Energiloven, vedtatt av Stortinget 29. juni 1990, har v\u00e6rt et sentralt element i energiforvaltningen i 35 \u00e5r. Jeg hadde en helt sentral rolle i utformingen av loven i 1990 og tar i dette innlegget opp dagens bruk av loven som det kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l om.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r energiloven ble vedtatt hadde norsk kraftforsyning etablert en nasjonal kraftbalanse basert p\u00e5 summen av lokale kraftverk. Hvert lokale kraftselskap hadde ansvar for lokal str\u00f8mpris basert p\u00e5 kostnadene i de lokale, ofte kommunalt eide kraftselskap. Usikkerhet i utvikling av de lokale kraftbehov ga p\u00e5 80-tallet en betydelig overutbygging av kraft i det norske samfunn.<\/p>\n\n\n\n
Energiloven etablerte et nasjonalt kraftsystem for alle kraftselskap. Det f\u00f8rte til en lav nasjonal str\u00f8mpris som ga underskudd i enkelte lokale selskap. For \u00e5 kompensere dette ble norske str\u00f8mkunder belastet en andel av nettetkostnaden, som f\u00f8r 1990 hadde v\u00e6rt 100% finansiert av vannkraftverk fram til hver enkelt lokale norske str\u00f8mkunde. Men det var ment som en midlertidig kostnadsfordeling inntil det nasjonale kraftmarkedet igjen kom i \u00f8konomisk balanse. Den nye energiloven var basert p\u00e5 et nasjonalt system hvor kostnad for markedets infrastruktur i minst mulig grad skulle p\u00e5virke str\u00f8mpris til kunder og produsenter. Men slik fungerer det ikke i dag. Norske str\u00f8mkunder belastes i dag en nettkostnad som selger str\u00f8m til utlandet, utover nasjonal kraftbalanse.<\/p>\n\n\n\n
Departementet overtok ansvaret for str\u00f8mforvaltningen fra den norske \u00absamkj\u00f8ringen\u00bb, som inntil da hadde organisert nasjonalt str\u00f8mprisniv\u00e5. Da dukket det opp et formelt dataproblem. Energiloven forutsatte et markedsbasert prissystem, men tidligere hadde kraftbransjen forvaltet vannet i magasinene p\u00e5 en langsiktig nasjonal fysisk bruk av vannet hvor verdien av vann ikke formelt var regnskapsf\u00f8rt \u00f8konomisk. P\u00e5 grunn av tidsn\u00f8d ble det overlatt til NVE \u00e5 finne en praktisk formell l\u00f8sning. Men dette gjorde aldri NVE. Vannet i magasinene, som formelt er eid av norske vannkraftverk, har ikke f\u00e5tt en verdi som sikrer en stabil nasjonal str\u00f8mpris for norske kunder. Det er norske kunder, i tr\u00e5d med den norske stat og energilovens forutsetninger, som har det reelle ansvar for bruken av vannet i magasinene. Vannets verdi er ikke \u00f8konomisk regnskapsf\u00f8rt i de norske kraftselskapene.<\/p>\n\n\n\n
Norske vannkraftverk har likevel bruksretten til vannet i magasinene. Men verdien av vannet, som norske str\u00f8mkunder via staten er eiere av, selges av vannkraftverk til en \u00f8konomisk verdi som ikke gir \u00f8konomiske fordeler til de norske innbyggere som formelt har bruksretten av vannet til nasjonal str\u00f8mforsyning. S\u00e5 lenge vi hadde en begrenset kapasitet til nasjonal eksport og import av str\u00f8m for \u00e5 sikre en gunstig nasjonal kraftbalanse, ga ikke dette store ulemper for norsk befolkning. Men da vi \u00f8kte eksportkapasitet til England i 2021 f\u00f8rte dette til at verdien av vann i magasinene ble solgt til en mye h\u00f8yere pris enn forutsatt for norske innbyggeres juridiske rolle for bruk av vann til nasjonal str\u00f8mforsyning.<\/p>\n\n\n\n
Energilovens samfunnsmessige forutsetning om \u00e5 anvende nasjonale kraftressurser til det beste for norske innbyggere er da ikke fulgt opp. Vannet i magasinene er formelt fortsatt eid av norske innbyggere, men verdien av vannet brukes av lokale kraftselskap i et internasjonalt kraftmarked. Eiere av kraftselskap f\u00e5r da \u00f8kt \u00f8konomisk verdi av vannet hvor bruksretten tilh\u00f8rer norske innbyggere.<\/p>\n\n\n\n
Noen mener at vi m\u00e5 akseptere dagens situasjon gjennom v\u00e5r avtale med EU. Men den \u00f8konomiske markedsverdien av vann i norske magasiner er ikke regnskapsf\u00f8rt verken i det norske statsregnskap eller i de enkelte kraftselskap.<\/p>\n\n\n\n
Det er utvilsomt et tankekors at den \u00f8konomiske konsekvensen av v\u00e5rt samarbeid med EU er at vannet i v\u00e5re magasiner, som formelt ikke er godkjent eller registrert som en regnskapsmessig \u00f8konomisk verdi for norske str\u00f8mkunder, selges til utlandet og importerer h\u00f8y norske str\u00f8mpris. \u00d8kt kostnad for nasjonalt str\u00f8mnett og kabler til utlandet dekkes heller ikke av den \u00f8kte inntekt norsk vannkraft f\u00e5r gjennom tilknytning til EU sitt kraftsystem.<\/p>\n\n\n\n
En praktisk l\u00f8sning p\u00e5 dagens situasjon kan v\u00e6re at verdien av vannet i magasinene m\u00e5 registreres regnskapsmessig formelt og brukes til \u00e5 finansiere nasjonal infrastruktur for str\u00f8m til norske innbyggere og n\u00e6ringsliv. Et slikt system kan sikre et stabilt gunstig nasjonalt kraftsystem for norsk befolkning og n\u00e6ringsliv over tid. Energiloven m\u00e5 i tillegg ogs\u00e5 anvendes slik at den likestiller \u00f8kt satsing p\u00e5 EN\u00d8K med \u00f8kt kraftproduksjon.<\/p>\n\n\n\n
Infrastrukturen for et marked, slik vi har i kraftsektoren, m\u00e5 etter \u00f8konomisk teori finansieres slik at det i minst mulig grad p\u00e5virker selve handelen mellom kj\u00f8per og selger i markedet. Slik er det ikke i dagens kraftsituasjon. Grunnrenten som representerer den \u00f8konomiske nettogevinst i kraftsektoren m\u00e5 som hovedregel brukes til \u00e5 finansiere str\u00f8mnettet. Det vil redusere det aller meste av nettleien for vanlige str\u00f8mkunder og n\u00e6ringsliv i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Svein Roar Brunborg<\/p>\n\n\n\n
Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet (1988-2005)<\/p>\n\n\n\n
Hovedansvarlig for utformingen av energiloven i 1990<\/p>\n\n\n\n
Publisert i F\u00e6drelandsvennen 14. juni 2025<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Energiloven, vedtatt av Stortinget 29. juni 1990, har v\u00e6rt et sentralt element i energiforvaltningen i 35 \u00e5r. Jeg hadde en helt sentral rolle i utformingen av loven i 1990 og tar i dette innlegget opp dagens bruk av loven som det kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l om. F\u00f8r energiloven ble vedtatt hadde norsk kraftforsyning etablert en nasjonal kraftbalanse basert p\u00e5 summen av lokale kraftverk. Hvert lokale kraftselskap hadde ansvar for lokal str\u00f8mpris basert p\u00e5 kostnadene i de lokale, ofte kommunalt eide kraftselskap.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,220],"tags":[],"class_list":["post-866","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-fremhevede-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/866","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=866"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/866\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":867,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/866\/revisions\/867"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=866"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=866"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=866"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}