{"id":765,"date":"2019-10-15T19:16:41","date_gmt":"2019-10-15T17:16:41","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=765"},"modified":"2019-10-15T19:16:41","modified_gmt":"2019-10-15T17:16:41","slug":"kampen-om-vannkraftens-superprofitt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=765","title":{"rendered":"Kampen om vannkraftens \u00absuperprofitt\u00bb"},"content":{"rendered":"

Publisert i Dagens N\u00e6ringsliv 5. oktober 2019<\/strong><\/p>\n

Et utvalg har foresl\u00e5tt endringer i skattene som p\u00e5legges vannkraften. B\u00e5de kommuner, fylker og kraftselskap murrer litt over forslagene. Finansdepartementet har klokelig ikke sagt noe, saken skal p\u00e5 h\u00f8ring. Men har ikke str\u00f8mkundene noe \u00e5 si i denne saken?<\/em><\/p>\n

Den vanlige str\u00f8mkundens interesser er frav\u00e6rende i debatten. Til tross for at verdiene i vannkraften er skapt ved at norske str\u00f8mkunder betaler kostnadene. Men kommunene representerer jo forbrukerne vil noen si. Nei ikke i denne saken! Kommunenes interesser i vannkraftens \u00f8konomi er i strid til str\u00f8mkundenes interesser.<\/p>\n

Kjernen i saken er de store verdier som skapes av billige kraftverk som f\u00e5r en \u00absuperprofitt\u00bb, kalt grunnrente, n\u00e5r stadig dyrere kraftverk m\u00e5 bygges og str\u00f8mprisen m\u00e5 \u00f8ke. Skattesystemet styrer hvor verdiene havner.<\/p>\n

Det er grunn til \u00e5 ta et \u00f8rlite historisk tilbakeblikk. Jeg var sentral medarbeider da energiloven ble utformet i 1990. Ogs\u00e5 den gang skapte vannkraft store \u00f8konomiske verdier. Str\u00f8mkundene fikk indirekte en \u00abbruksrett\u00bb til verdien av billige utbygginger fordi kommunale regnskapsregler krevde budsjettbalanse og kommunene kunne ikke ta utbytte fra vannkraften. Billig vannkraft subsidierte derfor nettleien. Men systemet f\u00f8rte ogs\u00e5 til en voldsom overutbygging av kraft og lave priser som spiste opp den \u00f8konomiske verdien av billig vannkraft. Det var ogs\u00e5 stor forskjell p\u00e5 str\u00f8mprisen mellom kommuner.<\/p>\n

Dette var bakgrunnen for den energiloven som gjelder i dag. Det tok 15 \u00e5r f\u00f8r det var balanse mellom produksjon og forbruk av kraft. Et felles marked skapte en felles str\u00f8mpris som styrte investering i ny kraft. Allerede i 1997 \u00abgjenoppdaget\u00bb Finansdepartementet de store verdiene i billige kraftverk og \u00abfant opp\u00bb grunnrenteskatten. Men str\u00f8mkundene fikk ikke tilbake \u00abbruksretten\u00bb til disse verdiene som skapes av str\u00f8mkunder uansett hvor de bor i landet. Fram til i dag har Finansdepartementets beskatning av denne \u00absuperprofitten\u00bb bidratt med rundt 100 milliarder kroner til statskassen. Kommuner og kraftselskap har i samme periode mottatt en god del mer.<\/p>\n

Beskatning av grunnrenten er basert p\u00e5 at hele landet er knyttet sammen i ett felles str\u00f8mnett og at energiloven skaper et felles kraftmarked med samme pris for hele landet. Det er markeds\u00f8konomisk \u00abanstendig\u00bb at infrastrukturen, som er et felles omsetningssystem for str\u00f8m, da finansieres av den verdien str\u00f8mmen skaper i n\u00e6ringer. Billige vannkraftanlegg skaper verdier langt utover \u00abnormal\u00bb avkastning i vanlig n\u00e6ringsvirksomhet. Vannkraftens grunnrente er av en st\u00f8rrelse som kan finansiere det meste av b\u00e5de nasjonalt og lokalt str\u00f8mnett. Husholdningene finansierer i dag mer enn halvparten. Det er urimelig.<\/p>\n

I \u00e5rene etter at energiloven ble vedtatt har vanlige, stemmeberettigede husholdninger blitt belastet med \u00f8kte kostnader for str\u00f8mnettet gjennom sin nettleie til tross for at vann- og vindkraft med eksportbehov nyter godt av disse merinvesteringene i sentralnettet. Fordelingen av kostnadene for str\u00f8mnettet ble ikke grundig vurdert da vi skrev energiloven. V\u00e5rt fokus var \u00e5 hindre overinvestering i vannkraft som svekket \u00f8konomien i hele kraftsystemet. Den jobben klarte vi, men vi gikk ikke inn p\u00e5 fordeling av vannkraftens grunnrente. Den var \u00abforsvunnet\u00bb i et overutbygd kraftsystem og vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5.<\/p>\n

Vanlige str\u00f8mkunder med stemmerett blir lett en \u00absalderingspost\u00bb for vyer om n\u00e6ringsvekst. Energipolitikk domineres av store \u00f8konomiske og politiske organisasjoner. Str\u00f8mkundene er d\u00e5rlig organisert som gruppe. Kommunale politikeres \u00f8nske om \u00e5 beholde sin del av \u00abgrunnrentekaka\u00bb er i konflikt med at kommuners andel av vannkraftens grunnrente alternativt kan bidra til vesentlig lavere nettleie for husholdninger i hele landet.<\/p>\n

Men hva om Finansdepartementet gir fra seg sitt \u00abgrunnrentekakestykke\u00bb til str\u00f8mkundene? Ja, da kan jo kommunene fortsatt nyte sitt eget \u00abkakestykke\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Dagens N\u00e6ringsliv 5. oktober 2019 Et utvalg har foresl\u00e5tt endringer i skattene som p\u00e5legges vannkraften. B\u00e5de kommuner, fylker og kraftselskap murrer litt over forslagene. Finansdepartementet har klokelig ikke sagt noe, saken skal p\u00e5 h\u00f8ring. Men har ikke str\u00f8mkundene noe \u00e5 si i denne saken? Den vanlige str\u00f8mkundens interesser er frav\u00e6rende i debatten. Til tross for at verdiene i vannkraften er skapt ved at norske str\u00f8mkunder betaler kostnadene. Men kommunene representerer jo forbrukerne vil noen si. Nei ikke i<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,220,9],"tags":[],"class_list":["post-765","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-fremhevede-artikler","category-grunnrente"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/765","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=765"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/765\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":766,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/765\/revisions\/766"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=765"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=765"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=765"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}