{"id":889,"date":"2026-05-09T10:11:37","date_gmt":"2026-05-09T08:11:37","guid":{"rendered":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=889"},"modified":"2026-05-09T10:11:37","modified_gmt":"2026-05-09T08:11:37","slug":"nodvendig-med-en-ny-gjennomgang-av-energilovens-rolle-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=889","title":{"rendered":"N\u00f8dvendig med en ny gjennomgang av energilovens rolle i Norge"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>Energilovens grunnlag i 1990 var \u00e5 sikre gunstig str\u00f8mpris for norske kunder. Ny kraft og EN\u00d8K skulle likebehandles. Norge hadde i 1990 ikke samarbeid med EU og energiloven skulle ivareta norske og skandinaviske hensyn i kraftmarkedet. &nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Norges prisniv\u00e5 ga grunnlag for bruk av str\u00f8m til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for Norge i internasjonal \u00f8konomi. Utveksling av str\u00f8m mellom de nordiske land var begrenset for \u00e5 sikre effektiv bruk av vannmagasin til norske form\u00e5l.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Norsk kraftforsyning hadde p\u00e5 80-tallet foretatt overinvesteringer som ga store variasjoner i lokal str\u00f8mpris til norske kunder.&nbsp; Noen steder m\u00e5tte lokal str\u00f8mpris \u00f8kes 30-50 % for \u00e5 hindre \u00f8konomisk tap i lokale kraftselskaper.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kraftforsyningen hadde begrenset utveksling med naboland og lokale prisniv\u00e5 varierte ogs\u00e5 betydelig mellom nabokommuner. Et nasjonalt kraftsystem kalt \u00abSamkj\u00f8ringen\u00bb organiserte samspill med naboland via et \u00abnasjonalt\u00bb prisniv\u00e5 i tillegg til lokale str\u00f8mpriser.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kraftselskapene hadde p\u00e5 80-tallet startet et internt samarbeid for \u00e5 rydde opp i varierende lokale str\u00f8mpriser, men det kom ikke noen enighet i dette samarbeidet. Det ble i 1988 tatt et initiativ for \u00e5 fjerne \u00f8konomisk kaos i bransjen og etablere en<\/strong> <strong>ny nasjonal str\u00f8mpris til det beste for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><em>Grunnlaget for den nye energiloven<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det ble derfor h\u00f8sten 1988 startet en analyse av hvordan det norske kraftsystemet skulle endres. En ny energilov ble sendt Stortinget v\u00e5ren 1990. Hovedelementene var:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Alle kraftselskap inn i et felles prissystem for hele Norge<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Prisforskjell mellom landsdeler ble begrenset til et et par \u00f8re\/kWh.<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Et nasjonalt balansert kraftsystem skulle baseres p\u00e5 norske vannressurser<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kraftutveksling med andre land ble begrenset for \u00e5 gi stabil norsk str\u00f8mpris<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li>K<strong>raftsystemet skulle gi grunnlag for billigere nasjonal fornybar str\u00f8mproduksjon<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Vann i magasiner ble prioritert for \u00e5 sikre stabil, gunstig nasjonal str\u00f8mpris<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>En\u00f8k hos norske str\u00f8mkunder skulle prioriteres likeveldig med ny produksjon.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Lovens form\u00e5lsparagraf var en \u00absamfunnsmessig\u00bb forutsetning om \u00e5 ivareta lokale nasjonale rammer for utnyttingen av norsk str\u00f8m. Vann i norsk kraftsystem skulle nyttes for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv og sikre lav, gunstig <u>norsk<\/u> str\u00f8mpris internasjonalt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men den nye energiloven f\u00f8rte til at nettkostnad og overinvestering i kraftproduksjon ble mye st\u00f8rre enn kraftforsyningenes nettogevinster. Det ble da akseptert at norske str\u00f8mkunder inntil videre ble belastet med en andel av kraftselskapenes nettleie. \u00d8konomien i det norske kraftsystem ble stor nok omkring 2015 til \u00e5 dekke nettleien, men uten at dette reduserte forbrukernes nettleie.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Den nye energilov skulle utformes i tr\u00e5d med internasjonale regnskapsregler, men<\/strong> <strong>vannet i magasinene kunne da ikke f\u00f8res inn som en fysisk kostnad som kraftbransjen tidligere hadde gjort.<\/strong> <strong>For at verdien av vann i magasinene skulle inkluderes i det nye markedssystemet m\u00e5tte vannet f\u00f8rst bli gitt en \u00f8konomisk verdi som kan inng\u00e5 i et \u00f8konomisk markedssystem.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men det skjedde ikke. Konsekvensen ble at<\/strong> <strong>vannet i norske magasiner ikke lenger ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en m\u00e5te som sikret balanse mellom nasjonalt str\u00f8mforbruk og produksjon. I dag er det vannkraftprodusenter som styrer vannet i magasinene etter sine egne interesser<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Den stabile nasjonale prissetting av str\u00f8m, ved uttak av vann for kraftproduksjon, ble dramatisk endret av \u00f8kt kapasitet for utveksling mellom Norge og andre land i 2021. Nye kabler, motivert av samarbeid med EU, \u00f8kte prisforskjellene internt i Norge langt st\u00f8rre enn de lokale prisforskjellene som eksisterte f\u00f8r energiloven kom.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Dagens bruk av vannet i norske magasiner er ikke i tr\u00e5d med energilovens forutsetning om nasjonal likeverdig balanse mellom produksjon og forbruk.<\/strong> <strong>Dagens bruk av vannet er et brudd med etablering av energiloven hvor vannet i norske magasiner skal v\u00e6re til prim\u00e6r nytte for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong><em>Konsekvenser for Norge ved integrering med EU-systemet<\/em><\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Energiloven la til grunn at et norsk str\u00f8msystem skal skape \u00f8konomisk nytte for norsk n\u00e6ringsliv og befolkning.<\/strong> <strong>Samarbeidet med EU bryter det prinsippet.<\/strong> <strong>Norsk str\u00f8mproduksjon har en lavere kostnad enn i EU.<\/strong> <strong>Energiloven skulle bevare verdien av norske str\u00f8m til nytte for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv. Norsk str\u00f8m skulle prioriteres til produksjon av fysiske varer for eksport til andre land, ikke eksport av norsk kraft til andre land.<\/strong> <strong>Men dette systemet er n\u00e5 opphevet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong><em>Str\u00f8mbruk p\u00e5 norsk sokkel i forhold til innenlandsk str\u00f8msystem<\/em><\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Landbasert norsk \u00f8konomi og \u00f8konomisk virksomhet p\u00e5 norsk sokkel er basert p\u00e5 to ulike skattesystemer.<\/strong> <strong>\u00c5 bruke kraft fra land p\u00e5 norsk sokkel blander to ulike skattesystemer. Bruk av str\u00f8m p\u00e5 land forutsetter en nasjonal balanse mellom norsk produksjon og forbruk av str\u00f8m. Str\u00f8m fra land skal ikke dekke behov for str\u00f8m p\u00e5 sokkelen. Det m\u00e5 h\u00e5ndteres som to separate str\u00f8msystem.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong><em>Energilovens likebehandling av str\u00f8mbruk og en\u00f8k<\/em><\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Energiloven skal sikre en effektiv bruk av energiressurser i norsk \u00f8konomi<\/strong>. <strong>Lovens hovedm\u00e5l var en \u00f8konomisk balanse mellom effektiv produksjon og effektiv bruk av str\u00f8m. Et manglende samarbeid mellom NVE og EN\u00d8K svekket rollen for EN\u00d8K i norsk \u00f8konomi. Et klart brudd i energilovens forutsetning om likeverdig og balansert nasjonal satsing p\u00e5 produksjon og forbruk av str\u00f8m.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Kraftsystemets rolle ble ikke fullt ut videref\u00f8rt i 1990.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Da staten (via OED) overtok ansvaret for kraftmarkedet i 1990 var forutsetningen \u00e5 fjerne store \u00f8konomiske ulemper av en kraftig nasjonal overutbygging p\u00e5 80-tallet.<\/strong> <strong>Vannkraften skulle sikre en \u00f8konomisk gunstig og sikker str\u00f8msituasjon for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv og likestille en\u00f8ktiltak likeverdig med behovet for ny kraftproduksjon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men norske str\u00f8mbrukere er ikke gitt den rolle de var tiltenkt da den norske stat overtok ansvaret for nasjonalt kraftmarked i 1990.<\/strong> <strong>Vannet i magasinene disponeres til \u00f8konomisk nytte for <u>eierne<\/u> av vannet selv om vannets \u00f8konomiske verdi <u>ikke<\/u> er regnskapsf\u00f8rt i selskapenes \u00f8konomi.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det er et stort tankekors at verdien av vannet utnyttes av kraftbransjen for eksport til EU uten \u00e5 dekke nettkostnadene for norske str\u00f8mkunder slik energiloven i utgangspunktet forutsetter.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kraftprodusentene kan \u00f8konomisk finansiere nettet via \u00abgrunnrenten\u00bb (den \u00f8konomiske nettoverdi av vannkraften) som skapes. Men det skjer ikke. Kraftbransjen hadde via \u00abSamkj\u00f8ringen\u00bb sikret fram til 1990 billig norsk vannkraft til bruk i norsk eksportrettet n\u00e6ringsliv, og innenlandsk str\u00f8mpris. Dette er n\u00e5 fjernet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Da kabelen til England ble bygget i 2021 f\u00f8rte det til dramatisk endret \u00f8konomi for lokalt n\u00e6ringsliv.<\/strong> <strong>Vann i magasiner sikrer ikke lenger stabil norsk str\u00f8mpris fordi vannets verdi i magasinene ikke lenger er basis i v\u00e5rt nasjonale markedssystem<\/strong>. <strong>Verdien av vannet f\u00f8res ikke inn i det \u00f8konomisk nasjonale regnskap f\u00f8r vannet skaper (omdannes til) str\u00f8m.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00d8kt eksportkapasitet til EU svekker norsk \u00f8konomi og bidrar til h\u00f8y innenlandsk str\u00f8mpris til norske innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/strong> <strong>Dagens bruk av det norsk kraftsystem styrker EUs \u00f8konomi og svekker norsk \u00f8konomi.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Str\u00f8mprisen skulle likestille en\u00f8k og kraftproduksjon, men En\u00f8k hos forbrukerne prioriteres ikke likeverdig med kraftproduksjon<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Nettkostnad m\u00e5 finansiers av kraftprodusentenes overskudd og gi norske innbyggere og n\u00e6ringsliv f\u00f8rsteprioritet til bruk av vannet i norske magasiner.<\/strong> <strong>Men det skjer ikke.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Fysiske varer produsert med str\u00f8m i Norge kan eksporteres til andre land og slik styrke norsk \u00f8konomi mye bedre enn eksport av norskprodusert str\u00f8m og elektrisitet i seg selv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Str\u00f8m til oljevirksomhet p\u00e5 sokkelen m\u00e5 ikke dekkes av innenlandsk kraftsystem fordi<\/strong> <strong>det er ulike markeds-rammer for de str\u00f8mpriser vi har p\u00e5 land og p\u00e5 sokkel<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvordan sikre rollen til norske forbrukere i dagens kraftsystem?<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vannet i magasinene er i dag ikke tilgjengelig \u00f8konomisk nytte for norske kunder og n\u00e6ringsliv, men brukes som en internasjonal verdi hos kraftselskapene uavhengig av det norske kraftmarkedet. Vann i det norske kraftsystem skaper f\u00f8rst et formelt grunnlag for str\u00f8m n\u00e5r vannet omdannes til str\u00f8m i det EU-organiserte kraftmarked vi er blitt en del av. &nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvorfor vann i norske magasin ikke brukes til nytte for norske str\u00f8mkunder, slik energiloven forutsetter, er uklart. Norge samarbeidet ikke med EU da energiloven ble vedtatt i 1990.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vannet som kommer fra himmelen registreres daglig og det kan enkelt utarbeides statistikk over volumet av vannet hos kraftselskapene. Men verdien av vannet fra nedb\u00f8ren beregnes i dag ikke f\u00f8r vannet omdannes til str\u00f8m inn i det norske EU-organiserte kraftmarked. Vannet i magasinene kan (og m\u00e5) registreres som \u00f8konomisk markedsverdi gjennom en verdisetting av vannet basert p\u00e5 str\u00f8mprisene som oppst\u00e5r i markedet n\u00e5r vannet, som nedb\u00f8r, lagres og registreres fysisk i magasinene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Staten kan da registrere og kartlegge vannets \u00f8konomiske verdi. Vannet i magasiner til bruk i norske kraftverk er juridisk etablert i det norske lovsystem for energi.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Staten m\u00e5 registreres som en norsk markedsakt\u00f8r som eier vannet i magasinene og kan gi det en \u00f8konomisk markedsverdi som tilh\u00f8rer norske innbyggere og n\u00e6ringsliv. Slik var ogs\u00e5 forutsetningen da staten skulle overta kraftmarkedet fra Samkj\u00f8ringen i 1990. Staten vil da f\u00e5 en juridisk rolle i styringsretten av vann i norske magasiner.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Verdien av vannet kan da prioriteres \u00f8konomisk i det norske kraftsystem til nytte for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv. Vannets verdi er skapt internt i norsk landskap og \u00f8konomisk registrert som eid av den norske stat som da kan prioritere vannet i magasinene som en markedsverdi eid av norske innbyggere og n\u00e6ringsliv i det norske samfunn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Verdien av vannet i magasinene m\u00e5 prioriteres for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv slik det var forutsatt f\u00f8r staten overlot v\u00e5rt nasjonale kraftsystem til EU<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Balansert utvikling av det nasjonale kraftsystem og str\u00f8m-brukeres en\u00f8ktiltak er viktig<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Nettogevinst ved salg til utlandet m\u00e5 legges inn i et nasjonalt \u00f8konomiske verdisystem som kommer norske innbyggere og n\u00e6ringsliv til gode over ti<\/strong>d.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Men det har ikke skjedd! Hvorfor?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Svein Roar Brunborg\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Sivil\u00f8konom og sivilingeni\u00f8r<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet (1988 \u2013 2005) hvor jeg hadde en sentral rolle i \u00e5 utarbeide grunnlaget for energiloven.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Energilovens grunnlag i 1990 var \u00e5 sikre gunstig str\u00f8mpris for norske kunder. Ny kraft og EN\u00d8K skulle likebehandles. Norge hadde i 1990 ikke samarbeid med EU og energiloven skulle ivareta norske og skandinaviske hensyn i kraftmarkedet. &nbsp; Norges prisniv\u00e5 ga grunnlag for bruk av str\u00f8m til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for Norge i internasjonal \u00f8konomi. Utveksling av str\u00f8m mellom de nordiske land var begrenset for \u00e5 sikre effektiv bruk av vannmagasin til norske form\u00e5l.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,48,9,7,8,59,10],"tags":[],"class_list":["post-889","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-enok","category-grunnrente","category-marked","category-nett","category-utenrikspolitikk","category-vannkraft"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/889","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=889"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/889\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":892,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/889\/revisions\/892"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=889"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=889"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=889"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}