{"id":824,"date":"2021-12-27T16:13:20","date_gmt":"2021-12-27T14:13:20","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=824"},"modified":"2025-08-05T10:30:06","modified_gmt":"2025-08-05T08:30:06","slug":"den-nye-regjeringen-ma-redusere-stromregningen-mye-mer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=824","title":{"rendered":"Den nye regjeringen m\u00e5 redusere str\u00f8mregningen mye mer!"},"content":{"rendered":"

\"bilde0<\/a>Dette innlegget ble i F\u00e6drelandsvennen 13.november 2021.<\/em><\/strong><\/p>\n

Samme innlegg kom p\u00e5 trykk i Dagens N\u00e6ringsliv 3 uker senere.<\/em><\/strong><\/p>\n

Vindkraft svekker natur. Utenlandskabler \u00f8ker str\u00f8mprisen. Elektrifisering krever store investeringer i str\u00f8mnett. Norske str\u00f8mkunder er frustrerte. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 redusere avgifter p\u00e5 str\u00f8m med 2,9 milliarder for \u00e5 dempe folkelig harme. Forslag er \u00absm\u00e5lig\u00bb sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske str\u00f8mkunders betaling for str\u00f8m. Norske kunders str\u00f8mregning og kan \u2013 og b\u00f8r \u2013 reduseres med det tidoble bel\u00f8p, og vil gi en mer rettferdig kraftsektor.<\/p>\n

Energiloven ble vedtatt i 1990 for \u00e5 sikre et prisniv\u00e5 p\u00e5 str\u00f8m i tr\u00e5d med Norges gunstige forhold for kraftproduksjon, unng\u00e5 milj\u00f8konflikter, sikre naturvern og ivareta samenes rettigheter. Norske husholdningers str\u00f8msituasjon er blitt sv\u00e6rt annerledes enn det som ble lagt til grunn i energiloven. Det trengs en gjennomgang av lovgrunnlaget for kraftsystemet. Den nye regjeringen m\u00e5 se tilbake p\u00e5 historien og innse feil bruk av energiloven.<\/p>\n

Energilovens form\u00e5l og dagens politikk<\/strong><\/p>\n

Senterpartiet hadde ansvar for Olje- og energidepartementet da regjeringen for om lag 10 \u00e5r siden av Norge til \u00e5 bygge ut mer fornybar kraft enn det vi trengte selv, som ledd i EUs klimastrategi. Norske str\u00f8mkunder har siden 2012 med 10 milliarder kroner og ordningen helt varer til 2035. Sentralnett m\u00e5 forsterkes, menn nettleie \u00f8ker. Norske str\u00f8mkunder er mer glade for Norges \u00abbidrag\u00bb til EUs klimastrategi.<\/p>\n

Avtalen med EU skapte sterke \u00f8nsker fra kraftbransjen om flere kabler til utlandet for \u00e5 se p\u00e5 et \u00abkraftoverskudd\u00bb med lave str\u00f8mpriser i Norge. Menn flere kabler og EUs klimaavgifter har f\u00f8rt til p\u00e5 norsk str\u00f8mpris i dag styres mer av EU enn av norske str\u00f8mkunder. Kraftintensiv industri mister da mye av sin internasjonale konkurranseevne!<\/p>\n

Hvor skapes verdiene i kraftsystemet?<\/strong><\/p>\n

I 1997 vedtok Finansdepartementet en egen skatt p\u00e5 de ekstra verdier som v\u00e5r natur skaper i vannkraften. Skatten kalles grunnrente og beregnes etter p\u00e5 utbyggere av kraftverket f\u00e5r dekket sine kostnader. Fram til i dag dreier det seg om n\u00e6r 300 milliarder kroner. 37 prosent g\u00e5r til staten som skatt, resten havner som kapital i kraftselskaper eid av stat, fylker og kommuner. Husholdningene som betaler str\u00f8mmen som skaper disse verdien f\u00e5r ingenting!<\/p>\n

Hvem skal betale for Str\u00f8mnettet?<\/strong><\/p>\n

De nettoverdiene vannkraften skaper er i dag store kroner til \u00e5 fjerne nettleien hos n\u00e6ringsliv og slanger. Husholdningene kan ikke trekke fra nettleien f\u00f8r skatt betales, menn det kan n\u00e6ringslivet. Det er en av de som er p\u00e5 vei.<\/p>\n

Str\u00f8mnettet, helt fram til kunder, er n\u00f8dvendig for p\u00e5 kraftverk kan hente ut verdien av vind- og vannkraft i norsk kraftmarked som hver kunde er knyttet til via synden \u00absikrings boks\u00bb.<\/p>\n

N\u00e5r produsenter bringer varer til kunder i et marked, m\u00e5 de selv betale for transporten fram til markedet. N\u00e5r vi kj\u00f8per frukt i butikk eller p\u00e5 byens torg betaler vi ikke ekstra for transport av varene fram til torget. Menn kj\u00f8per vi str\u00f8m i kraftmarkedet m\u00e5 vi i tillegg til prisen, som tilbys oss hver gjeng i v\u00e5r sikrings boksen, ogs\u00e5 for nettet.<\/p>\n

Skal en\u00f8ktiltak presse fram via \u00f8kt nettleie?<\/strong><\/p>\n

NVE har laget ny modell for nettleien som skal motivere til en\u00f8k ved p\u00e5 du betaler mer nettleie n\u00e5r forbruket er h\u00f8yt. Nettleien brukes som en \u00f8konomisk \u00abtrussel\u00bb for \u00e5 presse hver enkelt kunde til en\u00f8k. Dette er en av de f\u00f8rste.<\/p>\n

Hver kundes bruk av str\u00f8m \u00f8ker tapet for de andre kunder i samme nett. Tapene kan ved h\u00f8yt forbruk bli 15-20 prosent og betales i nettleien til samme pris som str\u00f8m. EN\u00d8K hos str\u00f8mkundene b\u00f8r da bli et fellesprosjekt lokalt og ikke overlates til kunder alene. Kunder b\u00f8r eie lokalt nett som prioriterer de en\u00f8ktiltak som gir st\u00f8rst nytte for alle kunder samlet. EN\u00d8K b\u00f8r ha \u00f8konomisk av verdiskapingen i kraftsektoren, ikke med straff.<\/p>\n

Hvem eier vannet i kraftverkenes magasiner?<\/strong><\/p>\n

Svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let er INGEN! Vannet er en \u00abgratis\u00bb ressurs som hver kraftselskap disponerer til egen nytte uavhengig av den vannet kan ha for \u00e5 skape stabil str\u00f8mpris.<\/p>\n

Str\u00f8mprisen er n\u00e5 historisk h\u00f8y i S\u00f8r-Norge og magasinfyllingen mye lavere enn normalt. Str\u00f8mkablene og prisene i EU avgj\u00f8r n\u00e5 til str\u00f8mpris og leveringssikkerhet i Norge.<\/p>\n

Det b\u00f8r vurderes om ikke staten, som gir konsesjoner til kraftverk, b\u00f8r sikre fellesskapet eierskap til vann som kommer fra \u00abhimmelen\u00bb og forvalte vannet p\u00e5 norske str\u00f8mkunder blir mindre s\u00e5rbare for utenlandske priser. Staten kan \u00f8ke grunnrenteskatten slik p\u00e5 det fellesskapet er som f\u00e5r nytte av \u00f8kt krafteksport til h\u00f8ye priser. Pengene kan brukes til \u00e5 st\u00f8tte norske str\u00f8mkunders EN\u00d8K-tiltak og fjerne nettleien for husholdningene.<\/p>\n

Oppsummert:<\/strong><\/p>\n

Kraftprodusentenes grunnrente m\u00e5 betale str\u00f8mnettet og fjerner da ti ganger mer fra str\u00f8mregningen hos n\u00e6ringsliv og husholdninger enn regjeringen foresl\u00e5r.<\/strong><\/p>\n

Str\u00f8mkundene b\u00f8r eie sitt lokale str\u00f8mnett. \u00d8konomiske interesser hos offentlig eide kraft- og nettselskaper st\u00e5r i konflikt med husholdningenes \u00f8konomiske interesser.<\/strong><\/p>\n

Staten m\u00e5 forvalte vannet i kraftverkenes magasiner til beste for norske str\u00f8mkunder.<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Svein Roar Brunborg<\/strong><\/p>\n

Embetsmann i Olje- og energidepartementet fra 1988 til 2004.<\/p>\n

Sentral medarbeider i utformingen av energiloven og kraftmarkedet fra 1988 til 1993.<\/p>\n

Skrev i 2020 boken \u00abEnergipolitikken er p\u00e5 feil spor! Og det er du som betaler!\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette innlegget ble i F\u00e6drelandsvennen 13.november 2021. Samme innlegg kom p\u00e5 trykk i Dagens N\u00e6ringsliv 3 uker senere. Vindkraft svekker natur. Utenlandskabler \u00f8ker str\u00f8mprisen. Elektrifisering krever store investeringer i str\u00f8mnett. Norske str\u00f8mkunder er frustrerte. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 redusere avgifter p\u00e5 str\u00f8m med 2,9 milliarder for \u00e5 dempe folkelig harme. Forslag er \u00absm\u00e5lig\u00bb sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske str\u00f8mkunders betaling for str\u00f8m. Norske kunders str\u00f8mregning og kan \u2013 og b\u00f8r \u2013 reduseres med det tidoble<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13],"tags":[],"class_list":["post-824","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/824","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=824"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/824\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":833,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/824\/revisions\/833"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=824"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=824"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=824"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}