Sparedusjens nytelsesverdi
Publisert i ENERGI – juni 2008
I denne artikkelen henvises det til et utsagn fra en ikke navngitt politiker. Siden uttalelsen ble avgitt i et internt møte kan jeg av konfidensialitetshensyn ikke røpe navnet på vedkommende. Han (eller hun) har humoristisk sans og befinner seg på en politisk fjelltopp. Der er det til tider sterk motvind og jeg vil ikke utsette vedkommendes humør for en offentliggjøring av hvem det er.
Installasjon av sparedusjer har i mange år vært en viktig symbolsk sak for enøk- og miljøpolitikken. Sparedusjen bruker vesentlig mindre varmt vann enn en vanlig dusj og sparer derfor energi. Men jeg må innrømme at jeg aldri helt har identifisert meg med den positive fremstillingen av dette tiltaket.
Årsaken ligger langt tilbake i tid, til tidlig på syttitallet da jeg gikk på NTH skolen og studerte kjemiteknikk. Etter at vi i de første to årene hadde tilegnet oss kunnskap om de viktigste fysiske og kjemiske prinsippene brukte vi denne kunnskapen til å dimensjonere utstyr og prosesser til bruk i industrien. Vi lærte faktisk litt om utforming og virkemåte til en dusj, men bruksområdet til en dusj er noe annerledes i industrien enn i de tusen hjem.
For en ingeniør er en dusj, teknisk sett, en vannkjøler som kan fjerne overskuddsenergi og redusere temperaturen i vann som benyttes i industriprosesser. Og en sparedusj er i utgangspunktet en mer effektiv vannkjøler enn en vanlig dusj fordi den danner mindre vanndråper med større overflate per liter vann.
Når varmt vann kommer ut i vanlig romtemperatur skjer en fordamping fra dråpenes overflate. Fordampingen gir en avkjøling av vannet. Kjøleeffekten øker med temperaturforskjellen og størrelsen på vannets (dråpenes) overflate. For en gitt vannmengde får vi derfor en sterkere kjøleeffekt med en sparedusj sammenlignet med en vanlig dusj. Satt på spissen: om vi installerer en sparedusj bruker vi en energisløser som sparetiltak. Og da blir det springende punktet om vinningen går opp i spinningen, om mindre vannforbruk kompenserer for den økte kjøleeffekten.
Forskerinstinktet vekkes til live og bringer meg til Clas Ohlson for innkjøp av et digitalt termometer og en sparedusj. Et par hundrelapper. På hjemveien går jeg raskt, blir svett og klar for et mest mulig realistisk eksperiment.
Det tar bare noen få sekunder før vannet er varmt, ca ¾ liter, nesten neglisjerbart. En liten plastkopp holdes tett opp til dusjhodet og tømmes et par ganger for å sikre lik temperatur mellom vann og kopp. 38 grader Celsius, samme temperatur som termostaten er satt på. Jeg flytter koppen nedover og måler, til slutt i ankelhøyde. Temperaturen holder seg på 35 grader.
Så monteres sparedusjen. Ved dusjhodet er det nå drøyt 37 grader, en liten, målbar forskjell allerede 5-6 centimeter utenfor dusjhodet. Ettersom koppen flyttes nedover synker temperaturen raskere enn med det vanlige dusjhodet. I ankelhøyde er temperaturen krøpet ned mot 31 grader. Dette er ikke et nøyaktig, vitenskapelig kontrollert forsøk, men det kan tjene som en illustrasjon på sparedusjens virkemåte sammenlignet med en vanlig dusj.
Når en sparedusj skal vurderes som enøk tiltak må vi forutsette at den skal ha de samme funksjonelle egenskapene som en vanlig dusj, at skitt, fett, flass og såperester vaskes vekk og gir like ren kropp. En temperaturforskjell på 4 grader er kanskje ikke mye, men for å kompensere for dette temperaturfallet må temperaturen på vannet, før det kommer ut av dusjhodet, økes mer enn 5 grader fordi kjøleeffekten blir sterkere jo varmere vannet er.
Sparedusjens kjøleeffekt kan derfor, basert på dette improviserte eksperimentet, øke energibehovet med så mye som 20 prosent. Den prosentvise forskjellen blir faktisk noe mindre om vinteren enn om sommeren fordi vannet om vinteren er kaldt og uansett må varmes opp flere grader enn om sommeren. Når sparedusjen gir mer vanndamp i luften kan også dette gi et marginalt økt energibehov fordi oppvarming av fuktig luft krever mer energi enn tørr luft. At vanndamp er en klimagass på linje med CO2 er et poeng jeg her velger å overse.
Om en sparedusj er mer effektiv enn en vanlig dusj for å skylle kroppen ren er et viktig spørsmål. Stort sett vil vannbehovet være proporsjonalt med kroppens overflate og varmt vann vasker mer effektivt enn kaldt vann. Man må sannsynligvis dusje noe lenger for å bli ren om man skifter til en sparedusj.
Sparedusjer blir fremstilt som viktige energisparetiltak og er det kanskje også i praksis. Men effekten av alle energisparetiltak må vurderes i en relevant brukssituasjon. Sammenligningen må forutsette samme varmekomfort. Hvis ikke sammenligner vi ulike energiformål og ulike velferdsnivå. Det er effekten av å bruke teknologien i sitt vanlige, normale bruksmiljø som må være avgjørende for om den er gunstig eller ikke. Vi må ikke glemme at formålet med å ta en dusj faktisk er å bli ren!
Jah – så sto jeg der i ”dimman” da. Sa politikeren med et litt skjevt smil. Han hadde dagen før blitt overlevert en gratis sparedusj som han egenhendig hadde montert og prøvd ut hjemme. Selv om han syntes det ble en litt pjuskete vask var det ikke verre enn at han ville fortsette med sparedusj. Om ikke annet for å kunne leve med en god politisk samvittighet og svare både ærlig og riktig om han møtte en journalist med sparedusjer som spesialfelt.
Andre kronikker med et snev av humor:
Tesla og traktor – hånd i hand
En nasjonaldag for vannkraften?
En kontrafaktisk historie om energiloven
Frykten for at den frie energien forsvinner
Kraftbransjens sponsing av idrett – veldedighet eller markedsføring?
Energipolitikken i vektløs tilstand
En liten orientering om internasjonal diplomatikk