Tag Archives: energilov

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

Energimeldingen 2016 må sette fordelingspolitikk i fokus!

Da Stortinget vedtok energiloven våren 1990 tenkte vi: «endelig slipper vi å skrive energimeldinger». Før ble kraftbehov basert på prognoser av ymse kvalitet. Nå skulle utbyggere og forbrukere vurdere lønnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok miljøhensyn. Men slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. Ifølge Miljødirektoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet. 3 år tok det å lage «Samlet Plan» på 80-tallet. «Samlet Plan for vindkraft» burde

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

NVE snubler baklengs inn i fortiden!

NVE vil endre energilovens forskrifter og la «strømleverandører» overtar noe av nettets oppgaver. Det bryter med energilovens intensjon. Energiloven skulle sikre kraftinvesteringer styrt av markedspris. Vanlige strømkunder fikk markedsadgang slik at forbruket kunne tilpasses samme priser. Nettet fikk et fysisk leveringsansvar. Alt høsten 1988 så vi behovet for fornyet måleteknologi. Nøytral infrastruktur var en absolutt forutsetning for markedet. NVEs monopolkontroll ble nøytralitetsvakt. Strømleverandører dukket opp først et par år etter loven. De tok en finansiell risiko knyttet til ulik målehyppighet

Kommentar til Høringsnotat fra NVE: «Forslag til endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester»

Dette er min kommentar til NVEs høring om forslag til “avregningsforskrift”. Min bakgrunn for å avgi en høringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i årene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og bør ikke gjennomføres uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det bør også foretas en vurdering

Se deg tilbake og se hvor du står, før du går videre!

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år

Kan Eivind Reiten få kraftmarkedet på rett spor? Igjen?

Publisert i ENERGI – juni 2013   Reiten leder et utvalg som gir OED råd om organisering av nettvirksomhet. En viktig oppgave. Bygging av nettanlegg er konfliktfylt. Ikke bare monstermaster. Tidsnød velter ulempene over på verneverdig natur. Effektproblemer når plattformer elektrifiseres hindrer næringslivet å foredle strøm til eksportprodukter. Nettleie kan overstige strømprisen og tære på strømbrukeres tillit.   En energilov ble lagt fram våren 1989 i et sosialdemokratisk spor hvor nettselskapene hadde styring og forbrukerne var leilendinger. Reiten overtok som

En kontrafaktisk historie om energiloven

Publisert i Energi – november 2011   Kontrafaktisk historieskriving er en sjanger innen historiefaget – en treningsleir for historisk analyse. Hva ville skjedd om hendelser hadde fått et annet utfall? Et slag ble vunnet istedenfor tapt. Hva om vi tok andre valg ved innføringen av energiloven?   Lovparagrafer gir en ramme. Lovproposisjonens tekst styrer lovens praksis i ønsket retning. Retningen var først preget av sosialdemokratiske tanker om effektivitet gjennom stordrift. En borgerlig regjering tenkte mangfold og konkurranse. NVE skulle kontrollere

På tide å snekre energiloven helt ferdig?

Publisert i ENERGI – desember 2010   1. januar er det 20 år siden energiloven trådte i kraft. Den har passert både pubertet og myndighetsalder, men er fortsatt ikke helt voksen. Loven praktiseres med svakheter som må rettes opp for at den skal fungere etter intensjonene.   Et av energilovens viktigste formål var å skille konkurranse fra naturlige monopoler og gjennom dette sikre at kraftprisene gjenspeiler faktiske kostnader. Jeg har tre eksempler på at disse prinsippene ikke er konsekvent gjennomført

20 år med marked og energilov

Publisert i ENERGI – desember 2008   Bladet ENERGI kom ut med sitt første nummer i samme måned som statsråd Arne Øyen ga klarsignal til å starte arbeidet med energiloven. Bladet kom inn i den offentlige debatten samtidig med et tidsskifte i energiforsyningen. Nytt tankegods dukket opp i stortingsdokumenter, forskningsrapporter og debatter i fag- og dagspresse. Debatten endret en samfunnssektor som med rette blir sett på som en grunnleggende forutsetning for all økonomisk og sosial virksomhet. Ved et 20 års

« Older Entries