Tag Archives: kraftmarked

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

Hvem sørger for strøm ut av stikkontakten?

Kronikk i bladet Europower utgave 10, september 2015 En «strømleverandør» påstår i en reklame at han leverer strøm ut av stikkontakten. Forbrukerrådet, OED eller NVE må stanse bruk av slik feilaktig markedsføring. Strømmarkedet er et selvbetjeningssystem. Forbrukeren bestemmer selv sitt fysiske uttak uten at «strømleverandøren» får beskjed om at lys slås på, mat stekes eller panelovnen skrus på. Nettselskapet sørger for kontinuerlig fysisk kontakt med produsentene og har leveringsplikt nedfelt i energiloven. Strømleverandørene avtaler bare hvilken pris du skal betale. De

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Kommentar til Høringsnotat fra NVE: «Forslag til endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester»

Dette er min kommentar til NVEs høring om forslag til “avregningsforskrift”. Min bakgrunn for å avgi en høringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i årene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og bør ikke gjennomføres uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det bør også foretas en vurdering

Et distriktsfiendtlig strømforslag?

I Dagbladet 29.12 hadde Kommunenes Sentralforbund en kronikk om et forslaget til organisering av strømnettet som i våres ble foreslått av et utvalg nedsatt av OED. KS er kritisk til at strømnettet skal organiseres i egne selskap adskilt fra produksjon av strøm. For små selskap gir dette en fordyrende oppstykking av forretningsmessig virksomhet. Jeg deler KS sin bekymring om fremtiden til små energiselskaper, men på andre premisser. Forslaget om organisering er egentlig en oppfølging av intensjonen i energiloven fra 1990,

Se deg tilbake og se hvor du står, før du går videre!

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år

Er energilovens markedstenkning på retur

Publisert i ENERGI – mai 2012)   Det er en lang tvistegrense mellom miljø og energi. Klimapolitikken er en nær slektning av miljøpolitisk planøkonomi. Kraftmarkedet har såvidt passert myndighetsalder – men preges alt av svekket evne til nytenkning. Planøkonomien erobrer stadig nytt land.   Trine Skei Grande vil at OED og MD skal samles i ett stort superdepartement. Men vil det liberale tankegodset – grunnfjellet i både Venstre og i kraftmarkedet – overleve i et slikt departement?   Noen historiske

På tide å snekre energiloven helt ferdig?

Publisert i ENERGI – desember 2010   1. januar er det 20 år siden energiloven trådte i kraft. Den har passert både pubertet og myndighetsalder, men er fortsatt ikke helt voksen. Loven praktiseres med svakheter som må rettes opp for at den skal fungere etter intensjonene.   Et av energilovens viktigste formål var å skille konkurranse fra naturlige monopoler og gjennom dette sikre at kraftprisene gjenspeiler faktiske kostnader. Jeg har tre eksempler på at disse prinsippene ikke er konsekvent gjennomført

Mast eller kabel? Men hvor ble det av kraftmarkedet?

Publisert i ENERGI – august 2010 – nettutgaven   Kraftlinjene i Hardanger kan sammenlignes med Alta-saken fordi måten vi definerer en problemstilling på avgjør hvilken type alternativer vi fokuserer på.   Alta-saken dreide seg ikke primært om et vannkraftverk, men om forsyningssikkerheten i Finnmark. Overføring av kraft sydfra ble ikke vurdert selv om en slik løsning snart ville komme. Alta-saken ga støtet til en samlet plan for vassdrag for å sikre likeverdig fremdrift i alternative utbygginger. Senere fikk vi en

« Older Entries