Tag Archives: AMS

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

NVE snubler baklengs inn i fortiden!

NVE vil endre energilovens forskrifter og la «strømleverandører» overtar noe av nettets oppgaver. Det bryter med energilovens intensjon. Energiloven skulle sikre kraftinvesteringer styrt av markedspris. Vanlige strømkunder fikk markedsadgang slik at forbruket kunne tilpasses samme priser. Nettet fikk et fysisk leveringsansvar. Alt høsten 1988 så vi behovet for fornyet måleteknologi. Nøytral infrastruktur var en absolutt forutsetning for markedet. NVEs monopolkontroll ble nøytralitetsvakt. Strømleverandører dukket opp først et par år etter loven. De tok en finansiell risiko knyttet til ulik målehyppighet

Kommentar til Høringsnotat fra NVE: «Forslag til endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester»

Dette er min kommentar til NVEs høring om forslag til “avregningsforskrift”. Min bakgrunn for å avgi en høringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i årene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og bør ikke gjennomføres uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det bør også foretas en vurdering

Se deg tilbake og se hvor du står, før du går videre!

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år

Energipolitikk er mer enn energipolitikk.

Publisert i ENERGI August 2013   Etter 8 rødgrønne år tyder mye på at borgerlige overtar. Men endres energipolitikken? Energipolitikk er ikke bare mål om grønne kWh, men må bygge på partienes tanker om markedets rolle, planøkonomi, statsstyring, rolle- og ansvarsfordeling. Og hvordan forvalte miljøverdier?   Venstresiden vil at planer, stordrift og teknokrati skal gi effektivitet. Kraftselskaper brukes som redskap for å gjennomføre politisk korrekte, strategiske satsinger. Kraftselskapene sitter på store verdier i form av grunnrente og kan klare dette

Kan Eivind Reiten få kraftmarkedet på rett spor? Igjen?

Publisert i ENERGI – juni 2013   Reiten leder et utvalg som gir OED råd om organisering av nettvirksomhet. En viktig oppgave. Bygging av nettanlegg er konfliktfylt. Ikke bare monstermaster. Tidsnød velter ulempene over på verneverdig natur. Effektproblemer når plattformer elektrifiseres hindrer næringslivet å foredle strøm til eksportprodukter. Nettleie kan overstige strømprisen og tære på strømbrukeres tillit.   En energilov ble lagt fram våren 1989 i et sosialdemokratisk spor hvor nettselskapene hadde styring og forbrukerne var leilendinger. Reiten overtok som

AMS = Altfor Mye Surr

Publisert i ENERGI – April 2013   Sendrektighet er en offentlig dyd. OED ber NVE om nok en gang å utsette innføringen av AMS – med ytterligere 2 år.   En skandale? Sommel? Motvilje? Eller har det beste blitt det godes fiende? Jeg lar det ligge. Ugjort er nå engang ugjort.   Da vi etablerte kraftmarkedet i 1990 var vi fremst i verden til å la markedet bringe fram tiltak som gir en tilstrekkelig, sikker og rasjonell strømforsyning. De første

Fremtidens nettstrategi – markedstenkning på steinaldernivå?

April 2013   I en tid da ny teknologi bombarderer oss med et vell av muligheter lager OED en nettstrategi ved å flytte noen gamle stoler i Melding til Stortinget nr 14 (2011-12)   Det er positive ting i meldingen. Departementet har tatt inn over seg kritikken i saken om monstermastene i Hardanger. Det stilles sterkere krav til faglig grundighet og elementene i den samfunnsøkonomiske analysen er tydeligere tegnet. Kraftnettet har fått sin Samlet Plan.   Det er et viktig

Det energipolitiske året 2012 – en bekym-ringsmelding

November 2012   2012 var året da ordet marked hadde fremgang mens politikken gikk motsatt vei.   Myndighetene påla forbrukerne kjøpsplikt for grønne sertifikater fra 1. Januar 2012 og fratok kraftmarkedet kontroll over utbygging av vannkraft. Markedsuret ble stilt tilbake til tiden før energiloven.   2012 var året da Statnett viste vilje til forbrukermedvirkning og helhetlig planlegging mens myndighetene ville avgjøre nettkonsesjoner i et lukket ekspertforum.   2012 var året da NVE jobbet for at informasjon fra AMS skal legges

« Older Entries