ENERGIPOLITISK.NO

Denne kronikken ble publisert i DN lørdag 23. januar 2019, undertegnet av både Svein Roar Brunborg og Bjørn o. Øiulfstad. Den vekket oppmerksomhet i flere media.

 

KrF har fått gjennomslag for å jevne ut nettleien for strøm. Sogn og Fjordane får lavere leie mens oslofolk må betale mer. Flertallsregjeringen skaper splittelse på landsbasis uten å gå inn i sakens kjerne. Nettleien er for høy for alle velgere!

Fjoråret skapte mye frustrasjon over høy nettleie. I høstens budsjett varslet Regjeringen utredning om å justere nettleien for forhold som de lokale nett ikke kan påvirke. Opinionspartiene krevde i høst at det må utredes flere modeller for utjevning av nettleien. Flere forhold ved nettleien må nå gis en politisk vurdering.

Strømkundene betaler så godt som alle kostnader i sitt lokale nett og andelen de betaler for sentralnettet har økt fra 40% i 1993 til snart 75%. Uten vesentlig økt nytte for strømkundene. Det dreier seg om et par tre milliarder årlig.

EU setter en øvre grense for kraftprodusentenes nettleie. Forsterking av nett som følge ny vind- og vannkraft må da betales av strømkundene. Strømkundene skal fram til 2035 subsidierer nye anlegg med 30-60 milliarder kroner uten å få eierskap.

Kommuner som eier strømnett mottar årlig utbytte fra nettselskapet. NVE har satt en ramme for nettleien som gir eierne rett til å belaste strømkundene med rente og avkastning på den kapital som er nedlagt i nettet. Logikken i ordningen er vanskelig å forstå. Strømkundene finansierer jo i realiteten all nettkapital gjennom nettleien.

Avskrivinger betalt over nettleien representerer den kapitalen som var nedlagt i nettet og påfører strømkundene egne kostnader. De får mindre renter på konto eller økte renter på lån. Avskrivinger betalt til nettselskapet må settes på rentebærende konto inntil nettet skal fornyes. Det er urimelig at strømkundene da i tillegg skal betale rentekostnader til den formelle netteier. Dobbeltregningen har vart i 15 år, summert opp til rundt 50 milliarder kroner inkludert rentes rente.

«Regnskapsfeilen» bryter med energilovens grunnprinsipp om at kraftsektoren skal utvikles på en samfunnsmessig måte. Strømkundenes private kostnader må da tas med i NVEs regnestykke når de setter rammen for nettleie i hvert nettselskap.

Vi har fått et funksjonelt skille mellom nett og produksjon. Regjeringen bør nå tørre å ta et skritt videre. Lokale strømkunder betaler alle kostnadene for sitt lokale nett og bør da også eie nettet!