{"id":750,"date":"2019-01-26T17:54:49","date_gmt":"2019-01-26T15:54:49","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=750"},"modified":"2019-02-21T17:07:28","modified_gmt":"2019-02-21T15:07:28","slug":"stromkundene-ma-fa-eierskap-til-sitt-lokale-stromnett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=750","title":{"rendered":"Str\u00f8mkundene m\u00e5 f\u00e5 eierskap til sitt lokale str\u00f8mnett!"},"content":{"rendered":"

\"IMG_2702\"<\/a>Denne kronikken ble publisert i DN l\u00f8rdag 23. januar 2019, undertegnet av b\u00e5de Svein Roar Brunborg og Bj\u00f8rn o. \u00d8iulfstad. Den vekket oppmerksomhet i flere media.<\/p>\n

 <\/p>\n

KrF har f\u00e5tt gjennomslag for \u00e5 jevne ut nettleien for str\u00f8m. Sogn og Fjordane f\u00e5r lavere leie mens oslofolk m\u00e5 betale mer. Flertallsregjeringen skaper splittelse p\u00e5 landsbasis uten \u00e5 g\u00e5 inn i sakens kjerne. Nettleien er for h\u00f8y for alle velgere!<\/em><\/strong><\/p>\n

Fjor\u00e5ret skapte mye frustrasjon over h\u00f8y nettleie. I h\u00f8stens budsjett varslet Regjeringen utredning om \u00e5 justere nettleien for forhold som de lokale nett ikke kan p\u00e5virke. Opinionspartiene krevde i h\u00f8st at det m\u00e5 utredes flere modeller for utjevning av nettleien. Flere forhold ved nettleien m\u00e5 n\u00e5 gis en politisk vurdering.<\/strong><\/p>\n

Str\u00f8mkundene betaler s\u00e5 godt som alle kostnader i sitt lokale nett og andelen de betaler for sentralnettet har \u00f8kt fra 40% i 1993 til snart 75%. Uten vesentlig \u00f8kt nytte for str\u00f8mkundene. Det dreier seg om et par tre milliarder \u00e5rlig.<\/strong><\/p>\n

EU setter en \u00f8vre grense for kraftprodusentenes nettleie. Forsterking av nett som f\u00f8lge ny vind- og vannkraft m\u00e5 da betales av str\u00f8mkundene. Str\u00f8mkundene skal fram til 2035 subsidierer nye anlegg med 30-60 milliarder kroner uten \u00e5 f\u00e5 eierskap.<\/strong><\/p>\n

Kommuner som eier str\u00f8mnett mottar \u00e5rlig utbytte fra nettselskapet. NVE har satt en ramme for nettleien som gir eierne rett til \u00e5 belaste str\u00f8mkundene med rente og avkastning p\u00e5 den kapital som er nedlagt i nettet. Logikken i ordningen er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Str\u00f8mkundene finansierer jo i realiteten all nettkapital gjennom nettleien. <\/strong><\/p>\n

Avskrivinger betalt over nettleien representerer den kapitalen som var nedlagt i nettet og p\u00e5f\u00f8rer str\u00f8mkundene egne kostnader. De f\u00e5r mindre renter p\u00e5 konto eller \u00f8kte renter p\u00e5 l\u00e5n. Avskrivinger betalt til nettselskapet m\u00e5 settes p\u00e5 renteb\u00e6rende konto inntil nettet skal fornyes. Det er urimelig at str\u00f8mkundene da i tillegg skal betale rentekostnader til den formelle netteier. Dobbeltregningen har vart i 15 \u00e5r, summert opp til rundt 50 milliarder kroner inkludert rentes rente. <\/strong><\/p>\n

\u00abRegnskapsfeilen\u00bb bryter med energilovens grunnprinsipp om at kraftsektoren skal utvikles p\u00e5 en samfunnsmessig m\u00e5te. Str\u00f8mkundenes private kostnader m\u00e5 da tas med i NVEs regnestykke n\u00e5r de setter rammen for nettleie i hvert nettselskap.<\/strong><\/p>\n

Vi har f\u00e5tt et funksjonelt skille mellom nett og produksjon. Regjeringen b\u00f8r n\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta et skritt videre. Lokale str\u00f8mkunder betaler alle kostnadene for sitt lokale nett og b\u00f8r da ogs\u00e5 eie nettet! <\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne kronikken ble publisert i DN l\u00f8rdag 23. januar 2019, undertegnet av b\u00e5de Svein Roar Brunborg og Bj\u00f8rn o. \u00d8iulfstad. Den vekket oppmerksomhet i flere media.   KrF har f\u00e5tt gjennomslag for \u00e5 jevne ut nettleien for str\u00f8m. Sogn og Fjordane f\u00e5r lavere leie mens oslofolk m\u00e5 betale mer. Flertallsregjeringen skaper splittelse p\u00e5 landsbasis uten \u00e5 g\u00e5 inn i sakens kjerne. Nettleien er for h\u00f8y for alle velgere! Fjor\u00e5ret skapte mye frustrasjon over h\u00f8y nettleie. I h\u00f8stens budsjett varslet Regjeringen<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":426,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,220,8],"tags":[],"class_list":["post-750","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-fremhevede-artikler","category-nett"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/750","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=750"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/750\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":763,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/750\/revisions\/763"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/426"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=750"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=750"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=750"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}