{"id":882,"date":"2026-03-24T16:09:25","date_gmt":"2026-03-24T14:09:25","guid":{"rendered":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=882"},"modified":"2026-03-24T16:09:25","modified_gmt":"2026-03-24T14:09:25","slug":"nodvendig-med-en-gjennomgang-av-energilovens-rolle-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=882","title":{"rendered":"N\u00f8dvendig med en gjennomgang av energilovens rolle i Norge"},"content":{"rendered":"\n

Energilovens grunnlag i 1990 var \u00e5 sikre gunstig str\u00f8mpris for norske str\u00f8mkunder, investering i ny kraft og EN\u00d8K skulle likebehandles. Norge var i 1990 ikke knyttet til et samarbeid med EU og en energilov skulle ivareta nasjonale norske hensyn i kraftmarkedet.
Norge fikk et prisniv\u00e5 som ga grunnlag for bruk av str\u00f8m til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for norsk stat i internasjonal \u00f8konomi. Str\u00f8mkapasiteten mellom de nordiske land var begrenset for \u00e5 sikre en effektiv bruk av norske vannmagasiner til norske form\u00e5l.
Men norsk kraftforsyning hadde p\u00e5 80-tallet foretatt en overinvestering som ga lavere norske str\u00f8mpriser innenlandsk og store variasjoner i lokale str\u00f8mpriser til norske kunder. Noen steder m\u00e5tte lokal str\u00f8mpris \u00f8kes 30-50 % for \u00e5 hindre \u00f8konomisk tap i kraftselskaper.
Kraftforsyningen hadde begrenset utveksling med naboland og lokale prisniv\u00e5 varierte betydelig mellom nabokommuner. Et nasjonalt kraftsystem kalt \u00abSamkj\u00f8ringen\u00bb organiserte samspill med naboland, og skapte et \u00abnasjonalt\u00bb prisniv\u00e5 i tillegg til lokale str\u00f8mpriser.
Kraftselskapene hadde p\u00e5 80-tallet startet et internt samarbeid for \u00e5 rydde opp i varierende lokale str\u00f8mpriser, men det kom ikke noen enighet i dette samarbeidet. Det ble derfor i 1988 tatt et initiativ for \u00e5 fjerne \u00f8konomisk kaos i bransjen og etablere en ny nasjonal str\u00f8m.
Grunnlaget for den nye energiloven<\/strong>
Det ble h\u00f8sten 1988 startet en analyse av hvordan det norske kraftsystemet skulle endres. En ny energilov ble sendt Stortinget v\u00e5ren 1990. Hovedelementene var:<\/p>\n\n\n\n

\n

Alle kraftselskaper inkludert i et felles prissystem for hele Norge<\/p>\n\n\n\n

Prisforskjell mellom landsdeler ble begrenset til et lavt niv\u00e5 p\u00e5 et par \u00f8re\/kWh.<\/p>\n\n\n\n

Et nasjonalt balansert kraftsystem skulle baseres p\u00e5 norske vannressurser<\/p>\n\n\n\n

Kraftutveksling med andre land ble begrenset for \u00e5 gi stabil norsk str\u00f8mpris<\/p>\n\n\n\n

Et kraftsystem skulle gi grunnlag for billigere nasjonal fornybar str\u00f8mproduksjon<\/p>\n\n\n\n

Vann i magasiner ble prioritert for \u00e5 sikre stabil, gunstig nasjonal str\u00f8mpris<\/p>\n\n\n\n

En\u00f8k hos norske str\u00f8mkunder skulle prioriteres likeveldig med ny produksjon.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Lovens form\u00e5lsparagraf var en \u00absamfunnsmessig\u00bb forutsetning om \u00e5 ivareta lokale rammer for utnyttingen av norsk str\u00f8m. Vann i norsk kraftsystem skulle nyttes for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv og sikre lav, gunstig norsk str\u00f8mpris internasjonalt.
Men f\u00f8r Stortinget behandlet loven skjedde endring i intern norske strategi for bruk av loven i v\u00e5r rolle i internasjonal \u00f8konomi.
Den nye energiloven f\u00f8rte til at nettkostnad og overinvestering i kraftproduksjon ble mye st\u00f8rre enn kraftforsyningenes nettogevinster. Det ble da akseptert at norske str\u00f8mkunder inntil videre ble belastet med kraftselskapenes nettleie. \u00d8konomien i det norske kraftsystem ble stor nok omkring 2015, men uten at dette f\u00f8rte til en reduksjon i forbrukernes nettleie.
Den nye energilov skulle utformes i tr\u00e5d med internasjonale regnskapsregler, men vannet i magasinene kunne da ikke f\u00f8res inn som en kostnad som kraftbransjen tidligere hadde gjort. For at verdien av vann i magasinene skulle inkluderes i det nye markedssystemet m\u00e5tte vannet f\u00f8rst bli gis en \u00f8konomisk verdi som kan inng\u00e5 i et \u00f8konomisk markedssystem.
Men det skjedde ikke. Konsekvensen ble at vannet i norske magasiner ikke lenger ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en m\u00e5te som sikret balanse mellom nasjonalt str\u00f8mforbruk og produksjon. I dag er det vannkraftprodusenter som styrer vannet i magasinene etter sine egne interesser.
Den stabile nasjonale prissetting av str\u00f8m, ved uttak av vann for kraftproduksjon, ble dramatisk endret av \u00f8kt kapasitet for utveksling mellom Norge og andre land i 2021. Nye kabler, motivert av samarbeid med EU, \u00f8kte prisforskjellene internt i Norge langt st\u00f8rre enn de lokale prisforskjellene som eksisterte f\u00f8r energiloven kom.
Dagens bruk av vannet i norske magasiner er ikke i tr\u00e5d med energilovens forutsetning om nasjonal likeverdig balanse mellom produksjon og forbruk. Dagens bruk av vannet er et brudd med etablering av energiloven hvor vannet i norske magasiner skal v\u00e6re til nytte for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Konsekvenser for Norge ved integrering med EU-systemet<\/strong>
    Energiloven la til grunn at et norsk str\u00f8msystem skal skape \u00f8konomisk nytte for norsk n\u00e6ringsliv og befolkning. Samarbeidet med EU bryter det prinsippet. Norsk str\u00f8mproduksjon har en lavere kostnad enn i EU. Energiloven skulle bevare verdien av norske str\u00f8m til nytte for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv. Norsk str\u00f8m skulle prioriteres til produksjon av fysiske varer for eksport til andre land, ikke eksport av norsk kraft til andre land. Det systemet er n\u00e5 opphevet.<\/li>\n\n\n\n
  • Str\u00f8mbruk p\u00e5 norsk sokkel i forhold til innenlandsk str\u00f8msystem<\/strong>
    Landbasert norsk \u00f8konomi og \u00f8konomisk virksomhet p\u00e5 norsk sokkel er basert p\u00e5 to ulike beskatningssystemer. \u00c5 bruke kraft fra land p\u00e5 norsk sokkel blander to ulike skattesystemer.
    Bruk av str\u00f8m p\u00e5 land legger til grunn en nasjonal balanse mellom norsk produksjon og forbruk av str\u00f8m. Str\u00f8m fra land skal ikke dekke behov for str\u00f8m p\u00e5 sokkelen. Det m\u00e5 h\u00e5ndteres som to ulike str\u00f8msystem.<\/li>\n\n\n\n
  • Energilovens likebehandling av str\u00f8mbruk og en\u00f8k<\/strong>
    Energiloven skal sikre en effektiv bruk av energiressurser i norsk \u00f8konomi. Bruk og produksjon av elektrisitet skal baseres p\u00e5 like \u00f8konomiske forutsetninger.
    Energilovens hovedm\u00e5l var en \u00f8konomisk balanse mellom tiltak for effektiv produksjon og effektiv bruk av str\u00f8m. Et manglende samarbeid mellom NVE og EN\u00d8K svekket rollen for EN\u00d8K i norsk \u00f8konomi. Et klart brudd i energilovens forutsetning om likeverdig og balansert nasjonal satsing p\u00e5 produksjon og forbruk av str\u00f8m.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Energilovens grunnlag i 1990 var \u00e5 sikre gunstig str\u00f8mpris for norske str\u00f8mkunder, investering i ny kraft og EN\u00d8K skulle likebehandles. Norge var i 1990 ikke knyttet til et samarbeid med EU og en energilov skulle ivareta nasjonale norske hensyn i kraftmarkedet.Norge fikk et prisniv\u00e5 som ga grunnlag for bruk av str\u00f8m til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for norsk stat i internasjonal \u00f8konomi. Str\u00f8mkapasiteten mellom de nordiske land var begrenset for \u00e5 sikre en effektiv<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,48,13,220,7,59],"tags":[80,30,58],"class_list":["post-882","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-enok","category-forvaltning","category-fremhevede-artikler","category-marked","category-utenrikspolitikk","tag-energilov","tag-eu","tag-kraftmarked"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/882","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=882"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/882\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":883,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/882\/revisions\/883"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=882"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=882"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=882"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}