Tag Archives: grunnrente

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

Energimeldingen 2016 må sette fordelingspolitikk i fokus!

Da Stortinget vedtok energiloven våren 1990 tenkte vi: «endelig slipper vi å skrive energimeldinger». Før ble kraftbehov basert på prognoser av ymse kvalitet. Nå skulle utbyggere og forbrukere vurdere lønnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok miljøhensyn. Men slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. Ifølge Miljødirektoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet. 3 år tok det å lage «Samlet Plan» på 80-tallet. «Samlet Plan for vindkraft» burde

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak

Publisert i Europower oktober 2014 Grønne sertifikater er et tiltak Norge har iverksatt for å oppfylle EUs administrative mål for satsing på fornybar energi og bedret leveringssikkerhet for strøm. I Norge er det blitt en hovedsatsing i en uklar klimastrategi. EUs mål for enkeltland tar utgangspunkt i landenes BnP, uavhengig av hvor mye fornybar energi de allerede har, hvor mye de kan bygge ut eller miljøkonsekvenser landet påføres. Norges mål er derfor ikke basert på en kostnad-nyttevurdering – verken for

Arvesølvet behandles som skrapjern?

Vannkraften har fra naturens hånd et potensial for økonomisk avkastning langt over annen næringsvirksomhet. For å kunne se om kraftkonsern får fram verdiene i «arvesølvet» må vi skille mellom de virksomheter hvor lønnsomhet påvirkes av de ansatte og på den annen side forvaltningen av de inntektene vi får i tillegg når norsk natur gir billige utbygginger. Vannmagasinene samler vann fra snøsmelting og høstregn for å dekke vinterens strømbruk til oppvarming, industri og andre formål. Verdien av vannet, målt med prisene

En nasjonaldag for vannkraften?

Publisert i ENERGI – juni 2012   På tvers av krangel om elektrisitetspriser, monstermaster og neddemmet natur er vi alle enige om at vannkraften er en viktig nasjonal ressurs. Den har skapt store verdier for landet, gitt oss et forsprang i utviklingen mot et moderne samfunn lenge før oljen kom.   Men spør du vanlige folk hvor mye vann som går med for å lage en kWh får du mange gale svar. De færreste har et klart bilde av kreftene

Kraftprodusentene må betale mer i nettleie!

Publisert i ENERGI – februar 2012   I desember hadde jeg en ”kontrafaktisk” historie om energiloven. Kronikken hadde en uhøytidelig julestemning, men handlet egentlig om et alvorlig økonomisk spørsmål -hvem skal finansiere kraftnettet?   Før energiloven hadde energiverkene oppdekkingsplikt og budsjettbalanse basert på selvkost. Samlede kostnader i nett og produksjon lå til grunn for prisen. Kraftverk med lave kostnader bidro til lavere pris enn hva det kostet å bygge nye kraftverk. Det ga for lite enøk, for stor etterspørsel og

En kontrafaktisk historie om energiloven

Publisert i Energi – november 2011   Kontrafaktisk historieskriving er en sjanger innen historiefaget – en treningsleir for historisk analyse. Hva ville skjedd om hendelser hadde fått et annet utfall? Et slag ble vunnet istedenfor tapt. Hva om vi tok andre valg ved innføringen av energiloven?   Lovparagrafer gir en ramme. Lovproposisjonens tekst styrer lovens praksis i ønsket retning. Retningen var først preget av sosialdemokratiske tanker om effektivitet gjennom stordrift. En borgerlig regjering tenkte mangfold og konkurranse. NVE skulle kontrollere