{"id":884,"date":"2026-03-24T16:37:09","date_gmt":"2026-03-24T14:37:09","guid":{"rendered":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=884"},"modified":"2026-03-24T16:37:09","modified_gmt":"2026-03-24T14:37:09","slug":"kraftsystemets-rolle-ble-ikke-viderefort-etter-1990","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=884","title":{"rendered":"Kraftsystemets rolle ble ikke videref\u00f8rt etter 1990"},"content":{"rendered":"\n


Da staten (via OED) overtok ansvaret for kraftmarkedet i 1990 var forutsetningen \u00e5 fjerne store \u00f8konomiske ulemper av en kraftig nasjonal overutbygging p\u00e5 80-tallet.<\/strong> Vannkraften skulle sikre en \u00f8konomisk gunstig og sikker str\u00f8msituasjon for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv og likestille en\u00f8ktiltak likeverdig med behovet for ny kraftproduksjon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men norske str\u00f8mbrukere er ikke gitt den rolle de var tiltenkt da den norske stat overtok ansvaret for nasjonalt kraftmarked i 1990.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vannet i magasinene disponeres til \u00f8konomisk nytte for eierne<\/u> av vannet selv om vannets \u00f8konomiske verdi ikke<\/u> er regnskapsf\u00f8rt i selskapenes \u00f8konomi. Det er et stort tankekors at verdien av vannet utnyttes av kraftbransjen for eksport til EU uten \u00e5 dekke nettkostnadene for norske str\u00f8mkunder slik energiloven i utgangspunktet forutsetter.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kraftprodusentene kan \u00f8konomisk finansiere nettet. Men det skjer ikke. Kraftbransjen hadde via \u00abSamkj\u00f8ringen\u00bb sikret fram til 1990 billig norsk vannkraft til bruk i norsk eksportrettet n\u00e6ringsliv, og innenlandsk str\u00f8mpris. Dette er n\u00e5 fjernet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da kabelen til England ble bygget i 2021 f\u00f8rte det til dramatisk endret \u00f8konomi for lokalt n\u00e6ringsliv.<\/strong> Vann i magasiner sikrer ikke lenger stabil norsk str\u00f8mpris fordi vannets verdi i magasinene ikke lenger er koblet til v\u00e5rt nasjonale markedssystem<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kt eksportkapasitet til EU svekker norsk \u00f8konomi og bidrar til h\u00f8y innenlandsk str\u00f8mpris til norske innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/strong> Dagens bruk av det norsk kraftsystem styrker EUs \u00f8konomi og svekker norsk \u00f8konomi.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Str\u00f8mpriser m\u00e5 likestille en\u00f8k og kraftproduksjon, men En\u00f8k hos forbrukerne prioriteres ikke likeverdig med kraftproduksjon<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Nettkostnad m\u00e5 finansiers av kraftprodusentenes overskudd og gi norske innbyggere og n\u00e6ringsliv prioritet til bruk av vannet i norske magasiner.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fysiske varer produsert med str\u00f8m i Norge kan eksporteres til andre land og slik styrke norsk \u00f8konomi mye bedre enn eksport av norskbasert elektrisitet i seg selv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Str\u00f8m til oljevirksomhet p\u00e5 sokkelen m\u00e5 ikke dekkes av innenlandsk kraftsystem fordi<\/strong> det er ulike markedssystemer for de str\u00f8mpriser vi har p\u00e5 land og p\u00e5 sokkel<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan sikre rollen til norske forbrukere i dagens kraftsystem?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vannet i magasinene er i dag ikke tilgjengelig som \u00f8konomisk nytte for norske kunder og n\u00e6ringsliv, men brukes som en verdi hos kraftselskapene uavhengig av det norske kraftmarkedet. Vann i det norske kraftsystem skaper f\u00f8rst str\u00f8m n\u00e5r vannet selges fysisk til det EU-organiserte kraftmarkedet vi n\u00e5 er blitt en del av.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hvorfor vann i norske magasin ikke brukes til nytte for norske str\u00f8mkunder, slik energiloven forutsetter, er uklart. Norge samarbeidet ikke med EU da energiloven ble vedtatt i 1990.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vannet som kommer fra himmelen registreres daglig og det kan enkelt utarbeides statistikk over volumet av vannet hos kraftselskapene. Verdien av vannet fra nedb\u00f8ren beregnes i dag ikke f\u00f8r vannet omdannes til str\u00f8m inn i det norske EU-organiserte kraftmarked. Men vannet i magasinene kan registreres som \u00f8konomisk markedsverdi gjennom en verdisetting av vannet basert p\u00e5 str\u00f8mprisene som oppst\u00e5r i markedet n\u00e5r vannet, som nedb\u00f8r, lagres fysisk i magasinene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Staten kan da registrere og kartlegge vannets \u00f8konomiske verdi. Vannet i magasiner til bruk i norske kraftverk er juridisk etablert i det norske lovsystem for energi.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Staten m\u00e5 registreres som en norsk markedsakt\u00f8r som eier vannet i magasinene og kan gi det en \u00f8konomisk markedsverdi som tilh\u00f8rer norske innbyggere og n\u00e6ringsliv. Slik var ogs\u00e5 forutsetningen da staten skulle overta kraftmarkedet fra Samkj\u00f8ringen i 1990. Staten vil da f\u00e5 en juridisk rolle i styringsretten av vann i norske magasiner.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Verdien av vannet kan da prioriteres \u00f8konomisk i det norske kraftsystem til nytte for norske innbyggere. Vannets verdi er skapt internt i norsk landskap og \u00f8konomisk registrert som eid av den norske stat som da kan prioritere vannet i magasinene som en markedsverdi eid av norske innbyggere og n\u00e6ringsliv i det norske samfunn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nettogevinst ved salg til utlandet m\u00e5 legges inn i et nasjonalt \u00f8konomiske verdisystem som kommer norske innbyggere og n\u00e6ringsliv til gode over tid.<\/strong>

Verdien av vannet i magasinene m\u00e5 prioriteres for norske innbyggere slik det var f\u00f8r staten overlot det nasjonale markedssystem til EU<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da staten (via OED) overtok ansvaret for kraftmarkedet i 1990 var forutsetningen \u00e5 fjerne store \u00f8konomiske ulemper av en kraftig nasjonal overutbygging p\u00e5 80-tallet. Vannkraften skulle sikre en \u00f8konomisk gunstig og sikker str\u00f8msituasjon for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv og likestille en\u00f8ktiltak likeverdig med behovet for ny kraftproduksjon. Men norske str\u00f8mbrukere er ikke gitt den rolle de var tiltenkt da den norske stat overtok ansvaret for nasjonalt kraftmarked i 1990. Vannet i magasinene disponeres til \u00f8konomisk nytte for eierne av vannet<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,7],"tags":[80,30,58],"class_list":["post-884","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-marked","tag-energilov","tag-eu","tag-kraftmarked"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/884","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=884"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/884\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":885,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/884\/revisions\/885"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=884"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=884"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=884"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}