Norske strømbrukeres helhjertede innsats for grønn energi.
Publisert i ENERGI – Oktober 2013.
EU vedtar i 2009 et direktiv om fornybar energi. Hvert land forplikter seg til økt produksjon, uavhengig av hvor mye fornybar energi de allerede produserer. Attpåtil må land med høyt BNP per innbygger øke mest. Vi inngår i 2009 en avtale med Sverige om et felles sertifikatmarked for å bygge 26,4 TWh innen 2020.
Norge godtar EUs fornybardirektivet i oktober 2011 med små justeringer. Norge produserer mest fornybar energi i Europa, men må likevel øke mer enn noe annet land i Europa.
Stortinget vedtar i juni 2011 en lov som pålegger norske forbrukere å kjøpe en %-andel grønne sertifikater i forhold til strømbruken, fra 2012 og frem til 2035, for å finansiere en støtte til utbyggingen av fornybar kraft med 30-40 milliarder kroner, opp mot 2,5 milliarder årlig. Store kraftselskaper som betaler grunnrenteskatt vil i tillegg til den økonomiske støtten fra strømbrukere finansiere deler av investeringen i vannkraft ved at denne skatten skyves ut i tid. Det fungerer som en automatisk lånemulighet.
Utbyggingen av 13,2 TWh fornybar kraft i Norge vil skape kraftoverskudd i de kommende 10 – 20 år og redusere verdien av norsk vannkraft gjennom lave strømpriser. Det svekker også lønnsomheten av nye kraftprosjekter. Utbytte til norske fylker og kommuner reduseres og den norske stat risikerer å tape skatteinntektene fra kraftverkene, særlig grunnrenteskatt som i dag tilsvarer 5 – 7 milliarder kroner årlig. På den annen side vil norske strømbrukere nyte godt av lavere kraftpriser som kompensasjon for utgiftene til kjøp av grønne sertifikater.
Men forbrukerlykken varer ikke lenge. For å redusere kraftoverskuddet slik at grønn kraft igjen blir lønnsomt planlegger Statnett utbygging av både kraftnett og nye kabler til utlandet til en anslått kostnad av 50 – 70 milliarder kroner over en 10-års periode. Kostandene vil belastes norske strømbrukere gjennom høyere nettleie.
Med nye kabler til utlandet eksporteres kraftoverskuddet til EU og reduserer EUs kostnader ved produksjon av kraft og kjøp av utslippskvoter for CO2 i kullkraftverk.
Eksport av kraftoverskuddet fører til at norsk vannkraft igjen øker sin verdi og gir staten mer kraftskatt enn noen gang. Men norske forbrukere mister fordelen av billig strøm og får høyere strømregning enn noen gang når krafteksporten, som strømbrukere har subsidiert med 80-100 milliarder kroner, eksporteres til EU slik at prisnivået på strøm i EU, time for time, når inn i de tusen norske hjem ved hjelp av AMS.
Markedet sikrer at forbrukerne får det de betaler for?