{"id":779,"date":"2020-10-14T13:50:47","date_gmt":"2020-10-14T11:50:47","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=779"},"modified":"2020-10-14T13:50:47","modified_gmt":"2020-10-14T11:50:47","slug":"bryter-satsingen-pa-vindkraft-med-energiloven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=779","title":{"rendered":"Bryter satsingen p\u00e5 vindkraft med energiloven?"},"content":{"rendered":"

\"IMG_2647\"<\/a><\/p>\n

Innlegg om vindkraft i klassekampen, 13. august<\/em><\/p>\n

Vindkraftmotstanden vekker til live en 50 \u00e5r lang historie om konflikten mellom kraftutbygging og naturvern. Det startet med Mard\u00f8la-aksjonen i 1970<\/strong>.<\/p>\n

Under striden om Alta-saken rundt 1980<\/strong> jobbet jeg i Milj\u00f8verndepartementet og observerte en energipolitikk som presset fram utbyggingen selv om b\u00e5de samfunns\u00f8konomi, naturvern og hensyn til samene talte imot. Stortingsmeldingen om \u00abSamlet Plan for vassdrag\u00bb i 1984 ga grunnlag for \u00e5 prioritere de billigste og minst konfliktfylte prosjekter og slik hindre nye opprivende konflikter. Mitt bidrag til meldingen var \u00e5 foresl\u00e5 et nasjonalt kraftmarked som ledd i dette.<\/p>\n

Som embetsmann, i Olje- og energidepartementet i 1988, ble min f\u00f8rst jobb \u00e5 utarbeide en energilov som kunne kombinere \u00abSamlet Plan\u00bb sin prioritering av milj\u00f8hensyn med en \u00f8konomisk gunstig kraftutbygging som ga lavt konfliktniv\u00e5. Energiloven av 1990<\/strong> gjelder fortsatt som en viktig juridisk ramme for norsk kraftutbygging. Dagens kraftmarked er en f\u00f8lge av denne loven som tidlig p\u00e5 90-tallet avdekket store svakheter i kraftsystemet. I tillegg til \u00e5 ha belastet norske natur var det bygget opp et kraftoverskudd som i praksis stanset behovet for ny kraftutbygging i n\u00e6r 15 \u00e5r.<\/p>\n

Det neste \u00abti\u00e5rsjubileet\u00bb i kraftpolitikken i 2000,<\/strong> gikk derfor forbi uten at det dukket opp konflikter mellom kraftutbygging og naturvern. Produksjon og ettersp\u00f8rsel etter str\u00f8m kom i balanse. Finansdepartementet innf\u00f8rte en ny type beskatning av naturverdier \u2013 grunnrenteskatt. Denne skatten sikret \u00f8konomisk grunnlag for kraftutbygging, men f\u00f8rte samtidig verdien av gunstige naturforhold for kraftproduksjon over til det nasjonale fellesskapet. Vindkraft slipper slik skatt.<\/p>\n

Arbeidet med EN\u00d8K ble forsterket rundt tusen\u00e5rsskiftet. Jeg deltok i arbeidet med \u00e5 etablere ENOVA, men fikk ikke aksept for \u00e5 knytte prioriteringen av en\u00f8ktiltak tettere opp til utviklingen av infrastrukturen for kraft. Behovet for sterkere nett \u00f8kte til tross for at veksten i str\u00f8mforbruket ble kraftig dempet utover 90-tallet.<\/p>\n

Og omkring 2010<\/strong> kom striden om \u00abmonstermastene\u00bb. Mastene var n\u00f8dvendig for leveringssikker str\u00f8m til Bergen by i kalde vintre. Satsing p\u00e5 en\u00f8ktiltak som kunne sikre nok str\u00f8m i kalde vintre ble ikke gitt prioritet. Vannkraftverk p\u00e5 Vestlandet trengte ogs\u00e5 monstermastene for \u00e5 kunne bygges ut. At de kunne bli bygget ut som ledd i en avtale med EU ble ikke nevnt som en mulighet. Stortingets vedtak om norske str\u00f8mkunders subsidiering av fornybar energi, i tr\u00e5d med en avtale med EU, kom i 2012, kun kort tid etter at kampen mot monstermastene var tapt.<\/p>\n

Monstermastene st\u00e5r der den dag i dag og er bare unntaksvis n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre str\u00f8mleveranser til Bergen by. Mastene transporterer str\u00f8m fra vann- og vindkraft, subsidiert med gr\u00f8nne sertifikater, betalt av norske str\u00f8mkunder, til EU, i et sentralnett som i \u00f8kende grad finansieres av norske str\u00f8mkunder.<\/p>\n

Og her st\u00e5r vi i 2020<\/strong> og observerer en massiv motstand mot bygging av vindkraft som er et resultat av en politisk samordning av Norge og EU p\u00e5 energiomr\u00e5det.<\/p>\n

Den norske energilovens opprinnelse var nettopp \u00e5 hindre folkelige konflikter knyttet til kraftproduksjon, men brukes i dag som grunnlag for \u00e5 bygge kraftverk vi ikke har bruk for selv, og skaper folkelig motstand som i 1970, 1980 og 2010. Det hjelper ikke at det fremf\u00f8res gode argumenter om at vi (og EU) trenger et gr\u00f8nt skifte som ledd i klimapolitikken. En avtale med EU om et politisk bidrag til EUs egen satsing p\u00e5 fornybar energi kan ikke overstyre den energiloven som ble vedtatt i 1990 for \u00e5 sikre en kostnadseffektiv str\u00f8mforsyning for norske kunder.<\/p>\n

I dag brukes energiloven p\u00e5 en m\u00e5te som endrer de forutsetninger som ligger nedfelt i lovens form\u00e5l \u2013 et form\u00e5l jeg selv var med p\u00e5 \u00e5 formulere. En endring av lovens form\u00e5l vil kreve en fullstendig ny gjennomgang av energilovens bruksm\u00e5te og det m\u00e5 tas klare politiske valg om fordeling av inntekter og utgifter.<\/p>\n

Dagens utbygging av vindkraft forutsetter at norske str\u00f8mkunder subsidierer kraftproduksjon, klart i strid med energilovens form\u00e5l. Norge har akseptert en EU-regel som setter en \u00f8vre grense for kraftprodusentenes nettleie. Forsterking av nettet som vindkraften trenger for \u00e5 bli eksportert m\u00e5 derfor betales av norske str\u00f8mkunder. Vindkraften f\u00e5r avskrevet sine investeringer raskere enn vannkraft. Det utsetter skatt og frigj\u00f8r eierkapital raskere enn i annen kraftproduksjon.<\/p>\n

Norske str\u00f8mkunder er blitt en \u00absalderingspost\u00bb for politiske vyer om gr\u00f8nt skifte og internasjonalt klimasamarbeid. Str\u00f8mnettet er en viktig infrastruktur for samfunnets \u00f8konomi og m\u00e5 finansieres slik at det i minst mulig grad p\u00e5virker l\u00f8nnsomhet av energitiltak b\u00e5de hos produsenter og kunder. Vannkraftens grunnrente burde finansiere str\u00f8mnettet, ikke str\u00f8mkundene slik som i dag.<\/p>\n

Str\u00f8mkundens nettleie finansierer i dag kraftproduksjon som ikke kommer norsk str\u00f8mkunde til gode. Vi er inne i en spiral med \u00f8kt verdiskaping i kraftproduksjon mens \u00f8kt nettleie svekker kundenes arbeid med egne tiltak som kan gi redusert str\u00f8mkostnad og frigj\u00f8re kraft til nye form\u00e5l. Kraftproduksjon slipper i dag \u00e5 bevise at \u00f8konomien er like god som tiltak som demper ettersp\u00f8rsel etter kraft.<\/p>\n

Energiloven av 1990 la et grunnlag for at vanlige str\u00f8mkunder kunne f\u00e5 en like vektig rolle i energipolitikken som produsentene. De fikk rett til \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m fra samme marked som produsentene, en rett NVE har avviklet med en straffeavgift. I dag betaler str\u00f8mkundene nesten alle kostnader i lokalt nett og en urimelig andel av sentralnettet. Men de er ikke gitt en egen stemme i str\u00f8mpolitikken. Lokale politikere har sterkere s\u00f8kelys p\u00e5 inntekter fra eierskap i kraftselskaper enn p\u00e5 innbyggernes str\u00f8mregning. \u00d8kte str\u00f8mpriser kan \u00f8ke kommunale inntekter uten \u00e5 redusere innbyggernes betaling av kommuneskatt. Str\u00f8mkunden oppfatter nett-tariffene som et diktat ovenfra. Mitt forslag er \u00e5 la str\u00f8mkundene f\u00e5 kollektivt eierskap til de lokale nett de finansierer nesten 100 prosent. Det vil gi str\u00f8mkundene en tydeligere stemme i b\u00e5de nasjonal og lokal energipolitikk.<\/p>\n

Det er p\u00e5 h\u00f8y tid med en juridisk vurdering av hvordan energiloven er praktisert de siste 30 \u00e5r, og om konsekvenser av endringene i bruken av loven i tilstrekkelig grad er tatt opp i Stortinget. Kanskje b\u00f8r H\u00f8yesterett ta initiativ til \u00e5 vurdere om energiloven praktiseres i samsvar med lovens form\u00e5l og om endringer er vedtatt p\u00e5 en juridisk akseptabel m\u00e5te.<\/p>\n

Svein Roar Brunborg<\/strong>\u00a0 \u00a0 \u00a0sendt til Klassekampen 5. august 2020<\/p>\n

Energi Norge (EN) hadde p\u00e5 mandag 17.august en kommentar til min artikkel om \u00abEnergipolitikk p\u00e5 feil kurs\u00bb, torsdag 13. august. EN representerer kraftselskaper og ser \u00f8konomien i kraftsektoren fra sin side. De ser mer pessimistisk p\u00e5 kraftbalansen i 2040 enn OED gj\u00f8r i stortingsmelding av 19.juni.<\/strong><\/p>\n

Mitt innlegg var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive sektoren sett fra forbrukernes side. EN viser til at ordningen med subsidiering av ny kraftproduksjon, via kundenes pliktkj\u00f8p av gr\u00f8nne sertifikater, n\u00e5 avvikles. Det er et utsagn som ikke forteller hele historien. Ordningen gir vindkraft en inntekt, i tillegg til markedspris p\u00e5 kraft, i 15 \u00e5r dersom produksjon starter opp innen 2021. Forbrukerne er en like viktig del av kraftsystemet som produsentene! \u00a0For forbrukerne avvikles ikke ordningen f\u00f8r i 2035!<\/p>\n

Det er positivt at EN deler min bekymring om nettkostnadene, men de tar det ikke opp som et \u00f8konomisk fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l i kraftsektoren. Drivkraften for utvikling av nett m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 redusere norske forbrukeres nettleie og str\u00f8mkostnad.<\/p>\n

Finansdepartementet innf\u00f8rte I 1997 grunnrenteskatt for vannkraften, en parallell til beskatning av oljevirksomhet og skaper oljefondet. Vindkraften presser fram nye nettinvesteringer, men er ikke p\u00e5lagt en skatt som gir fellesskapet en gevinst av de naturforhold de er begunstiget med.<\/p>\n

I min bok \u00abEnergipolitikken er p\u00e5 feil spor \u2013 og det er du som betaler!\u00bb beregner jeg samlet verdi av vannkraftens grunnrente siden 1997. Hadde verdiene blitt forrentet som oljefondet kunne vi hatt et \u00abvannkraftfond\u00bb p\u00e5 n\u00e6r 400 milliarder kroner. Pengene representerer verdien av den h\u00f8ye avkastningen i billige utbygginger n\u00e5r kraften selges i markedet.<\/p>\n

Verdien av grunnrenten forutsetter at str\u00f8mmen kan transporteres helt fram til sikrings-boks hos hver str\u00f8mkunde. Str\u00f8mkundene finansierer hoveddelen av str\u00f8mnettet som skaper grunnrenten, men uten \u00e5 f\u00e5 en andel av grunnrenten. Det er urimelig!\u00a0 \u00c5rlig betaler norske str\u00f8mkunder dr\u00f8yt 25 milliarder kroner i nettleie. Halvparten belastes husholdningene. Grunnrenten b\u00f8r finansiere b\u00e5de nasjonalt og lokalt str\u00f8mnett og redusere str\u00f8mkundenes nettleie. Men slik er det ikke. Staten tar mesteparten av grunnrenten, kommuner og fylker resten.<\/p>\n

Str\u00f8mkundene er d\u00e5rlig organisert, men de har stemmerett og m\u00e5 stille krav til partiene som skal konkurrere om deres gunst i stortingsvalget neste h\u00f8st. Det m\u00e5 avklares hvilke veier – og avveier – str\u00f8mregning og nettleie havner p\u00e5. Skjevheter, i hvem som yter og hvem som f\u00e5r, m\u00e5 rettes opp. Det dreier seg om mye penger for norske husholdninger.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegg om vindkraft i klassekampen, 13. august Vindkraftmotstanden vekker til live en 50 \u00e5r lang historie om konflikten mellom kraftutbygging og naturvern. Det startet med Mard\u00f8la-aksjonen i 1970. Under striden om Alta-saken rundt 1980 jobbet jeg i Milj\u00f8verndepartementet og observerte en energipolitikk som presset fram utbyggingen selv om b\u00e5de samfunns\u00f8konomi, naturvern og hensyn til samene talte imot. Stortingsmeldingen om \u00abSamlet Plan for vassdrag\u00bb i 1984 ga grunnlag for \u00e5 prioritere de billigste og minst konfliktfylte prosjekter og slik hindre nye<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,7,87,10,11],"tags":[],"class_list":["post-779","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-marked","category-miljo","category-vannkraft","category-vind"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/779","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=779"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/779\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":785,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/779\/revisions\/785"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=779"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=779"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=779"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}