{"id":915,"date":"2026-10-30T09:14:19","date_gmt":"2026-10-30T07:14:19","guid":{"rendered":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=915"},"modified":"2026-10-30T09:14:19","modified_gmt":"2026-10-30T07:14:19","slug":"viktige-forskjeller-mellom-energiloven-fra-1972-som-skulle-justeres-i-1990-men-som-ble-endret-til-et-system-tilpasset-eu-og-som-i-2021-svekket-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=915","title":{"rendered":"Viktige forskjeller mellom energiloven fra 1972 som skulle justeres i 1990, men som ble endret til et system tilpasset EU og som i 2021 svekket Norge."},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Rammen for lovarbeidet i 1990 var at kraftforsyningen hadde overinvestert i norske forbrukeres behov for str\u00f8m. Norske kraftprodusenter hadde ansvar for \u00e5 finansiere nasjonalt str\u00f8mbehov, men fikk p\u00e5 80-tallet store \u00f8konomiske problemer fordi vannkraft ble bygget ut mer enn forventet og \u00f8kt satsing p\u00e5 en\u00f8k reduserte norske str\u00f8mbehov. L\u00f8sningen ble at norske str\u00f8mkunder skulle overta et tidsbegrenset (ca 15 \u00e5r) \u00f8konomisk ansvar for kraftbransjens produksjon inntil norsk ettersp\u00f8rsel og produksjon kom i balanse igjen. Da skulle kraftbransjen igjen finansiere hele det nasjonale norske str\u00f8mbehov.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Men under dette arbeidet kom et innspill om at det norske kraftsystemet m\u00e5tte organiseres som EU sitt prissystem og Norge ble da innlemmet som en del av EU sitt kraftsystem. Norge var jo ikke medlem i EU, men ble p\u00e5lagt \u00e5 innordne oss EU i tr\u00e5d med NVE sin vurdering av saken. Den prismessige effekt av dette var ikke betydningsfull i 1990. Norsk kraftforsyning hadde helt siden 1972 etablert en fysisk begrenset utveksling av kraft med andre land. Som kompenserte for \u00e5rlig variasjon i norsk vanntilgang p\u00e5 grunn av sn\u00f8 og nedb\u00f8r og varierende nasjonal ettersp\u00f8rsel p\u00e5 grunn av nasjonal vintertemperatur. Kraftforsyningens system for lagring av vann i magasiner var tilpasset \u00e5rlig variasjon i norsk kraftsystem over en <\/strong>flere <strong>\u00e5rs periode.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Men EU sitt kraftsystem hadde <u>ikke<\/u> <u>en \u00f8konomisk kartlegging av vannet i magasinene<\/u>. Vannet i norske magasin var en nasjonal lagring som sikret et stabilt norsk prissystem i tr\u00e5d med et flere \u00e5rs perspektiv. Det etablerte prisniv\u00e5 p\u00e5 str\u00f8m ble ikke dramatisk endret av v\u00e5rt nye samspill med EU. Norge hadde en lav nasjonal stabil str\u00f8mpris. En klart begrenset utveksling av str\u00f8m med andre land sikret at prisen p\u00e5 str\u00f8m i Norge ikke ble dramatisk endret via v\u00e5rt medlemskap med EU.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Den begrensede fysiske utveksling med andre land sikret et rimelig prisniv\u00e5 til norske innbyggere og n\u00e6ringsliv basert p\u00e5 markedsverdien av den norske innebygde vannkraften. Men nettleien ble ikke lenger dekket av kraftbransjen. Tilpasning til EUs system ble da en alvorlig endring av v\u00e5rt nasjonale str\u00f8msystem som i 2021 ble sterkere koblet til andre land enn tidligere.\u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>I 1994 hadde Norge en folkeavstemning om medlemskap i EU som ikke fikk flertall. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvorfor dette ikke fjernet samarbeid med EU om et felles str\u00f8msystem vi etablerte i 1990. V\u00e5rt system f\u00f8r 90-tallet var godt tilpasset v\u00e5rt nasjonale behov. NVE var helt klar p\u00e5 at vi m\u00e5tte tilpasse oss EU sin markedsstrategi. Men v\u00e5r formelle str\u00f8mkobling med EU ble ikke avviklet etter v\u00e5r nasjonale folkeavstemming i 1994 som f\u00f8rte til at vi <u>ikke<\/u> skulle bli medlem i EU. Men v\u00e5rt fysiske samspill med andre land var fortsatt fysisk begrenset og sikret at et stabilt norsk str\u00f8mprisniv\u00e5 var styrt av v\u00e5r begrensede fysiske kontakt med EU og andre land.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men i 2013-14 ble det foresl\u00e5tt \u00e5 \u00f8ke v\u00e5rt (norske) samarbeid med EU (England) om utveksling av str\u00f8m. Den nye, \u00f8kte utvekslingen med utlandet kom f\u00f8rst i oktober 2021. Samspillet mellom Norge og EU ble en meget stor \u00f8kning i norsk str\u00f8mpris til sydlige forbrukere og n\u00e6ringsliv siden 1990.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Statnett ble f\u00f8rst etablert ute p\u00e5 90-tallet og var b\u00e5de teknisk og \u00f8konomiske ansvarlig for driften av utvikling av str\u00f8m med andre land. Den sterke pris\u00f8kning av den nye kabelen kan ha som konsekvens at den endrede rammen for energiloven (fra 1990) kanskje ikke var bygget inn i Statnett systemforst\u00e5else etter at Statnett ble skilt ut fra Statkraft tidlig p\u00e5 90-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den \u00f8konomiske konsekvens av den nye kabelen til utlandet ble dramatisk. <strong>Priseffekten f\u00f8r ledningen ble fysisk etablert var teoretisk beregnet til 2-3 \u00f8re\/kWh, men f\u00f8rte i praksis til en dramatisk mye st\u00f8rre priseffekt i de s\u00f8rlige deler av v\u00e5rt kraftsystem.<\/strong> Det ble stor usikkerhet i hele det norske system om \u00e5rsaken til den store \u00f8konomiske konsekvens av kabelen. Det kunne v\u00e6re en politisk beslutning med sterk kobling til EU, men i ettertid har jeg vurdert at \u00e5rsaken ogs\u00e5 var en manglende forst\u00e5else av grunnlaget for det nasjonale kraftsystem som ble etablert i 1990. <strong>I v\u00e5r tidligere nasjonale magasin forvaltning (f\u00f8r 1990) hadde vann en \u00f8konomisk verdi som ble forvaltet slik at det sikret \u00f8konomis nytte for norsk nasjonal str\u00f8mproduksjon<\/strong>. Dette gjaldt ikke lenger.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>EU fjernet vannet som et \u00f8konomisk element i v\u00e5rt nasjonale kraftsystem. Det h\u00f8res merkelig ut, men i EUs kraftsystem kan ikke vann fra himmelen, og som lagres i magasinene, innlemmes \u00f8konomisk i EU sitt kraftsystem. Det er f\u00f8rst n\u00e5r vannet omdannes til \u00f8konomisk str\u00f8m at vannet gis en \u00f8konomisk rolle i EU sitt markedssystem. Som vi n\u00e5 ble en del av, men uten vannets nasjonale prisnytte.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vannet i norske magasiner var, f\u00f8r vi ble en del av EUs kraftsystem, etablert som en \u00f8konomisk faktor som l\u00e5 til grunn for den nasjonale styring av vannets bruk i norsk \u00f8konomi. Etter at vi aksepterte EU sin bruk av kraftsystemet (som fortsatt gjelder) har vannet i magasinene ikke en \u00f8konomisk markedsverdi f\u00f8r det blir omdannet til str\u00f8m<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vannets nasjonale \u00f8konomiske verdi oppst\u00e5r f\u00f8rst n\u00e5r vann skaper elektrisitet i EU sitt kraftmarked. Vannets opprinnelige rolle f\u00f8r 1990 var et nasjonalt reguleringssystem som sikret at vannforbruk var i balanse med produksjon og denne balansen sikret en stabil nasjonal str\u00f8mpris. <strong>At verdien av vann i magasinene ikke er innpasset i EU sitt markedssystem er et alvorlig markedsproblem for Norge.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Fra 2021 ble vann i norske magasin omdannet til str\u00f8m via en ny kabel knyttet til Engelske str\u00f8mpriser. &nbsp;Dette f\u00f8rte til at vannet i norske magasiner ble eksportert til et h\u00f8yere prisniv\u00e5 som senket niv\u00e5et i v\u00e5re magasiner og sterkt \u00f8kte det norske prisniv\u00e5et.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den nasjonale \u00f8konomiske effekt av vannets rolle i v\u00e5r nasjonale kraftforsyning, til norske innbyggere og n\u00e6ringsliv, var fra 1930-tallet og fram til energiloven i 1990, forvaltet p\u00e5 et prisniv\u00e5 balansert p\u00e5 nasjonalt forbruk og produksjon og nasjonal pris p\u00e5 vannkraft. <strong>Men etter v\u00e5r integrering med EU i 1991 ble mye norsk vann holdt utenfor EUs markedssystem<\/strong> <strong>fordi vann ikke er en \u00f8konomisk vare f\u00f8r det omdannes til str\u00f8m i EUs marked<\/strong>. En vesentlig negativ effekt for Norge.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den nasjonale \u00f8konomiske effekt av vannets rolle i v\u00e5r nasjonale kraftforsyning, til norske innbyggere og n\u00e6ringsliv, var fra 1930-tallet og fram til energiloven i 1990, forvaltet p\u00e5 et prisniv\u00e5 balansert p\u00e5 nasjonalt forbruk og produksjon og nasjonal pris p\u00e5 vannkraft. <strong>Men etter v\u00e5r integrering med EU i 1991 ble mye norsk vann holdt utenfor EUs markedssystem<\/strong> <strong>fordi vann ikke er en \u00f8konomisk vare f\u00f8r det omdannes til str\u00f8m i EUs marked<\/strong>. En vesentlig negativ effekt for Norge.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Vannet i norske magasiner er i dag ikke registrert som en \u00f8konomisk faktor i EUs markedssystem og brukes derfor ikke for \u00e5 sikre en nasjonal stabil str\u00f8mpris for norske forbrukere og n\u00e6ringsliv. Str\u00f8mbruken i England og EU har en annerledes \u00e5rlig tidsprofil enn i Norge.<\/strong> <strong>Den \u00e5rlige temperatur og nedb\u00f8r variasjoner gjennom \u00e5ret ble f\u00f8r 1990 brukt som grunnlag for lagring av det norske vannet slik at vannet ble brukt for \u00e5 sikre en stabil norsk str\u00f8mpris.<\/strong> <strong>Slik gj\u00f8res ikke i dag.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Norskprodusert str\u00f8m blir i dag brukt for \u00e5 balansere kraftsituasjonen internt i EU. Vannet i den norske vasskraften omdannes til kraft for salg til utlandet og ikke til produksjon av fysiske varer i Norge som selges til utland og som kan styrke norsk \u00f8konomi. Vannet i norsk kraftforsyning har ikke lenger en rolle som sikrer nok gunstig kraftpris for norske str\u00f8mbrukere.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Vannets verdi er ikke knyttet til en \u00f8konomisk verdi av norsk str\u00f8m mens vannet ligger i de norske magasinene<\/strong>. Vann i norske magasin er ikke koblet til det norske kraftsystem f\u00f8r det omdannes til elektrisitet i v\u00e5rt nasjonale, og internasjonale, kraftsystem, et fysisk problem som har gitt dramatiske \u00f8konomiske konsekvenser for det norske samfunn.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Det er en alvorlig \u00f8konomisk feil at vi har sluttet oss til EU som formelt ikke kartlegger verdien av vann i magasinene til tross for at vann-lagring er et helt sentralt element i v\u00e5rt str\u00f8mmarked.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Vi b\u00f8r, av b\u00e5de \u00f8konomiske og politiske hensyn, gjenopprette kraftbransjens tidligere kartlegging og verdisetting av vannet i magasinene  f\u00f8r vannet brukes til str\u00f8m, slik det ble gjort fra 1972 til 1990. Vannet m\u00e5 innlemmes i et system som kobler norske innbyggeres og n\u00e6ringslivs prim\u00e6re bruksrett til vannet som fram til 1990 ble lagret i norske magasiner til \u00f8konomisk verdi for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Eksport av vann gir Norge mye mindre \u00f8konomiske nytten av vann enn n\u00e5r vannet brukes til \u00e5 skape \u00f8konomiske verdier i norsk \u00f8konomi. Samspillet med EU f\u00f8rer til at vann i norske magasiner kommer d\u00e5rlig til nytte for norsk n\u00e6ringsliv. Et helt uakseptabelt samarbeid med EU.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Norsk vannkraft har en verdi som \u00f8konomisk tilh\u00f8rer det norske folk og n\u00e6ringsliv og som det norske folk hadde \u00f8konomisk nytte og ansvar for helt siden 1972. Kraftens lave nasjonale kostnader finansierte en internasjonal gunstig str\u00f8mpris.<\/strong> <strong>V\u00e5rt nasjonale prissystem som jeg utarbeidet i 1988 ble avviklet og erstattet av et EU-system i 1990.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Norges interne \u00f8konomiske nytte av v\u00e5rt nasjonale kraftsystem ble sterkt svekket da vi iverksatte en ny kraftledning til England i 2021 og \u00f8kte eksporten av norsk nasjonal vannkraft.<\/strong> <strong>Norge fikk da internt en kraftig \u00f8kt str\u00f8mpris p\u00e5 grunn av eksport av norskeid vannkraft.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Oppsummert:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Norsk str\u00f8m bearbeides &nbsp;i dag for \u00e5 tilpasses bruksprofiler i EU. Dette \u00f8ker kostnadene for norske str\u00f8mbrukere og svekker norsk \u00f8konomi.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Det norske kraftsystem fra 30-tallet ble et nasjonalt system i 1972. Men i 1990 ble den nasjonale ramme endret, og norske str\u00f8mkunder m\u00e5tte finansiere det nettet produsenter tidligere betalte.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Det norske kraftsystem ble i 2021 koblet til England hvor vi eksporterte str\u00f8m istedenfor at vannet prim\u00e6rt ble brukt til nytte for norske kunder og n\u00e6ringsliv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>I dag omdannes deler av den norske interne kraftproduksjon for \u00e5 gi nytte til EU-land som har en annen bruksprofil enn vi har i Norge og som da svekker nytten av str\u00f8m til norske forbrukere.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>P\u00e5 grunn av EUs regler og v\u00e5r eksport til andre land har ikke Norge lenger en intern styring av vann i norske magasiner som gir nytte for norske brukere.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Norske innbyggere og n\u00e6ringsliv hadde f\u00f8r 90-tallet en historisk enerett til den \u00f8konomiske nytte av v\u00e5re nasjonale str\u00f8mkilder, men dette er i dag overf\u00f8rt til EU.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Fram til 1990 ble hele den norske nettleien betalt av norske kraftprodusenter, men denne utgiften blir i dagens kraftsystem betalt av norske str\u00f8mkunder.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Vannet i v\u00e5re magasiner ble f\u00f8r 1990 verdsatt til nytte for norske innbyggere, men som ledd i v\u00e5rt samarbeid med EU kunne ikke vann i magasiner defineres som et \u00f8konomiske element i v\u00e5rt nasjonale kraftsystem.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>I dag blir vannets verdi \u00f8kt n\u00e5r det om<\/strong>dann<strong>es til h\u00f8yere str\u00f8mpriser p\u00e5 vei til utlandet, men dette f\u00f8rer til en nasjonal svekkelse av norske innbyggeres \u00f8konomi og deler av norsk n\u00e6ringsliv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>I dag risikerer vi at norsk vann oftere brukes til \u00e5 tilpasses nytten i andre land enn for norske innbyggere og n\u00e6ringsliv. Vi har i Norge selskaper som om omdanner vannet til str\u00f8mforbruk som eksporteres.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Svein Roar Brunborg, oktober 2026<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet under arbeidet med energiloven<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Rammen for lovarbeidet i 1990 var at kraftforsyningen hadde overinvestert i norske forbrukeres behov for str\u00f8m. Norske kraftprodusenter hadde ansvar for \u00e5 finansiere nasjonalt str\u00f8mbehov, men fikk p\u00e5 80-tallet store \u00f8konomiske problemer fordi vannkraft ble bygget ut mer enn forventet og \u00f8kt satsing p\u00e5 en\u00f8k reduserte norske str\u00f8mbehov. L\u00f8sningen ble at norske str\u00f8mkunder skulle overta et tidsbegrenset (ca 15 \u00e5r) \u00f8konomisk ansvar for kraftbransjens produksjon inntil norsk ettersp\u00f8rsel og produksjon kom i balanse igjen. Da skulle kraftbransjen igjen finansiere hele<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-915","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/915","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=915"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/915\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":917,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/915\/revisions\/917"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=915"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=915"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=915"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}