{"id":776,"date":"2020-10-14T13:49:55","date_gmt":"2020-10-14T11:49:55","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=776"},"modified":"2020-10-14T13:55:21","modified_gmt":"2020-10-14T11:55:21","slug":"stromkundene-har-blitt-en-okonomisk-og-politisk-salderingspost","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=776","title":{"rendered":"– Str\u00f8mkundene har blitt en \u00f8konomisk og politisk salderingspost"},"content":{"rendered":"

\"IMG_4836<\/a>Intervju i EnerWe, mai 2020<\/p>\n

Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet g\u00e5r hardt ut i bok om hvordan str\u00f8mkundene m\u00e5 plukke opp regningene i energibransjen.<\/strong><\/em><\/p>\n

«Energipolitikken er p\u00e5 feil spor!», er en bok av Svein Roar Brunborg som nettopp er publisert. Her tar forfatteren for seg den norske energipolitikken innen kraftdelen av energibransjen, og da spesielt det som g\u00e5r p\u00e5 str\u00f8mnettet.<\/p>\n

– Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor de som i praksis betaler kostnadene, ikke skal ha innflytelse p\u00e5 hvordan nettleien forvaltes, skriver Brunborg i boken.<\/p>\n

Mener str\u00f8mkundene betaler for mye<\/strong>
\nHan reagerer p\u00e5 at str\u00f8mkundene betaler en stadig h\u00f8yere andel av kostnadene knyttet til str\u00f8mnettet, og at dette er en utvikling som bare fortsetter og fortsetter.<\/p>\n

– P\u00e5 begynnelsen av 90-tallet betalte str\u00f8mkundene 40 prosent av de faste kostnadene i sentralnettet. I dag har denne andelen \u00f8kt til 70 prosent, og antas \u00e5 \u00f8ke ytterligere i \u00e5rene fremover, skriver Brunborg.<\/p>\n

Str\u00f8mnettet er delt i tre:<\/p>\n

Sentralnettet
\nRegionalnettet
\nDistribusjonsnettet\/lokalnettet
\n– Norske str\u00f8mkunder finansierer snart 75 prosent av de faste kostnadene i sentralnettet, i tillegg til nesten 100 prosent finansiering av eget lokalt nett, skriver Brunborg.<\/p>\n

Bakgrunn fra energiforvaltningen<\/strong>
\nenerWE ble tipset om forfatteren med en henvisning til at han er en kritisk r\u00f8st med lang og omfattende erfaring fra innsiden av bransjen og forvaltningen. Dette er en mann som har jobbet med energisp\u00f8rsm\u00e5l i hele sin lange karriere, og han har blant annet v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skrive energiloven.<\/p>\n

Med en dobbel utdannelse som b\u00e5de sivilingeni\u00f8r fra NTH og sivil\u00f8konom fra NHH har Brunborg god forst\u00e5else for hvordan det kompliserte str\u00f8mmarkedet henger sammen, og med mange \u00e5rs erfaring fra Milj\u00f8verndepartementet, NVE, Olje- og energidepartementet, samt mange \u00e5r som selvstendig r\u00e5dgiver\/konsulent innen energisp\u00f8rsm\u00e5l har han ogs\u00e5 god innsikt i hvordan det ogs\u00e5 fungerer i praksis.<\/p>\n

Her er han spesielt kritisk til hvordan den vanlige str\u00f8mkunden behandles i energibransjen.<\/p>\n

– I dette systemet forsvinner den vanlige str\u00f8mbruker. De er d\u00e5rlig organisert, sier Brunborg.<\/p>\n

Han mener at det blir helt feil at str\u00f8mkundene skal plukke opp regningen for (alle) kostbare utbygginger av nett og ny, fornybar energi uten at de f\u00e5r v\u00e6re med og bestemme.<\/p>\n

– Jeg mener at sluttbrukerne skal eie sitt lokale nett, sier Brunborg.<\/p>\n

Dette lokalnettet eies i dag av nettselskaper, og det er n\u00e5 litt over 120 av de spredd utover landet. Noen er store, mens andre er sm\u00e5. Disse nettselskapene har monopol innenfor sine omr\u00e5der, og det er NVE som regulerer hvor mye de f\u00e5r lov til \u00e5 ta betalt. Selskapene eies som regel av et kraftkonsern, som igjen eies av kommuner, fylkeskommuner og statlige foretak.<\/p>\n

Brunborg mener imidlertid at det ikke er godt nok. Han viser til at selv om overskuddene som utbetales i utbytte tilfaller eierkommunene, og dermed indirekte til de lokale str\u00f8mkundene, s\u00e5 har ikke kommune samme insentiv for \u00e5 holde nettleien lavest mulig.<\/p>\n

– Kommunene er ikke interessert i at str\u00f8mkundene betaler mindre nettleie. De er ikke objektive lenger, sier Brunborg.<\/p>\n

Utbyttene fra nettselskapene har rett og slett blitt for viktige for kommune\u00f8konomien.<\/p>\n

Hevder at vindkraften \u00f8ker nettleien<\/strong>
\nBrunborg er ogs\u00e5 kritisk til hvordan deler av regelverket er for \u00e5 fordele kostnadene knyttet til str\u00f8mnettet, og her f\u00e5r spesielt vindkraften gjennomg\u00e5.<\/p>\n

For selv om det ikke bare er str\u00f8mkundene som m\u00e5 betale nettleie for \u00e5 bruke str\u00f8mnettet, mener han at kraftverkene – og da spesielt vindkraftverkene – betaler for lite i nettariff for \u00e5 knytte seg opp til str\u00f8mnettene de leverer str\u00f8mmen sin gjennom.<\/p>\n

– EU har en regel for maks niv\u00e5 p\u00e5 niv\u00e5et produsentene skal betale for bruk av sentralnettet, sier Brunborg.<\/p>\n

Denne maksgrensen har Norge implementert som en del av felles regelverk for \u00e5 sikre godt samspill p\u00e5 tvers av landegrensene. Tanken bak denne regelen er at det ikke skal bli uforholdsmessig dyrt for nye – og \u00f8nskede – fornybare kraftprodusenter \u00e5 sette opp nye kraftverk i Europa.<\/p>\n

Brunborg mener imidlertid at denne maksgrensen er problematisk n\u00e5r den implementeres i det norske str\u00f8mnettet.<\/p>\n

– Det blir helt feil i Norge. I Norge produserer vi kraften langt fra der folk flest bor, sier Brunborg.<\/p>\n

I motsetning til mange andre land er Norge delt inn i flere elspot-omr\u00e5der, og historisk sett er den kraftkrevende industrien typisk satt opp i n\u00e6rheten av vannkraftverkene der str\u00f8mmen produseres.\u00a0 Men det nasjonale str\u00f8mnettet er n\u00f8dvendig for at produsentene kan f\u00e5 en markedspris for str\u00f8mmen gjennom salg til hver enkelt forbruker. Produsentene b\u00f8r derfor finansiere str\u00f8mnettet fram de som skaper prisen \u2013 nemlig de vanlige str\u00f8mkundene.<\/p>\n

N\u00e5r vi n\u00e5 bygger ut vindkraft i Norge er det if\u00f8lge boken til Brunborg ikke fordi vi trenger den ekstra str\u00f8mproduksjonen her og n\u00e5 i Norge, men fordi vi i 2012 forpliktet oss til \u00e5 \u00f8ke den fornybare produksjonen med 13,4 TWh som en del av en avtale med EU.<\/p>\n

Det betyr at den \u00f8kte str\u00f8mproduksjonen ikke skal sendes til lokal kraftkrevende industri, men til andre deler av landet og betydelig andel av ny kraft m\u00e5 selges ogs\u00e5 til utlandet over mellomlandsforbindelsene. Dermed \u00f8ker behovet for overf\u00f8ringskapasitet i str\u00f8mnettet, og det koster penger.<\/p>\n

– Denne maksgrensen p\u00e5 produsentenes nettleie flytter kostnaden for infrastruktur fra produsent til forbruker, sier Brunborg.<\/p>\n

Han er kritisk til at str\u00f8mkundene og str\u00f8mprodusentene i denne situasjonen har to motstridende interesser, og at det blir helt feil hvem som blir sittende igjen med henholdsvis kostnadene og gevinstene.<\/p>\n

Her presiserer han samtidig at dette ikke bare gjelder vindkraften, men ogs\u00e5 vannkraften.<\/p>\n

– Merkostnadene i sentralnettet for \u00e5 sikre eksport av vind- og vannkraft belastes derfor norske str\u00f8mkunder, mens gevinsten g\u00e5r til norske og utenlandske investorer, sier Brunborg.<\/p>\n

Han er for\u00f8vrig ogs\u00e5 skeptisk til de ordningen med gr\u00f8nne sertifikater. Det er ikke f\u00f8rst og fremst fordi de f\u00f8rte til et lite p\u00e5slag p\u00e5 selve str\u00f8mprisen, men fordi de utl\u00f8ser behov for mer kapasitet i str\u00f8mnettet og dermed f\u00f8rer til \u00f8kt nettleie.<\/p>\n

– De gr\u00f8nne sertifikatene er en subsidiering som f\u00f8rer til at man er n\u00f8dt til \u00e5 investere i en forsterkning av str\u00f8mnettet, sier Brunborg. I tillegg svekker denne utgiften str\u00f8mkundenes evne til \u00e5 investere i tiltak som reduserer kundenes str\u00f8mkostnad.<\/p>\n

Kritisk til endret form\u00e5l med utenlandskablene<\/strong>
\nSom en tidligere embedsmann innen energibransjen er ikke Brunborg skeptisk til at Norge har mellomlandsforbindelser – eller utenlandskabler som de gjerne kalles. Han mener de har v\u00e6rt viktige for \u00e5 sikre det norske str\u00f8mnettet.<\/p>\n

– Kabler til utlandet ble ikke bygget for \u00e5 selge overskudd av kraft p\u00e5 langsiktig basis, men for \u00e5 sikre en stabil norsk str\u00f8mpris, sier Brunborg.<\/p>\n

Han er imidlertid skeptisk til hvordan det n\u00e5 tenkes rundt nye utenlandskabler.<\/p>\n

– N\u00e5 \u00f8ker man kapasiteten for eksportform\u00e5l, sier Brunborg.<\/p>\n

Verdifull balansekraft<\/strong>
\nBrunborg ser ogs\u00e5 verdien av at Norge med mye magasinert vannkraft kan spille en viktig rolle i det europeiske str\u00f8mnettet over utenlandskablene.<\/p>\n

Denne vannkraften gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 regulere kraftproduksjonen opp og ned etter behov, ved for eksempel \u00e5 produsere mer n\u00e5r vinden ikke bl\u00e5ser samtidig som str\u00f8mkundene bruker mye str\u00f8m.<\/p>\n

Her kan utenlandskablene spille en viktig rolle, og det kan Norge tjene penger p\u00e5. S\u00e5 kan disse inntektene brukes til \u00e5 redusere nettleien.<\/p>\n

– Vi har effektkapasitet til \u00e5 hjelpe andre land til \u00e5 justere frekvensen, sier Brunborg.<\/p>\n

Samtidig advarer han om at en alt for omfattende utbygging av vindkraft kan g\u00e5 utover Norges evne til \u00e5 spille den rollen.<\/p>\n

– Hvis vi bygger ut mye vindkraft vil den spise opp mye av den fleksibiliteten, sier Brunborg.<\/p>\n

Begeistret for kraftmarkedet og AMS<\/strong>
\nN\u00e5r man snakker med energibransjens kritikere kan man i mange tilfeller f\u00e5 inntrykk av at de mener at alt er galt. Slik er det p\u00e5 ingen m\u00e5te n\u00e5r enerWE snakker med Brunborg.<\/p>\n

Han skifter fortl\u00f8pende fra glede, entusiasme og interessante anekdoter om ting som fungerer bra, til irritasjon om hvor han mener energibransjen, kraftmarkedet, forvaltningen og politikken har g\u00e5tt feil vei.<\/p>\n

Brunborg trekker for eksempel frem de automatiske str\u00f8mm\u00e5lerne AMS som et godt og viktig tiltak som alle str\u00f8mkunder burde v\u00e6re kjempebegeistret for.<\/p>\n

– AMS er et redskap for str\u00f8mkunden, sier Brunborg. AMS gir informasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for den enkelte kunde i nettet. Slike gevinster m\u00e5 fullt ut havne i kundenes lommer siden kundene betaler kostnadene for AMS.<\/p>\n

Han hyller ogs\u00e5 innf\u00f8ringen av kraftmarkedet i 1990, og har ingen forst\u00e5else for de som fantaserer om \u00e5 g\u00e5 tilbake til en tid der str\u00f8mprisen ble vedtatt i kommunestyret, og kraftverkene ble bygd ut basert p\u00e5 deres antagelser.<\/p>\n

– Det tok 15 \u00e5r f\u00f8r vi fikk en balanse mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel, sier Brunborg.<\/p>\n

Vil gi str\u00f8mkundene stemmerett
\nEtter 40 \u00e5r i energibransjen, hvorav 25 som ansatt i forvaltningen, forbereder Brunborg seg p\u00e5 et liv som pensjonist.<\/p>\n

Gjennom sin selvpubliserte bok \u00f8nsker han \u00e5 gi energidebatten et lite puff i retning av \u00e5 styrke str\u00f8mkundenes posisjon, og han mener at de m\u00e5 f\u00e5 en h\u00e5nd p\u00e5 rattet gjennom eierskap til det lokale str\u00f8mnettet de bruker.<\/p>\n

– Skal et «gr\u00f8nt skifte» lykkes m\u00e5 vanlige str\u00f8mkunder med stemmerett f\u00f8le seg rettferdig behandlet. Slik er det ikke i dag. Str\u00f8mkundene har blitt en \u00f8konomisk og politisk salderingspost, sier Brunborg.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Intervju i EnerWe, mai 2020 Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet g\u00e5r hardt ut i bok om hvordan str\u00f8mkundene m\u00e5 plukke opp regningene i energibransjen. «Energipolitikken er p\u00e5 feil spor!», er en bok av Svein Roar Brunborg som nettopp er publisert. Her tar forfatteren for seg den norske energipolitikken innen kraftdelen av energibransjen, og da spesielt det som g\u00e5r p\u00e5 str\u00f8mnettet. – Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor de som i praksis betaler kostnadene, ikke skal ha innflytelse p\u00e5 hvordan<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,220,7,8],"tags":[],"class_list":["post-776","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-fremhevede-artikler","category-marked","category-nett"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/776","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=776"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/776\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":778,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/776\/revisions\/778"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=776"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=776"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=776"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}