{"id":903,"date":"2026-09-24T15:19:02","date_gmt":"2026-09-24T13:19:02","guid":{"rendered":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=903"},"modified":"2026-09-24T15:19:02","modified_gmt":"2026-09-24T13:19:02","slug":"energilovens-historiske-rolle-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=903","title":{"rendered":"Energilovens historiske rolle i Norge"},"content":{"rendered":"\n

Det historiske grunnlag for samspill mellom det norske folk og n\u00e6ringslivs nasjonale energi forvaltning startet opp allerede i midten av 30-tallet. De lokale kraftsystem ble i \u00f8kende grad koblet sammen til en felles nasjonal str\u00f8mpris i 1972. V\u00e5rt fysiske samspill med de \u00f8vrige nordiske land ble begrenset slik at hvert land hadde sitt eget prissystem.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kobling til land utenfor Norden var begrenset, men hadde en viktig rolle for \u00e5 sikre stabile nordiske str\u00f8mpriser. Ikke minst gjaldt dette den norske str\u00f8mprisen som ble sterkt preget av varierende nedb\u00f8r i vannmagasinene og \u00e5rlige temperaturforskjeller som skapte store endinger i str\u00f8mbehovet for norsk n\u00e6ringsliv og innbyggere.  Samspillet mellom Norge og utlandet ble p\u00e5 70-tallet etablert med en kapasitet som sikret en langsiktig stabil og gunstig nasjonal str\u00f8mpris til nytte b\u00e5de for norske innbyggere og de deler av norske n\u00e6ringsliv som produserte energibaserte eksportprodukter for salg til andre land, b\u00e5de i Europa og resten av verden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men utover p\u00e5 80-tallet ble det en over utbygging av kraft i forhold til nasjonalt behov. V\u00e5rt nasjonale kraftbehov vokste mindre enn forvente. Str\u00f8mbruken hos norske husholdninger \u00f8kte mindre enn forventet fordi tiltak for en\u00f8k fikk en viktigere rolle i den norske \u00f8konomien. Men de norske kraftprodusentene hadde foretatt investeringer i norsk kraftproduksjon som ville gi dem \u00f8konomiske tap fordi norsk str\u00f8mforbruk vokste \u00e5rlig mindre enn forventet og nasjonal str\u00f8mpris gikk ned. Det kunne ta 10-15 \u00e5r f\u00f8r den nasjonale ettersp\u00f8rsel etter str\u00f8m ville \u00f8ke nok til at de overinvesterte kraftselskapene fikk rimelig god \u00f8konomi. Dette skapte uro b\u00e5de i kraftselskapene og i offentlig energi forvaltning.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg ble ansatt som embetsmann i OED i 1988 og ble gitt en rolle for \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 den uheldige kraftsituasjonen som hadde oppst\u00e5tt p\u00e5 slutten av 80-tallet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av halvannet \u00e5r utarbeidet vi en ramme for videref\u00f8ring av kraftsystemet. Kraftforsyningens overinvestering f\u00f8rte til at nasjonale str\u00f8mkunder over en 15 \u00e5rs periode skulle betale for den overinvestering som hadde skjedd p\u00e5 80-tallet. Videre satset vi p\u00e5 at en\u00f8k hos nasjonale kunder over tid skulle prioriteres likestilt med utbygging av mer kraft.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men det oppsto en faglig konflikt kraftbransjens tekniske samspill med de land vi hadde kraft-utveksling med. Bransjens m\u00e5te \u00e5 regulere kraft-utveksling med EU skulle tilpasses det system man brukte internt i EU. Et viktig, og avgj\u00f8rende element i denne saken, var at EU sitt kraftsystem ikke brukte vann i magasinene slik den norske kraftbransje hadde etablert. Samkj\u00f8ringen hadde i Norge lagt inn en \u00f8konomisk verdi av vannet i v\u00e5re magasiner som sikret en god nasjonal nytte av vannet. Dette var ikke i tr\u00e5d med EU sitt system. I EU sitt markedssystem fikk ikke vannet i magasinene en \u00f8konomisk markedsverdi f\u00f8r vannet var omdannet vil elektrisk str\u00f8m produsert i kraftverkene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De norske kraftprodusentene hadde, basert p\u00e5 30 \u00e5rs analyse av fremtidig kraftforbruk og krafttilgang, etablert en \u00f8konomisk rolle i vannet i magasinene f\u00f8r de ble omdannet til str\u00f8m. Dette var i strid med EUs \u00f8konomiske markeds metode hvor vannet i magasinene ikke fikk en \u00f8konomisk markedsverdi f\u00f8r vannet ble omdannet til str\u00f8m i et marked.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den norske kraftbransjen kunne derfor, i 1990, ikke videref\u00f8re det \u00f8konomiske systemet som ble etablert i 1972. Resultatet var at Samkj\u00f8ringens opprinnelige, langsiktige \u00f8konomiske styring av vann i norske magasiner ikke kunne videref\u00f8res via et samarbeid med EU. Dette var hoved\u00e5rsaken til fjerning av en vannkraft-styring i den markedsmodell som ble lagt inn i energi forvaltningen av energiloven vedtatt i 1990.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men teksten i den energiloven som ble iverksatt i 1990 synliggj\u00f8r ikke denne formelle og matematisk viktige endring i energilovens rolle. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om den formelle \u00abbakenforliggende\u00bb praktiske endring i energiloven ble politisk synlig i Stortingets behandling av energilovens tekst.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Samspillet mellom Norge og EU hadde i 1990 en begrenset utveksling av str\u00f8m uten at dette ga store priseffekter. Det skyldes at den norske utvekslingen av str\u00f8m med andre land var etablert som en nasjonal fysisk stabilisering av de historiske \u00e5rlige variasjoner i nedb\u00f8r og temperatur. Et 30 \u00e5rs perspektiv p\u00e5 den nasjonale forvaltningen av vannet i de norske magasinene skulle sikre en god balanse mellom norske kraftproduksjon og behovet for den nasjonale ettersp\u00f8rsel etter str\u00f8m for norske n\u00e6ringsliv og innbygg<\/strong>ere. Norsk \u00f8konomi skulle p\u00e5 denne m\u00e5ten sikres en nasjonal effektiv og \u00f8konomisk gunstig str\u00f8mforbruk.<\/p>\n\n\n\n

Den \u00f8konomiske effekt av samspillet mellom EU og norsk forbruk ble endret, men ikke dramatisk.<\/strong> Forskjellen var at vannet i de norske magasinene ikke ble lagt inn i det \u00f8konomiske samspillet med EU. Et viktig element var at vannet i magasinene ikke lenger kunne regnskaps-f\u00f8res \u00f8konomisk som en integrert del av v\u00e5rt nasjonale energisystem. Vannet ble liggende i magasinene inntil de enkelte kraftverk fikk nytte av vannets \u00f8konomi da vannet ble brukt til kraftproduksjon internt i EUs \u00f8konomiske system.<\/p>\n\n\n\n

Dramatikken oppsto f\u00f8rst i 2021 da vi fikk en sterkt \u00f8kt utvekslings kapasitet til England. Dette samspillet f\u00f8rte spontant til en sterkt \u00f8kt norsk str\u00f8mpris og stor overraskelse i det norske kraftsystemet, og i energi-politikken og Statnett. Det kan jo tyde p\u00e5 at den opprinnelige effekten av samspillet med EU ikke var godt nok forst\u00e5tt og det gir inntrykk av at vi har utsatt oss selv for en \u00f8konomisk feilvurdering.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men det er jo ikke utenkelig at de som har bidratt til denne \u00f8kte overf\u00f8ringskapasitet til andre land har hatt klare \u00f8konomiske interesser om \u00e5 skape \u00f8kte verdier av de norske kraftressursene ved salg til andre land. Men<\/strong> effekten er ogs\u00e5 at norske innbyggere og norsk energikrevende industri har f\u00e5tt svekket sin \u00f8konomiske nytte av de norske naturgitte kraftressurser.<\/p>\n\n\n\n

Den \u00f8kte utvekslingen med andre land svekket den norske etablerte kraftintensive industrien og f\u00f8rt mye av den \u00f8konomisk gunstige norske vannkraften til slik industri i utlandet. Dette har f\u00f8rt til en helt annen tidsbruk av den norske vannkraften til norske form\u00e5l slik det var tidligere. Bruksm\u00f8nsteret av norsk vannkraft er ikke lenger tilpasset de norske variasjonene i nedb\u00f8r og lokale temperaturer. Det er blitt etablert egne eksport-systemer med en bruks profil som er tilpasset industrien i utlandet og som da svekker den opprinnelige nytten norske vannkraft skal ha for norske innbyggere, n\u00e6ringsliv og lokale temperatur forhold.<\/p>\n\n\n\n

Bruken av den norske vannkraften er blitt sterkt endret. F\u00f8r energisystemet ble tettere knyttet til andre land (EU) var norske vannkraften et samspill mellom forbruks-behov og v\u00e5r varierende str\u00f8mproduksjon med begrenset utveksling med andre land. N\u00e5 var ikke Norge lenger sitt eget kraftsystem hvor v\u00e5r ettersp\u00f8rsel var dominert av innenlandsk ettersp\u00f8rsel og vann-lager-system. Forbruks-variasjoner i EU dominerte den norske produksjons variasjonen og svekket da Norges nytte av v\u00e5rt str\u00f8mproduksjon for bruk til kraftintensive n\u00e6ringer som er blitt overf\u00f8rt til andre europeiske land. Det har gitt en \u00f8kt norsk str\u00f8mpris og svekket bruk av norsk str\u00f8m til kraftintensiv industri. EU \u00f8ker da sin bruk av str\u00f8m til denne type industri i EU og reduserer bruk av slik industri i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Det er et tankekors at vi \u00f8ker utveksling av str\u00f8m mellom land istedenfor \u00e5 allokere kraftintensiv industri til de steder som har de gunstigste geografiske muligheter for slik bruk av str\u00f8mmen. Det vil redusere de samlede str\u00f8m-kostnader i EU. Norsk str\u00f8m m\u00e5 raskest mulig brukes til nyttig produksjon, ikke kraft eksport med \u00f8kte tap i nettet. <\/p>\n\n\n\n

Oppsummering<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Den norske nasjonale energi forvaltning kom i gang p\u00e5 1930-tallet og ble etablert som en nasjonal l\u00f8nnsom prispolitikk i 1972.<\/p>\n\n\n\n

Vannet i de norske magasinene skulle sikre en lav str\u00f8mpris for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n\n\n\n

I 1988 skulle systemet justeres for \u00e5 sikre den nasjonal gunstige str\u00f8mpris for gunstig norsk forbruksutvikling og norske kraftintensive industrier.<\/p>\n\n\n\n

Men i 1990 ble vi inkludert i EUs forvaltningssystem hvor vannet i magasinene ikke lenger skulle sikre en nasjonal pris basert p\u00e5 norsk vasskraft.<\/p>\n\n\n\n

I 2021 \u00f8kte vi fysisk samspill med andre land slik at norsk norsk kraftforsyning fikk et internasjonalt prisniv\u00e5 som \u00f8kte det norske prisniv\u00e5et.<\/p>\n\n\n\n

I dag er det EU og ikke norske innbyggere som bestemmer det norske str\u00f8msystem og nyttiggj\u00f8r seg den norske vannkraften som selges til andre land. Verdien av norsk vann \u00f8ker i dag str\u00f8m-kostnad for norske innbyggere fordi EU ikke kan nyttiggj\u00f8re seg vann i markedet. Men f\u00f8r 1990 var det markeds-bruk av norsk vann som sikret en gunstig internasjonal norsk str\u00f8mpris. <\/p>\n\n\n\n

Det er et stort tankekors at vannet i magasinene ikke kan integreres i EUs markedssystem. Det er et viktig argument for \u00e5 fjerne norsk deltagelse i EUs marked for str\u00f8m s\u00e5 lenge vannet i magasinene ikke kan integreres i kraftmarkedet.<\/p>\n\n\n\n

Norge hadde i 1994 avstemming om norsk medlemskap i EU og stemte nei. Likevel er vi i dag belemret med en nasjonal str\u00f8mpris dominert av EU.<\/p>\n\n\n\n

Svein Roar Brunborg       <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sivil\u00f8konom og sivilingeni\u00f8r<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet (1988 \u2013 2005) hvor jeg hadde en sentral rolle i \u00e5 utarbeide grunnlaget for energiloven.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det historiske grunnlag for samspill mellom det norske folk og n\u00e6ringslivs nasjonale energi forvaltning startet opp allerede i midten av 30-tallet. De lokale kraftsystem ble i \u00f8kende grad koblet sammen til en felles nasjonal str\u00f8mpris i 1972. V\u00e5rt fysiske samspill med de \u00f8vrige nordiske land ble begrenset slik at hvert land hadde sitt eget prissystem. Kobling til land utenfor Norden var begrenset, men hadde en viktig rolle for \u00e5 sikre stabile nordiske str\u00f8mpriser. Ikke minst gjaldt dette den norske str\u00f8mprisen<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-903","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/903","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=903"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/903\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":906,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/903\/revisions\/906"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=903"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=903"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=903"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}