Tag Archives: infrastruktur

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

Hvem sørger for strøm ut av stikkontakten?

Kronikk i bladet Europower utgave 10, september 2015 En «strømleverandør» påstår i en reklame at han leverer strøm ut av stikkontakten. Forbrukerrådet, OED eller NVE må stanse bruk av slik feilaktig markedsføring. Strømmarkedet er et selvbetjeningssystem. Forbrukeren bestemmer selv sitt fysiske uttak uten at «strømleverandøren» får beskjed om at lys slås på, mat stekes eller panelovnen skrus på. Nettselskapet sørger for kontinuerlig fysisk kontakt med produsentene og har leveringsplikt nedfelt i energiloven. Strømleverandørene avtaler bare hvilken pris du skal betale. De

NVE snubler baklengs inn i fortiden!

NVE vil endre energilovens forskrifter og la «strømleverandører» overtar noe av nettets oppgaver. Det bryter med energilovens intensjon. Energiloven skulle sikre kraftinvesteringer styrt av markedspris. Vanlige strømkunder fikk markedsadgang slik at forbruket kunne tilpasses samme priser. Nettet fikk et fysisk leveringsansvar. Alt høsten 1988 så vi behovet for fornyet måleteknologi. Nøytral infrastruktur var en absolutt forutsetning for markedet. NVEs monopolkontroll ble nøytralitetsvakt. Strømleverandører dukket opp først et par år etter loven. De tok en finansiell risiko knyttet til ulik målehyppighet

Et distriktsfiendtlig strømforslag?

I Dagbladet 29.12 hadde Kommunenes Sentralforbund en kronikk om et forslaget til organisering av strømnettet som i våres ble foreslått av et utvalg nedsatt av OED. KS er kritisk til at strømnettet skal organiseres i egne selskap adskilt fra produksjon av strøm. For små selskap gir dette en fordyrende oppstykking av forretningsmessig virksomhet. Jeg deler KS sin bekymring om fremtiden til små energiselskaper, men på andre premisser. Forslaget om organisering er egentlig en oppfølging av intensjonen i energiloven fra 1990,

Se deg tilbake og se hvor du står, før du går videre!

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år

Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?

Dagens næringsliv 21. oktober. Spetalen raser mens kraftbransjen jubler for nye kabler. Det dreier seg om verdien av vannkraften. Men hvem betaler og hvem får gevinst? Kablene er siste sving i en runddans som startet for en 10 år siden. EU laget et direktiv som påla landene økt produksjon av fornybar energi. Veike politikere og embetsverk godtok at Norge – landet som allerede er bygget med fornybar energi – skulle bygge ut mer enn alle andre. Vi hang oss på

ET EGET DEPARTEMENT FOR INFRASTRUKTUR?

FrP har indikert at politisk ansvar for infrastruktur bør samles i ett departement. Hvis dette gir bedre prising, drift og utvikling av ulike typer infrastruktur er ideen god. FrP erkjenner at infrastruktur er viktig for landets økonomi og må underlegges gode fellesprinsipper. Veitransport og strømnett er aktuelle kandidater. Infrastruktur må ikke bli flaskehals for økonomien. Kostnaden for infrastruktur er liten i forhold til verdiskapningen i næringene den betjener. Veitransport illustrerer dette. Bilene som frakter fisk til utlandet betaler veiavgift og

Forretning eller fordeling?

Publisert i ENERGI – oktober 2011   ..er tittelen på en bok om reformer av offentlige nettverktjenester. Kraftmarkedsreformen behandles side om side med reformer innen post, tele, jernbane og vei. Boken er mer generell enn grundig, men nyttig.   Beskrivelsen av den historiske bakgrunnen for kraftmarkedsreformen har noen hvite felt. Det er riktig at mange faktorer spilte sammen, også rene tilfeldigheter. Boken forankrer reformprosessen i en internasjonal trend. Hermansenutvalget, NOU 1985:9 ”En bedre organisert stat” får sin velfortjente plass. I

Tetposisjon i klimaarbeidet?

Publisert i ENERGI -juni 2009   Energibedriftenes Landsforening har utarbeidet klimarapporten ”Den grønne ledertrøya”. Rapporten gir en analyse av hvordan en kraftfull klimapolitikk vil påvirke energisektoren og bransjens utfordringer.   Det er litt uklart hvem som er målgruppe for rapporten. Om den skal gi medlemsbedriftene retningen på egne utfordringer? Om den er et budskap til myndighetene om utfordringene i energisektoren og hva myndighetene kan forvente av bransjen? Eller om den er et budskap til allmennheten for å skape et klimapositivt