8r det komme mye nytt. <\/strong><\/p>\n<p>Energisituasjonen har i flere \u00e5r utviklet seg p\u00e5 en m\u00e5te som har skapt mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden. \u00a0 Energipolitikk dreier seg om \u00e5 balansere \u00f8konomi og milj\u00f8hensyn. Men <strong>en energimelding m\u00e5 ogs\u00e5 gi en politisk begrunnelse for den \u00f8konomiske fordelingen av energisektorens verdiskapning<\/strong>.<\/p>\n<p>Det er lenge siden forrige energimelding. Som nyansatt konsulent i Milj\u00f8verndepartementet ble jeg involvert i energimeldingen fra 1980. Helt fra 60-tallet var meldingene en krangel om str\u00f8mprognoser og hvor mye kraft som trengtes for \u00e5 sikre nok str\u00f8m i kalde, t\u00f8rre vintre. Slik ogs\u00e5 i 1980. Mange dyre prosjekter ble bygget ut f\u00f8r de billigste. Forbrukerne m\u00e5tte betale uansett. Milj\u00f8konflikter tok man lite hensyn til. Men Altasaken satte fokus p\u00e5 manglende konsistens i bransjens prioritering. Vi laget en Stortingsmelding om \u00abSamlet Plan\u00bb som prioriterte \u00f8konomi og milj\u00f8 p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Jeg fikk inn i meldingen en tekst om at et kraftmarked kunne gi et bedre samsvar mellom str\u00f8mpriser og utbyggingskostnad. OED mislikte sterkt at MD kom med slike kjetterske markedstanker, men fr\u00f8et var s\u00e5dd.<\/p>\n<p>Da jeg ble ansatt i OED i 1988 hadde tanken om et kraftmarked sl\u00e5tt rot ogs\u00e5 der. Jeg ble satt p\u00e5 saken og skrev en \u00absosialdemokratisk\u00bb energilov i 1989 som ikke ble vedtatt og en \u00abborgerlig\u00bb energilov i 1990 som ble vedtatt og iverksatt fra 1991. <strong>Den dagen Stortinget vedtok energiloven pustet vi lettet ut. \u00abEndelig slipper vi \u00e5 lage flere energimeldinger\u00bb.<\/strong> Hvor naiv kan en embetsmann v\u00e6re?<\/p>\n<p>Men loven gjorde jobben sin den. Det tok 15 \u00e5r f\u00f8r kraftoverskuddet fra \u00abenergimeldingenes\u00bb tidsepoke ble \u00abspist opp\u00bb av en ettersp\u00f8rsel som steg saktere enn forutsatt. I nesten 20 \u00e5r var det aldri fare for rasjonering. Finansdepartementets grunnrenteskatt synliggj\u00f8r den ekstra verdien som ligger i de billige kraftprosjektene naturen har gitt oss \u2013 et par titalls milliarder \u00e5rlig. Pengene ligger s\u00e5 trygt gjemt i kraftselskapenes konsernregnskap at f\u00e5 f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 dem. En slik idyll kunne jo ikke var evig. Klimapolitikk og EUs direktiv om fornybar energi brakte nye elementer inn i energipolitikken. Det er blitt som f\u00f8r Altasaken.<\/p>\n<p>Politikken og ikke markedet styrer utviklingen av kraftsystemet. EUs fornybardirektiv styrer b\u00e5de investeringer og str\u00f8mkundenes kostnad. Milliarder investeres, men hvem betaler og hvem f\u00e5r nytten? Energimeldingen m\u00e5 klargj\u00f8re hvordan m\u00e5lene for energisektoren belaster vanlige str\u00f8mbrukere. La meg liste opp noen problemstillinger:<\/p>\n<p><strong>Hvordan kan energilovens nasjonale form\u00e5l om samfunns\u00f8konomisk rasjonalitet brukes som et juridisk redskap for \u00e5 godkjenne prosjekter som skal oppfylle en internasjonal avtale med EU?<\/strong> Vannkraften har en nasjonal plan som prioriterer etter b\u00e5de \u00f8konomi og milj\u00f8. En slik plan for vindkraft finnes bare delvis, p\u00e5 fylkesniv\u00e5. En samlet plan for vind ble \u00f8nsket av MD alt midt p\u00e5 90-tallet, men OED sa nei. <strong>Hvordan kan vi i dag sikre at utbyggingen av vindkraft ivaretar nasjonale milj\u00f8hensyn p\u00e5 en samfunnsmessig rasjonell m\u00e5te slik energiloven forutsetter?<\/strong><\/p>\n<p>Nord Pool kan gi oss statistikk over produksjon av vindkraft hver eneste time \u00e5ret rundt for alle skandinaviske land og i Baltikum. Bare ikke for Norge. Offentligheten vet derfor lite om hvordan vindkraften p\u00e5virker kraftsystemets totale kostnader. Norske str\u00f8mbrukere finansierer om lag halvparten av kostnadene gjennom pliktkj\u00f8p av gr\u00f8nne sertifikater. <strong>Hvorfor skjermes allmennheten for innsyn i kostnadsbildet for vindkraften?<\/strong><\/p>\n<p>Utbyggingen av 13 TWh fornybar kraft, p\u00e5lagt av EU, vil gi en krafteksport som krever investeringer i sentralnettet til en kostnad av flere titalls milliarder kroner de n\u00e6rmeste \u00e5rene. <strong>Str\u00f8mkundene finansierer i dag 80% av kostnadene i kraftnettet. Skal de fortsatt finansiere investeringer de ikke f\u00e5r nytte av selv?<\/strong> NVE varsler minst 25% \u00f8kt lokal nettleie for \u00e5 styrke nettets evne til \u00e5 klare effekttopper. Under arbeidet med energiloven h\u00f8sten 1988 pekte jeg p\u00e5 nytten av ny m\u00e5leteknologi. Teknologien, AMS, kan bidra til \u00e5 redusere investeringer og kostnader, men kommer f\u00f8rst i 2017. Hvis nettet allerede er forsterket er slike tiltak ul\u00f8nnsomme og str\u00f8mkundene mister muligheten til selv \u00e5 redusere sine kostnader. <strong>Hvordan sikrer OED en riktig rekkef\u00f8lge p\u00e5 slike \u00abgjensidig utelukkende\u00bb investeringer<\/strong>?<\/p>\n<p>Endelig &#8211; 25 \u00e5r etter energiloven &#8211; f\u00e5r vi et selskapsskille mellom lokalt nett og kraftproduksjon. Noe vi \u00f8nsket, men ikke v\u00e5get, da vi foreslo energiloven. Privatiseringsdebatt og partipolitisk polarisering ville gi risiko for at loven ikke ble vedtatt og samfunns\u00f8konomien ville tape. Men <strong>hvorfor kan ikke de lokale str\u00f8mkundene, i dag, like godt f\u00e5 et felles eierskap til sitt lokale distribusjonsnett, siden de i mange ti\u00e5r allerede har finansiert det 100%?<\/strong> Str\u00f8mkundene skal i \u00e5rene fremover betale rundt 50 milliarder kroner for gr\u00f8nne sertifikater. I f\u00f8rste omgang vil det gi lave priser og svekket \u00f8konomi for kraftbransjen. Men med flere kabler til utlandet vil prisen stige, og \u00f8kt grunnrente vil gi \u00f8konomisk gode, gr\u00f8nne tider for bransjen. <strong>Hvorfor kan ikke bransjen selv finansiere den gr\u00f8nne energien gjennom redusert grunnrente(skatt)?<\/strong> Kan ikke vi str\u00f8mkunder i det minste f\u00e5 tilbake noen f\u00e5, sm\u00e5 milliarder av v\u00e5r rause bistand? V\u00e6r s\u00e5 snill!<\/p>\n<p>Det gr\u00f8nne skiftet gir h\u00e5p i en tid hvor oljen\u00e6ringen ser m\u00f8rkt p\u00e5 fremtiden. Men m\u00e5 vi bruke hele landet v\u00e5rt til energiform\u00e5l? Vi skryter av vakre fjorder og ur\u00f8rt natur. N\u00e5 kommer utlendingene for \u00e5 se. Turistn\u00e6ringen st\u00e5r foran en sterk vekst. Vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 det som trekker turistene. Energimeldingen m\u00e5 ha en vurdering av de langsiktige konsekvensene for turistn\u00e6ringen av \u00e5 bygge vindm\u00f8ller p\u00e5 knausene langs kysten. Statkraft skal bygge Europas st\u00f8rste vindkraftanlegg p\u00e5 Fosen i Tr\u00f8ndelag for 11 milliarder. Statnett m\u00e5 bygge nye nett for 3 milliarder. Norske str\u00f8mbrukere er pliktige til \u00e5 kj\u00f8pe gr\u00f8nne sertifikater for rundt 6-8 milliarder kroner fra vindparkene i denne satsingen. <strong>B\u00e5de nord- og sydg\u00e5ende Hurtigrute passerer rett under en knaus med 30 av de gigantiske vindm\u00f8llene. Da blir det vel jubel p\u00e5 dekket?<\/strong><\/p>\n<div id=\"attachment_728\" style=\"width: 285px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/Fosen-vind-hurtigrute-e1460632431197.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-728\" class=\" wp-image-728\" src=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/Fosen-vind-hurtigrute-261x300.jpg\" alt=\"Hurtigruta bes\u00f8ker vindm\u00f8ller p\u00e5 Fosen\" width=\"275\" height=\"316\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-728\" class=\"wp-caption-text\">Hurtigruta bes\u00f8ker vindm\u00f8ller p\u00e5 Fosen<\/p><\/div>\n<p>Kartutsnittet viser en halv\u00f8y p\u00e5 Fosen hvor det skal plasseres 30 vindm\u00f8ller. De d\u00f8de prikkene\u00a0viser\u00a0hvor Hurtigruten passerer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den nye energimeldingen\u00a0vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme\u00a0komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange \u00e5r uten energimeldinger b\u00f8r det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere \u00e5r utviklet seg p\u00e5 en m\u00e5te som har skapt mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden. \u00a0 Energipolitikk dreier seg om \u00e5 balansere \u00f8konomi og milj\u00f8hensyn. Men en energimelding m\u00e5 ogs\u00e5 gi en<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":418,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,9,7,87,8,11],"tags":[42,158,80,164,23,19,115,28],"class_list":["post-725","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-grunnrente","category-marked","category-miljo","category-nett","category-vind","tag-ams","tag-distribusjonsnett","tag-energilov","tag-gronne-sertifikater","tag-grunnrente-2","tag-infrastruktur","tag-kraftoverskudd","tag-oed"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/725","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=725"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/725\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":733,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/725\/revisions\/733"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/418"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=725"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=725"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=725"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}