{"id":803,"date":"2021-05-05T13:24:42","date_gmt":"2021-05-05T11:24:42","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=803"},"modified":"2021-05-05T13:24:42","modified_gmt":"2021-05-05T11:24:42","slug":"vindkraftkonsesjoner-bygger-pa-feil-bruk-av-energiloven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=803","title":{"rendered":"Vindkraftkonsesjoner bygger p\u00e5 feil bruk av energiloven"},"content":{"rendered":"

\"FVN-19-11-2020\"<\/a>Publisert i F\u00e6drelandsvennen november 2020<\/b><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Konflikten om vindkraften minner om Altasaken for 40 \u00e5r siden. <\/em><\/p>\n

Altasaken i 1978-81 har hatt sterk innflytelse p\u00e5 forvaltningen av de norske kraftressursene. Politiske ettervirkninger dannet grunnlaget for energiloven, men lovens sentrale juridiske og \u00f8konomiske hensyn blir i dag ignorert.<\/p>\n

Jeg jobbet i Milj\u00f8verndepartementet (MD, n\u00e5 Klima- og milj\u00f8departementet KLD) tidlig p\u00e5 80-tallet og i Olje- og energidepartementet (OED) p\u00e5 90-tallet. I begge departementer var jeg involvert i saker relevant for vurdering av dagens vindkraftsatsing.<\/p>\n

Hva dreide Alta-saken seg om?<\/strong><\/p>\n

Altavassdraget var unik norsk natur i et fylke som er historisk leveomr\u00e5de for samefolket, en viktig og s\u00e6rpreget del av det norske samfunnet. \u00a0Utbyggingen av Alta kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt ved \u00e5 bygge ut et mindre konfliktfylt vassdrag i S\u00f8r-Norge, men fikk ikke politisk tilslutning. Det ble en opprivende konflikt med sterke f\u00f8lelser som satt varige spor.<\/p>\n

Hvilke energipolitiske endringer f\u00f8rte Alta-saken til?<\/strong><\/p>\n

I MD utarbeidet vi en \u00abSamlet Plan for vassdrag\u00bb som prioriterte vassdrag i Norge etter l\u00f8nnsomhet og naturhensyn. M\u00e5let var \u00e5 sikre samfunns\u00f8konomi og hindre opprivende konflikter i konsesjonssaker. Stortingsmeldingen om \u00abSamlet Plan\u00bb foreslo ogs\u00e5 et norsk kraftmarked som kunne prioritere de gunstigste og minst konfliktfylte utbyggingene p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5.<\/p>\n

Da jeg ble ansatt som embetsmann i OED i 1988 var min f\u00f8rste jobb \u00e5 legge grunnlaget for et nasjonalt kraftmarked. \u00abSamlet Plan\u00bb sorterte og prioriterte milj\u00f8messige konflikter ved ny kraftproduksjon. Den nye energiloven etablerte et marked som skulle sikre samfunns\u00f8konomisk nasjonal rekkef\u00f8lge i utbygging av b\u00e5de kraft og dempe konflikter.<\/p>\n

Energilovens form\u00e5l skal sikre at produksjon, omforming, overf\u00f8ring, omsetning, fordeling og bruk av energi foreg\u00e5r p\u00e5 en samfunnsmessig rasjonell m\u00e5te, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir ber\u00f8rt.<\/em><\/strong> I begrepet \u00absamfunnsmessig rasjonell\u00bb ligger innebygget et krav om at energisektoren skal utvikles p\u00e5 en samfunns\u00f8konomisk m\u00e5te.<\/p>\n

Loven likestiller str\u00f8mkunder med produsenter og skal ivareta private hensyn. Dette styrker husholdningenes vern mot \u00e5 bli belastet med kostnader som svekker deres \u00f8konomi.\u00a0 Loven skulle sikre dem \u00f8konomisk grunnlag for \u00e5 gjennomf\u00f8re EN\u00d8K-tiltak som gir like god samfunns\u00f8konomisk nytte som bygging av ny kraft. Loven skulle hindre subsidiering av kraftproduksjon p\u00e5 bekostning av kundene.<\/p>\n

F\u00f8r energiloven ble vedtatt i juni 1990 hadde lokale, ofte kommunalt eide kraftselskaper en monopolrolle hvor de styrte b\u00e5de prisniv\u00e5 og utbygging av kraft. Konsekvensen var en betydelig overutbygging av kraft. Det tok 15 \u00e5r f\u00f8r det ble balanse mellom kj\u00f8p og salg av kraft.<\/p>\n

Hvordan praktiseres energiloven i vindkraftsaker<\/strong><\/p>\n

Norge inngikk i 2012 en avtale med EU om \u00f8kt satsing p\u00e5 fornybar energi. Avtalen g\u00e5r utover energilovens hovedform\u00e5l om \u00e5 sikre en samfunnsmessig utvikling av norsk energisektor. Subsidiering av vindkraft med \u00abgr\u00f8nne sertifikater\u00bb, betalt av norske str\u00f8mkunder, svekker husholdningenes evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re egne tiltak for energi\u00f8konomisering. At norske str\u00f8mkunder tilf\u00f8rer b\u00e5de norske og utenlandske investorer i vann- og vindkraft en egenkapital uten selv \u00e5 f\u00e5 eierskap til anleggene er helt absurd.<\/p>\n

Norge har akseptert en EU-regel om et \u00f8vre \u00abtak\u00bb for produsentenes nettleie. Utvikling av str\u00f8mnettet som f\u00f8lge av satsingen p\u00e5 vindkraft, gir \u00f8kte kostnader som da veltes over p\u00e5 str\u00f8mbrukere. Husholdningene belastes en h\u00f8yere andel av nettkostnadene enn samfunnsmessig rimelig og samfunns\u00f8konomisk riktig.<\/p>\n

Favoriseringen av vindkraften bryter med sentrale regler i energiloven. Norske husholdninger belastes kostnader i strid med at energiloven skal ta samfunnsmessige og private hensyn.<\/p>\n

Hva b\u00f8r rettes opp?<\/strong><\/p>\n

Norske str\u00f8mkunder m\u00e5 respekteres som en viktig b\u00e6rebjelke i det norske kraftsystemet. Det er meningsl\u00f8st at str\u00f8mkundene skal subsidiere den nye vind- og vannkraft fram til 2035 og betale forsterking av sentralnett som andre f\u00e5r nytte av. \u00a0Utbygd vindkraft kan ikke reverseres, men kostnadene norske husholdninger er p\u00e5f\u00f8rt b\u00e5de kan, og m\u00e5 reverseres!<\/p>\n

Norsk natur skaper grunnlag for verdifull, fornybar kraft. Husholdningers betaling for str\u00f8m skaper milliardverdier, men hvor havner de? Str\u00f8mkunden blir gang p\u00e5 gang den store taper. Vi m\u00e5 n\u00e5 f\u00e5 en oversikt over hvor kraftverdiene havner som grunnlag for bruken av v\u00e5r stemmerett ved stortingsvalget neste \u00e5r.<\/p>\n

Og atter en gang skaper vindkraften konflikter i Finnmark, 40 \u00e5r etter Alta og oppstarten p\u00e5 en energilov som nettopp skulle hindre slike konflikter. Davvi, midt inne p\u00e5 vidda og midt i verdifulle reindriftsomr\u00e5der, er et grelt eksempel. Kanskje b\u00f8r H\u00f8yesterett ta seg tid til en grundig gjennomgang av energilovens praktisering? \u00a0Hvis ikke f\u00e5r vi vente p\u00e5 historiens dom. Og den kan bli t\u00f8ff!<\/p>\n

Svein Roar Brunborg<\/strong><\/p>\n

Tidligere avdelingsdirekt\u00f8r i Olje- og energidepartementet <\/strong><\/p>\n

Forfatter av boken \u00abEnergipolitikken er p\u00e5 feil spor. Og det er du som betaler\u00bb<\/strong><\/p>\n

Boken er tilgjengelig for fysisk og digitalt kj\u00f8p hos «GIUTBOK.NO»<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i F\u00e6drelandsvennen november 2020 \u00a0 Konflikten om vindkraften minner om Altasaken for 40 \u00e5r siden. Altasaken i 1978-81 har hatt sterk innflytelse p\u00e5 forvaltningen av de norske kraftressursene. Politiske ettervirkninger dannet grunnlaget for energiloven, men lovens sentrale juridiske og \u00f8konomiske hensyn blir i dag ignorert. Jeg jobbet i Milj\u00f8verndepartementet (MD, n\u00e5 Klima- og milj\u00f8departementet KLD) tidlig p\u00e5 80-tallet og i Olje- og energidepartementet (OED) p\u00e5 90-tallet. I begge departementer var jeg involvert i saker relevant for vurdering av dagens<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,220,87,11],"tags":[],"class_list":["post-803","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-fremhevede-artikler","category-miljo","category-vind"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/803","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=803"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/803\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":820,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/803\/revisions\/820"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=803"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=803"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=803"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}