Detaljert CV
Svein Roar Brunborg
Personalia:
Født 14.september 1950, Kristiansand
Kontoradresse: Meltzersgate 4, Oslo
Privatadresse: Brageveien 3 b, 0452 OSLO
Telefon, mobil: 906 22 764.
E-post: s-r-b@frisurf.no
En liten vandring gjennom min yrkeserfaring:
Jeg har 40 års erfaring fra arbeid med energipolitiske spørsmål.
Jeg studerte kjemi ved NTH (i dag heter det NTNU) et fag som gir en viktig faglig forståelse av energi som fenomen og hvordan det griper inn i viktige samfunnsprosesser. Etter militærtjeneste fortsatt jeg mine studier på NHH og fikk et grunnlag for å forstå også de økonomiske prosessene knyttet til energisektoren.
Min første jobb fikk jeg i Miljøverndepartementet (MD). Først en sommerjobb i 1978, men ble ansatt som konsulent ved Energikontoret i Ressursavdelingen året etter. Det var i en dramatisk periode i den nasjonale energipolitikken. Alta-saken var på sitt mest intense og ga meg innsikt i hvordan denne saken ble håndtert i det indre forvaltningsmiljøet. Det har preget min forståelse av samspillet mellom departement og samfunn. For å unngå kraftutbygging med et nasjonalt konfliktnivå – som i Alta-saken – startet MD arbeidet med en “Samla Plan for Vassdragene” hvor jeg deltok. Som ledd i dette arbeidet hørte jeg et foredrag hvor det ble tatt til orde for et mer nasjonalt kraftmarked som prioritere de billigste kraftprosjektene. Dette var tanker som passet godt inn i MDs arbeid med en samlet plan for vassdragene hvor alle aktuelle kraftprosjekter ble sortert og prioritert slik at de billigste og minst konfliktfylte og mest miljøvennlige prosjektene skulle prioriteres først. Men MDs problem var lokale kraftmonopoler med oppdekkingplikt for strøm og fravær av felles nasjonal prioritering av kraftinvesteringer, noe et nasjonalt kraftmarked kunne sikre. Jeg fikk derfor skrevet inn i den kommende stortingsmeldingen om Samlet Plan et lite avsnitt om behovet for, og nytten av, et nasjonalt kraftmarked. Denne teksten blir av flere (også NVE) sett på som starten på arbeidet med energiloven.
Et drøyt år var jeg ansatt som overingeniør i NVE (Norges vassdrags og energidirektorat). Der fikk jeg innsikt både i dette direktoratets kultur og miljø og lærte mye om hvordan kraftforsyningen den gang tenkte og forsto sin samfunnsrolle. Dagens NVE representerer på de fleste områder en annerledes kultur og fagkompetanse. Økonomi har erstattet teknologisk forståelse – på godt og ondt.
Fra 1985 til 1988 var jeg ansatt som spesialrådgiver i Oljedirektoratet i Stavanger. De faglige samtalene dreide seg plutselig om milliarder og ikke millioner som i MD. Jeg deltok i vurderinger av samfunnsøkonomiske løsninger for en rekke enkeltstående oljefelt. Men vel så viktig var det å påvirke utforming og samarbeid mellom nærliggende oljefunn slik at nytten for det norske samfunnet preget løsningene og ikke de økonomiske interessene til oljeselskapene. Oljeselskaper eide ulike andeler av felt som kunne samarbeide og hvert selskap trakk sine utbyggingsplaner i ulike retninger. Direktoratets rolle var å skjære igjennom partenes uenighet og legge tilrette for teknologiske løsninger som var gunstige for Norge som nasjon. Denne rollen har bidratt til en stor andel av oljefondets verdi. Verdien av oljefondet skyldes ikke bare mengden olje under havbunnen og oljeprisens nivå, men vel så mye at Norge som nasjon tok kontroll og satset på egen oljekompetanse på høyt nivå.
Jeg bidro også til en ny måte å prioritere valg av letebrønner. Vi klarte å sette en verdi på hvert forslag til prøveboringer uten av vi visste hvor mye olje som ville bli funnet. Jeg har med tilfredshet konstatert at vår metode brukes den dag i dag.
Sommeren 1989 ble jeg ansatt som byråsjef i Olje- og energidepartementet. Fra september og til jul var jeg sekretær for en intern arbeidsgruppe som skulle lage en strategi for et nasjonalt kraftmarked. Mitt “bidrag” til “Samlet Plan” var en god start på dette arbeidet som endte opp med notat til statsråden med skisse til et slikt marked. Arbeidet med en stortingsproposisjon om ny energilov startet derfor opp på nyåret 1989 og jeg var en sentral medarbeider, faktisk den eneste som hadde dette som heldags hovedoppgave. På grunn av stortingsvalget høsten 1989 ble det ingen stortingsbehandling, men vi startet i oktober 1989 utarbeiding av ny lovproposisjon under en ny borgerlig regjering. Denne loven ble vedtatt av Stortinget juni 1990.
Fram til årsskiftet 1992/3 jobbet jeg med utviklingen av kraftmarkedet, omorganiseringen av Statkraft og etableringen av Statnett SF – det første statsforetaket som ble stiftet. Fra 1993 til 2004 var jeg avdelingsdirektør og ledet blant annet en seksjon som hadde ansvar for enøk, fornybar energi, energiforskning og noe internasjonalt energisamarbeid.
Fra 2004 har jeg vært selvstendig næringsdrivende som rådgiver innen energispørsmål.
Som en generell oppsummering: Mitt hovedarbeidsfelt har vært offentlig energiforvaltning og energisektorens virkemåte. Viktige kompetanseområder er kraftmarkedsspørsmål, energiøkonomisering, fornybar energi, miljøkonsekvenser av energitiltak, forskning og internasjonalt energisamarbeid.
Karriereresyme:
2005 – Selvstendig næringsdrivende
1993 – 2004 Avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet
1988 – 1993 Byråsjef i Olje- og energidepartementet
1985 – 1988 Spesialrådgiver i Oljedirektoratet
1983 – 1984 Overingeniør i NVE
1979 – 1985 Konsulent i Miljøverndepartementet
1978 – 1979 Lektor, Slåtthaug videregående skole, Bergen
Utdanning:
Sivilingeniør, Kjemiteknikk, NTH 1974
Siviløkonom, NHH 1978
Litt supplerende om innholdet i min jobberfaring
2005- til i dag Selvstendig næringsdrivende, enkeltmannsforetak
Siden 2007 har jeg fungert som uavhengig kronikør for fagbladet ENERGI. Det har fram til i dag (februar 2014) ført til opp mot ett hundre kronikker om mange ulike energipolitiske emner. Som selvstendig rådgiver har jeg holdt en rekke foredrag, både for kraftbransjen, organisasjoner og foreninger.
Jeg har alene eller sammen med andre hatt oppdrag for NVE, Energiforsyningens bransjeorganisasjon, Norsk fjernvarmeforening, Innovasjon Norge, Forbrukerrådet og diverse konsulentselskaper innen energibransjen. Oppdragenes art har vært av ulik faglig karakter. Fra økonomisk- tekniske analyser til produksjon av tekst i publikasjoner.
1999 – 2004 Avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet, leder av NYE-seksjonen
Seksjonen hadde ansvar for de etter hvert ganske omfattende støtteordninger til enøk og nye, fornybare energikilder. NVE hadde det praktiske ansvaret med prioritering av fordeling av midlene, noe som kom i konflikt med NVEs rolle som konsesjonsmyndighet. I tillegg var det viktig å styre støtteordningen over tid, noe som kom i konflikt med den årlige budsjettprosessen i Stortinget.
Arbeidet konsentrerte seg derfor om å få til en hensiktsmessig endring av myndighetenes støtteordninger for omlegging av energibruken. Løsningen ble å etablere ENOVA.
1993 – 1999 Avdelingsdirektør, Olje- og energidepartementet, leder av Energiseksjonen
Seksjonen hadde budsjettansvaret for departementets støtte til enøk og nye, fornybare energikilder. Det praktiske arbeidet med tildeling av støtte og evaluering av resultater ble utført av NVE. Utvikling av mål og resultatstyring for de økonomiske støtteordningene til ENØK og fornybar energi ble gjort i samarbeid med NVE.
Også budsjettansvaret for energiforsking utenom oljerelatert forskning knyttet lå i seksjonen.
Seksjonen hadde i tillegg ansvaret for mange generelle energipolitiske saker, blant annet utarbeide foredrag for politisk ledelse og koordinering av avdelingens internasjonale samarbeid og deltagelse i en rekke internasjonale samarbeidsorganer på energiområdet.
Seksjonen arbeidet også med bruk av gass i Norge og økonomisk og miljømessige vurderinger av gasskraftverk, blant annet i forbindelse med saksbehandlingen av anke på konsesjonssøknad for gasskraft.
Jeg var i flere år norsk representant i IEA/OECD, gruppe for langsiktig samarbeid og i to år også leder av et programstyre i Forskningsrådet (Energi og Samfunn).
1988 – 1993 Byråsjef i Olje- og energidepartementet
Utarbeiding av forslag til ny energilov ble fra første stund mitt hovedarbeidsfelt og var fram til 1992 den eneste i avdelingen med dette som hovedoppgave. Det første forslaget til lov ble lagt fram av en Ap regjering i 1989 og hadde et klart “sosialdemokratisk” preg. Den ble ikke vedtatt og trukket tilbake av den borgerlige regjeringen som kom høsten 1989. Den andre loven hadde få formelle, juridiske endringer i forhold til den første, men premissen for hvordan loven skulle tolkes og brukes ble mer tydelig markeds- og konkurranseorientert – en “borgerlig” energilov. Etter at energiloven ble vedtatt i Stortinget i 1990 fortsatte jeg arbeidet med en omorganisering av Statkraft, etablering av Statnett og Nord Pool i samsvar med lovens krav om tilrettelegging av markedssituasjonen.
1985 – 1988 Oljedirektoratet(OD), Spesialrådgiver
Arbeidsoppgavene var knyttet til økonomiske vurderinger av felt under evaluering og planlegging og planer for utbygging og drift. En viktig rolle for direktoratet er å vurdere muligheten for å se utbygginger i ulike felt og lisenser i sammenheng. Når det er ulike eiere i feltene kan de enkelte oljeselskaper ha andre prioriteringer enn det som vil være gunstig for det norske samfunn og staten.
Det faglige arbeidet besto i å gi de politiske myndighetene et grunnlag for felles planlegging av ulike områder med flere oljefelt og forskjellige operatører og eiere. Blant de viktigste feltene jeg jobbet med var Snorre, Oseberg, Statfjordsatellitter og flere av feltene på Haltenbanken.
Vurdering av injeksjons-strategi og prosesskapasitet på oljefelt og transportløsninger for nye gassfelt var viktige elementer i dette arbeidet.
Oljedirektoratets økonomiske og tekniske vurderinger av utbyggingsplaner bidro i mange tilfeller til endring av oljeselskapenes planer i en retning som ga bedre samfunnsøkonomisk utbygginger.
Selv bidro jeg også til å styrke det faglig samarbeid mellom økonomer og geologer i vurdering av lete-strategi ved tildeling av nye blokker ved å videreutvikle metodene for evalueringen av lisenser før tildeling. Det ble laget anslag for den sannsynlige økonomiske verdien av lisensene før det var foretatt boringer og seismikken kunne bare gi indikasjoner på mulige reservoarer.
1979 – 1985 Miljøverndepartementet, konsulent, avdelingsingeniør
Ansatt på energikontoret i Miljøverndepartementets ressursavdeling. Kontoret hadde en løpende vurdering av generelle energipolitiske spørsmål. Sentralt i arbeidet sto utviklingen av nasjonale kraftprognoser som grunnlaget for å tildele nye vassdragskonsesjoner. Bidro til en vesentlig forbedring av prognosearbeidet gjennom å lage ressursregnskap for energi i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Kraftprognosene fikk et forbedret faglig grunnlag. Fylkesvise energiprognoser var ikke konsistente med prognoser basert på nasjonale data og bruk av nasjonale prognoser førte til en kraftig reduksjon i behovet for nye vannkraftprosjekter.
Manglende samsvar mellom kraftpriser og utbyggingskostnader for vassdrag ga støtet til utvikling av «Samlet Plan» for vassdrag som prioriterte nye utbyggingsprosjekter etter lavest kostnad og lavest samlet miljøkostnad. Prosjektet kan i dag ses på som en planøkonomisk metode for å oppnå balanse mellom kraftetterspørsel og samfunnsmessig kostnad slik kraftmarkedets rolle skulle bli fra 1991. Men bruken av markeder for å oppnå dette ble nevnt allerede i Stortingsproposisjon nr. 63 (1984-85) om Samlet Plan for vassdrag.
1983/1984 Overingeniør, Norges vassdrag og energidirektorat (NVE),
Utarbeiding og tilrettelegging av energistatistikk. Utarbeide årlig brosjyre om energi i Norge. Startet arbeidet med å vurdere alternativer for organiseringen av NVEs enøk-arbeid. Jeg gjorde ikke så mye nytte for NVE dette året, men NVE gjorde stor nytte for meg. Gjennom faglige samtaler med andre medarbeidere fikk jeg en innsikt i arbeidsmåter og metode som ble nyttig for meg i senere stillinger.
1978 – 1979 Lektor, Slåthaug skole, Nesttun pr Bergen,
Regnskap, Rettslære
Verv utenom arbeid:
Legdommer ved Oslo Tingrett fra 2000, gjenoppnevnt for perioden 2012 til 2016.
Styremedlem i Stavanger Venstre 1986 til 1988. Jeg var også, i flere år, styremedlem i Venstres bydelslag i St Hanshaugen, Oslo på 90-tallet.
Private interesser:
Friluftsliv: Lange fjellvandringer. Blant annet fra Atlanterhavet til Middelhavet gjennom Pyreneene, tvers over England et par ganger, på skrå og på tvers over Korsika og langs den liguriske fjellkjede i Italia. Gikk også fra Oslo til Hardangerfjorden en gang for mange år siden, lenge før monstermastene ble påtenkt.
Musikk: Spiller piano til husbruk og av og til for gode venner og kolleger.