{"id":805,"date":"2021-05-05T13:19:40","date_gmt":"2021-05-05T11:19:40","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=805"},"modified":"2021-05-05T13:19:40","modified_gmt":"2021-05-05T11:19:40","slug":"pa-tide-at-regjeringen-innrommer-okonomiske-og-juridiske-feil-i-vindkraftsaken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=805","title":{"rendered":"P\u00e5 tide at Regjeringen innr\u00f8mmer \u00f8konomiske og juridiske feil i vindkraftsaken."},"content":{"rendered":"

Innlegg I F\u00e6drelandsvennen februar 2021<\/em><\/p>\n

Innlegget er en kommentar og oppf\u00f8lgi\"FVNng av et innlegg fredag 29.1 av Helge Briseid Risnes hvor ha reiser<\/em>\u00a0viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om de rettslige rammer for vindkraften. Det er bra for demokratiet om v\u00e5re\u00a0politiske ledere t\u00f8r innr\u00f8mme feil.\u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Debatten om vindkraft knyttes ofte til bruken av Plan og bygningsloven. Risnes trekker i sin kronikk ogs\u00e5 fram energilovens rolle. Jeg deltok i utformingen av energiloven i 1990 og deler hans bekymring. Det er nyttig \u00e5 se p\u00e5 kraftsituasjonen da energiloven ble skrevet og sammenligne den med dagens kraftsituasjon. <\/strong><\/p>\n

F\u00f8r energiloven var kraftverk underlagt kommunale regnskapsforskrifter og kunne ikke gi utbytte til kommunene. Men de kunne bygge ut mere kraft. Kraftselskapene var lokale monopoler og satt selv prisen p\u00e5 str\u00f8m. Lang byggetid for nye anlegg og usikkerhet i ettersp\u00f8rselen gjorde at de m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 forskudd med ny produksjon. Str\u00f8mrasjonering kunne gi stor samfunnsskade. Resultatet ble et betydelig kraftoverskudd f\u00f8r 1990 og det varte til godt over tusen\u00e5rsskiftet.<\/strong><\/p>\n

Ogs\u00e5 f\u00f8r energiloven hadde vi spotpriser mellom kraftselskapene, men disse var ikke tilgjengelig for vanlige str\u00f8mkunder. Kraftoverskudd og lave spotpriser mot slutten av 80-tallet ga \u00f8konomiske problemer for noen kraftselskaper. Energiloven av 1990 ryddet opp i dette ved at str\u00f8mprisene ble fastsatt i et felles norsk kraftmarked. Lokale str\u00f8mpriser, str\u00f8mprognoser og kraftselskapenes \u00f8konomi skulle ikke lenger avgj\u00f8re om et prosjekt skulle bygges.<\/strong><\/p>\n

Stortingsproposisjon nr 81 (1991-92), om Statnetts rolle og organisering av kraftutveksling, \u00e5pnet for begrenset eksport av kraftkontrakter. Kraftoverskuddet ble ansett som midlertidig og eksport begrenset til 4 TWh kontrakter av inntil 5 \u00e5rs varighet. Eksportavtaler kunne belastes kostnader utover det som gjaldt for innenlands bruk av nettet. Det ble satt klare krav til milj\u00f8hensyn og avtalene skulle ikke endre betingelsene for norske akt\u00f8rer i kraftmarkedet. Energiloven ga nemlig str\u00f8mkundene en likeverdig rolle med kraftprodusentene. Arbeidet med en\u00f8k hos forbrukerne skulle prioriteres uavhengig av str\u00f8mprisene.\u00a0 <\/strong><\/p>\n

Norsk ettersp\u00f8rsel og norsk produksjon skulle avgj\u00f8re norsk str\u00f8mpris og behovet for ny kraftproduksjon. Vannet i kraftmagasinene, kombinert med eksport eller import av kraft i v\u00e5te eller t\u00f8rre \u00e5r, skulle sikre stabile priser som grunnlag for investering i ny kraft. <\/strong><\/p>\n

I dag har vi ogs\u00e5 kraftoverskudd. Det er ikke kommunale regnskapsforskrifter som driver fram utbygging denne gangen, men forpliktelser Norge har p\u00e5tatt seg i EUs langsiktige klimastrategi via E\u00d8S-avtalen. <\/strong><\/p>\n

De senere \u00e5rs kraftutbygging styres ikke av markedets str\u00f8mpriser, men subsidier betalt av norske str\u00f8mkunder i strid med energilovens opprinnelige form\u00e5l. Forsterking av sentralnettet, som f\u00f8lge av ny vindkraft, m\u00e5 i dag betales av norske kunder fordi Norge har akseptert EUs-regel om en \u00f8vre grense for produsentenes nettleie.\u00a0 <\/strong><\/p>\n

Politikerne forsvarer n\u00e5 den belastningen vindkraft har p\u00e5f\u00f8rt str\u00f8mkundene og naturen ved \u00e5 argumentere for at elektrifisering av samfunnet er et n\u00f8dvendig ledd i et langsiktige klimam\u00e5l. <\/strong><\/p>\n

Forpliktelsene overfor EU er i praksis en kontrakt om langsiktig eksport til EU p\u00e5 mer enn 4 TWh og lengre varighet enn 5 \u00e5r. Ordningen med \u00abgr\u00f8nne sertifikater\u00bb og \u00f8kt nettleie p\u00e5virker str\u00f8mkundenes rolle i betydelig grad. \u00d8kt nettleie svekker kundenes private \u00f8konomi og dermed deres evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re egne en\u00f8ktiltak. ENOVAs st\u00f8tte til en\u00f8k er ogs\u00e5 redusert.<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r E\u00d8S-avtalen p\u00e5tvinger Norge overproduksjon av str\u00f8m, som ledd i EUs klimastrategi, er det et form\u00e5l i tillegg til v\u00e5rt nasjonale m\u00e5l for energiforsyningen og dermed i strid med energiloven. Energisektoren er viktig i klimapolitikken, men energilovens regler m\u00e5 f\u00f8lges. Lovens likeverdige rolle for kj\u00f8pere og produsenter m\u00e5 opprettholdes. Det skjer ikke hvis str\u00f8mkunder m\u00e5 subsidiere produsentenes utbygging. Norsk eksport av overskuddskraft m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8re til at produsentene belastes med en st\u00f8rre andel av kostnadene for sentralnettnettet enn de gj\u00f8r i dag.<\/strong><\/p>\n

Energiloven skal sikre langsiktig, stabil balanse mellom produksjon og ettersp\u00f8rsel med minst mulig skade for naturen. En\u00f8k skal prioriteres likeverdig med ny produksjon. Kortsiktig utveksling av kraft med andre land skal styrke leveringssikkerheten for str\u00f8m. Kraftutbygging som tilsidesetter PBL skal ikke v\u00e6re det normale, men bare brukes unntaksvis dersom utviklingen i kraftsystemet gir en overhengende fare for svikt i kraftsystemet med alvorlige konsekvenser for leveringssikkerheten. Slik er det ikke i dag fordi vi har p\u00e5f\u00f8rt oss selv et betydelig kraftoverskudd som styrker leveringssikkerheten for str\u00f8m. <\/strong><\/p>\n

E\u00d8S-avtalen kan ikke utl\u00f8se norsk energilovs forrang for PBL. Bare en risiko for str\u00f8mrasjonering i Norge kan utl\u00f8se en slik forrang. <\/strong><\/p>\n

Vindkraften skader norsk natur og omfordeler store verdier. N\u00e5r str\u00f8mkunder m\u00e5 subsidiere vindkraft bryter det b\u00e5de med energilovens logikk og \u00f8konomiske markedsprinsipper. <\/strong><\/p>\n

Str\u00f8mkundenes kan bli belastet med et tosifret antall milliarder utover det energiloven ga grunnlag for. Tallene m\u00e5 komme p\u00e5 bordet i god tid f\u00f8r vi skal stemme i Stortingsvalget til h\u00f8sten. <\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Svein Roar Brunborg<\/strong><\/p>\n

Tidligere embetsmann i Olje og -energidepartementet<\/p>\n

Forfatter av boken: Energipolitikken er p\u00e5 feil spor! Og det er du som betaler!<\/em><\/strong><\/p>\n

Er tilgjengelig p\u00e5 nett og fysisk hos «GIUTBOK.NO».<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegg I F\u00e6drelandsvennen februar 2021 Innlegget er en kommentar og oppf\u00f8lging av et innlegg fredag 29.1 av Helge Briseid Risnes hvor ha reiser\u00a0viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om de rettslige rammer for vindkraften. Det er bra for demokratiet om v\u00e5re\u00a0politiske ledere t\u00f8r innr\u00f8mme feil.\u00a0\u00a0   Debatten om vindkraft knyttes ofte til bruken av Plan og bygningsloven. Risnes trekker i sin kronikk ogs\u00e5 fram energilovens rolle. Jeg deltok i utformingen av energiloven i 1990 og deler hans bekymring. Det er nyttig \u00e5 se p\u00e5<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,220,7,8,10,11],"tags":[],"class_list":["post-805","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-fremhevede-artikler","category-marked","category-nett","category-vannkraft","category-vind"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/805","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=805"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/805\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":818,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/805\/revisions\/818"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=805"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=805"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=805"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}